Hopperstad stavkirke

På en liten haug i dalbunnen ved Vikøyri, omtrent en kilometer fra Sognefjorden, står en av de eldste stavkirkene i Norge. Hopperstad har tak over tak og dragehoder som Borgund, men inne skjuler den en baldakin over et sidealter som ikke har sitt like i noen annen norsk kirke.

Hvor gammel er Hopperstad stavkirke?

Årringsdatering av veggplankene, publisert i 2019, viser at tømmeret ble felt vinteren 1131/1132. Før det var kirken anslått til et sted mellom 1125 og 1250. Med den nye dateringen er Hopperstad nesten like gammel som Urnes, der det meste av tømmeret ble felt 1129–1132.

Kirken var heller ikke den første på stedet. Under restaureringen på 1880-tallet fant arkitekt Peter Andreas Blix spor etter en eldre stavkirke på samme tomt, trolig fra andre halvdel av 1000-tallet. Hopperstad var også et rikt sogn. Ifølge Store norske leksikon hørte det til de rikeste i Sogn på midten av 1300-tallet.

Slik er kirken bygd

Hopperstad er en stavkirke med hevet midtrom: et høyt midtrom båret av frittstående staver, omgitt av lavere sideskip. Koret ender i en apsis, og en lav svalgang går rundt hele kirken. Portalene er skåret med drager og ranker i den stilen som kalles Sogn–Valdres-typen, og Hopperstad har et av de eldste bevarte eksemplene på den.

Baldakinen – en liten kirke inne i kirken

Det mest særpregede i Hopperstad er baldakinen over sidealteret på nordsiden. Den ser ut som et lite hus: et saltak over et hvelvet tak, festet til veggen på tre sider og båret av en frittstående søyle på den fjerde. Gavlen er rikt utskåret, og fire hoder pryder den: Kristus med glorie, en konge og en dronning med krone, og et munkehode.

Inne i hvelvet er det malt scener fra Jesu barndom, blant dem bebudelsen, fødselen og flukten til Egypt. Fortidsminneforeningen omtaler baldakinen som den eneste i sitt slag i Norge, og den regnes som en av de best bevarte i Norden. Dateringen er usikker: Store norske leksikon setter treskurden til første halvdel av 1200-tallet, mens maleriene trolig er fra slutten av 1200-tallet.

Runer og middelalderske risninger

Veggene er fulle av inskripsjoner og tegninger risset inn i middelalderen. Noen er fromme ønsker i runer, som en bønn om at Herren må hjelpe den som risset dem. Andre er bilder av menn og dyr, fisk, båter og bumerker. Slike risninger finnes i mange stavkirker og gir et sjeldent glimt av hvem som brukte kirkene.

Fra forfall til restaurering

Kirkeloven av 1851 krevde større kirker, og i 1877 fikk Vik en ny kirke. Stavkirken ble stående uten bruk og forfalt raskt. Fortidsminneforeningen kjøpte den i 1880 og har eid den siden.

Restaureringen ble ledet av Peter Andreas Blix fra 1885 til 1891, delvis betalt av hans egne penger. Han gjorde grundige oppmålinger og tok utgangspunkt i sporene i kirken, men der han manglet holdepunkter, brukte han Borgund som forbilde. Inventaret fra 1600-tallet ble fjernet, og veggene ble skrapt rene for maling. Resultatet er en kirke som ligner Borgund mer enn den trolig gjorde i middelalderen, men med en eldre og autentisk bærekonstruksjon.

Besøke Hopperstad stavkirke

Kirken ligger i Hopperstadvegen i Vik i Sogn, et kort stykke fra sentrum på Vikøyri. Den er åpen for besøkende i sommersesongen. Åpningstider og billetter finner du hos eieren, Fortidsminneforeningen.