Sodd: trøndersodd med kjøttboller

Sodd er Trøndelags festmat: en klar kjøttkraft med terninger av kokt kjøtt og små, myke soddboller, servert med poteter, gulrøtter og flatbrød eller skjenning. Retten har vært båret fram i bryllup, barnedåp, konfirmasjoner og gravøl i generasjoner.

Hva er sodd?

Store norske leksikon beskriver sodd som en samlebetegnelse for retter med kraft som grunnlag, kokt på kjøtt eller fisk og gjerne med grønnsaker, gryn og poteter. Ordet kommer av norrønt sjóða, som betyr å koke. Ifølge Matprat skal sodden «syde», altså trekke stille uten å koke kraftig.

Det som skiller trøndersodden fra en vanlig suppe, er at delene kokes hver for seg. Kjøttet, soddbollene, potetene og gulrøttene lages separat og legges på tallerkenen eller i skålen før den varme kraften helles over. Tidligere ble sodd laget av konservert kjøtt, tørket, speket eller saltet. I dag brukes ferskt kjøtt av sau, lam og storfe.

Festmat for livets store dager

Sodd var lenge en søndagsrett som ble regnet som finere enn hverdagsmaten. Fra midten av 1800-tallet ble den fast festmat i Trøndelag, med Innherred som kjerneområde, og den ble servert i bryllup, ved barnedåp, til konfirmasjon og i begravelser. Ifølge NRK var sodd ikke en rett «alle» laget. Det var bygdekokkene som tok vare på kunnskapen langt ut på 1900-tallet, før slakterier og kjøttforretninger overtok mye av produksjonen.

I dag lager flere slakterier i Trøndelag sodd som selges ferdig, men mange lager den fortsatt selv fra bunnen.

Festsodd fra Trøndelag: beskyttet betegnelse

Sodd laget etter den gamle tradisjonen fra Innherred er beskyttet som geografisk betegnelse. Navnet «Festsodd fra Trøndelag» ble vernet ved forskrift av 17. oktober 2012, og ordningen setter sodden i samme kategori som andre beskyttede matprodukter. Produsentene som står bak, er samlet i Soddkokeran, der blant annet Inderøy Slakteri og Dullum Slakteri er med.

Soddbollene: små, myke og fine

Soddboller er ikke små kjøttkaker. Farsen kjøres svært fint, gjerne flere ganger gjennom kvernen eller lenge i maskin, og spes med mye kald fløte eller melk. Resultatet er luftige, nesten fløyelsmyke boller med smak av muskat og ingefær.

• Kjøttet: kvernet lam eller sau, gjerne blandet med storfe. Litt fett eller flesk gir saftigere boller.
• Rekkefølgen: kjøtt og salt kjøres først til farsen er seig, så kommer potetmel og krydder, og til slutt den kalde væsken, litt om gangen.
• Størrelsen: form små boller med en teskje og våt hånd. De skal trekke i kraften i 10–15 minutter.

Kraften og kjøttet

Kjøttet kokes i lettsaltet vann i rundt to timer, til det er mørt. Bog og lår av lam eller sau egner seg godt, og bein i gryten gir mer smak. Skum godt i starten, så blir kraften klar. Når kjøttet er ferdig, tas det opp, avkjøles og skjæres i små terninger, og kraften siles. Mange lar kraften kjølne slik at fettet stivner og kan tas av før servering.

Servering: skjenning, flatbrød og grønnsaker

Sodd serveres rykende varm i dype tallerkener med kokte poteter og gulrøtter. Store norske leksikon slår fast at flatbrød er fast følge til alle typer sodd. I Trøndelag er skjenning det klassiske valget, et tynt og søtlig bakverk i slekt med flatbrød og lefse.

Andre typer sodd

Sodd er ikke bare kjøttsodd. Langs kysten har kraft kokt på fisk vært like viktig, og Store norske leksikon trekker fram uersodd som en særlig verdsatt variant. Fiskesodd og kjøttsodd hører slik til samme familie som fiskesuppe. Flere retter fra samme tradisjon finner du i norsk tradisjonsmat.