Kongevegen over Filefjell: historie og turforslag

Over Filefjell, mellom Valdres og Lærdal, går en gammel kjøreveg med steinmurer og hårnålssvinger. Kongevegen fra 1790-årene regnes som den første vegen der man kunne kjøre med hest og vogn mellom Østlandet og Vestlandet, og i dag er den restaurert som en 100 kilometer lang turveg.

Hva er Kongevegen over Filefjell?

Kongevegen over Filefjell er den restaurerte, historiske hovedvegen mellom øst og vest over fjellovergangen, fra Kvamskleive i Vang i Valdres til Lærdalsøyri i Sogn. Hele ruten er rundt 100 kilometer, og omtrent halvparten følger den opprinnelige vegen fra 1790-årene eller den omlagte vegen fra 1840-årene. Resten følger andre stier og veger som binder de historiske partiene sammen.

Filefjell er vannskillet mellom Valdres og Lærdal. Dagens E16 krysser fjellet på 1013 meter over havet, mens den gamle kongevegen gikk over Murklopphøgda på om lag 1250 meter. Ruten er delt i tolv delstrekninger med egne start- og endepunkter og parkering, så du kan gå hele vegen eller bare én etappe.

Historien om Kongevegen

Folk har krysset Filefjell i tusenvis av år, og fjellovergangen var en av de viktigste forbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet lenge før det fantes noen kjøreveg. Allerede på midten av 1300-tallet fantes fjellstua Maristova, og ved Kyrkjestølane står ruinene av St. Thomaskyrkja fra middelalderen. Ifølge Store norske leksikon kan også Nystuen ha vokst fram av et sæluhus for reisende ved kirken.

Folk i Lærdal hadde siden 1563 særlige privilegier, blant annet fritak for skatter og militærtjeneste, mot at de holdt vegen ved like og fraktet kongens verdisaker over fjellet. Den første postruten over Filefjell ble opprettet i 1647.

Den kjørbare vegen kom i 1790-årene. Vegsjefene Christopher Hammer og Peder Anker sto bak, og arbeidet ble gjort av soldater, bønder og arbeidsfolk. I 1793 var vegen ferdig gjennom Lærdal og over fjellet. Den ble bygd etter franske prinsipper med rette linjer og bratte stigninger, ofte på høye steinmurer. Det ga en kort, men tung veg, og allerede i 1840-årene ble flere av de bratteste partiene lagt om.

Kong Sverre og Sverrestigen

Ved Vindhella går også en enda eldre sti, Sverrestigen. Ifølge lokal tradisjon brukte kong Sverre denne ruten i oktober 1177 for å gå rundt bøndene, som lå i bakhold ved hovedpasset. Fortellingen har gitt stien navnet, men den er tradisjon, ikke en sikker historisk opplysning.

Restaureringen og prisene

I 2009 startet Statens vegvesen arbeidet med å sette Kongevegen i stand som en sammenhengende kulturhistorisk turveg mellom Valdres og Lærdalsøyri. Murer ble reparert med tradisjonelle metoder, blant annet med hjelp fra sherpaer fra Nepal som kunne det gamle steinarbeidet. De mest verdifulle partiene, Vindhella, Galdane og strekningen Kyrkjestølen–Maristova, er med i Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger og vegrelaterte kulturminner.

Arbeidet har fått flere priser. Statens vegvesen ga strekningen Vakre vegers pris i 2014, og i 2017 fikk prosjektet EUs kulturarvpris, Europa Nostra-prisen, i kategorien bevaring. Det ble også en av årets Grand Prix-vinnere, valgt av en uavhengig jury, ifølge Europa Nostra.

Etappene på Kongevegen

Visit Kongevegen deler ruten i tolv delstrekninger. Tidene er veiledende og gjelder gåing. Den østligste, Kvamskleive i Vang, er en bratt veg fra 1808 med utsikt over Vangsmjøsa. Den var i bruk til 1862.

Høydepunktene underveis

Kyrkjestølen–Maristova: over fjellet

Høyfjellsstrekningen er den lengste og mest krevende av de klassiske etappene. Fra Kyrkjestølen stiger vegen rundt 300 høydemeter opp mot Murklopphøgda på om lag 1250 meter, med utsikt mot Hurrungane, før den går ned til Maristova på rundt 800 meter. Underveis kommer «Dei sju skuffelsar», sju bakker etter hverandre der de reisende gang på gang trodde de var på toppen. Nær høyeste punkt står Stiftstøtta, en marmorstøtte som markerte grensen mellom Akershus og Bergen stift. Denne delen av kongevegen var i bruk fra 1793 til 1843, da vegen ble lagt om gjennom Smeddalen.

Vindhellavegen og Borgund stavkirke

Vindhellavegen er den mest kjente delen. Her slynger vegen fra 1840-årene seg ned skaret i fire krappe svinger på høye steinmurer, med en stigning på rundt 1:5, mens den bratte kongevegen fra 1790-årene med stigning på 1:4 kan ses mellom svingene. Strekningen starter rundt 300 meter øst for Borgund stavkirke, så kirken og vegen er lett å kombinere.

Galdane: vegen langs elva

Gjennom Galdane gikk kongevegen fra 1790-årene på nordsiden av den trange dalen, et bratt og rasutsatt parti. I 1840-årene ble vegen flyttet til sørsiden over Seltåsen, blant annet fordi den gamle traseen var utsatt for is om vinteren. Underveis ligger Olavsklemma, en jettegryte skapt av elva, som sagnet knytter til Olav den hellige, og bakken Laukebergbakken, som Johannes Flintoe malte på 1800-tallet.

Planlegg turen

• Sesong: De lavere strekningene i Lærdal kan gås store deler av året. Over Filefjell er det som regel bart fra midten eller slutten av juni, og høyfjellet kan som regel gås til tidlig i oktober. Juli og august er høysesong.
• Hele vegen: Regn med tre til seks dager for alle 100 kilometerne. Det finnes overnatting langs store deler av ruten, og flere turpakker har bagasjetransport mellom overnattingsstedene.
• Kart: Det selges turkart over hele strekningen og over rundturene.
• Sykkel: Det finnes en egen sykkelrute på rundt 110 kilometer som bruker gamle E16 og bygdeveger parallelt med de vernede partiene. De originale vegstrekningene er sårbare kulturminner og ikke ment for sykkel.
• Hund og telt: Hund er velkommen, men følg båndtvangen. Telting følger vanlige regler etter allemannsretten, med minst 150 meter til nærmeste hus.
• Transport: Ifølge Visit Kongevegen kan du bruke ekspressbuss langs E16, lokalbuss og en egen Kongeveg-buss, i tillegg til drosje i Lærdal og Vang.

Oppdatert informasjon om forholdene, kart, overnatting og transport finner du hos Visit Kongevegen. Høyfjellsstrekningen er utsatt for vær, så sjekk værmeldingen og ta med klær for fjellet også om sommeren.