Mat og tradisjon · Oppskrift
Sirupsnipper: tradisjonell julekake med mandel
Kort svar
Sirupsnipper lages av en deig av kremfløte, sirup, sukker, smør, hvetemel, natron og mildt krydder som pepper, ingefær, anis og kanel. Deigen hviler kaldt i minst fire timer, kjevles rundt to millimeter tynn og skjæres i ruter eller romber. Hver kake får en halv skållet mandel og stekes på 175 °C i rundt fem minutter. En porsjon gir omtrent hundre kaker.
Hopp til oppskriften ↓Innhold på siden
Sirupsnipper, også skrevet sirupssnipper, er tynne, sprø krydderkaker med en halv skållet mandel midt på. De skjæres i ruter eller romber, gjerne med takkete kant, og stekes bare noen få minutter. En porsjon gir rundt hundre kaker, så det er ikke rart at de har en fast plass i julekakeboksen.
Oppskrift
Sirupsnipper
Deigen hviler kaldt i minst 4 timer, gjerne over natten.
Ingredienser
Deig
Pynt
Slik gjør du
- Kok opp kremfløte, sirup og sukker. Ta kjelen av varmen, rør inn smøret og la blandingen avkjøles til den er lunken.
- Bland mel, krydder og natron og sikt det inn i sirupsblandingen. Arbeid deigen sammen til den er jevn.
- Dekk til deigen og la den hvile i kjøleskapet i minst 4 timer, gjerne over natten.
- Forvarm ovnen til 175 °C. Kjevle ut litt deig om gangen, ca. 2 mm tynn.
- Skjær deigen i ruter på ca. 5 x 5 cm eller i romber, gjerne med sporehjul. Legg kakene på brett med bakepapir.
- Pensle med lett pisket eggehvite og trykk en halv mandel ned midt på hver kake.
- Stek midt i ovnen i ca. 5 minutter, til kakene er gylne. Avkjøl på rist og oppbevar i tett boks.
Tine bruker lys sirup og tilsetter i tillegg ¾ ts hornsalt og ½ ts pepper.
Deigen: fløte, sirup og en natt i kjøleskapet
Sirupsnippedeigen lages på samme måte som mange andre sirupsdeiger. Fløte, sirup og sukker kokes opp, smøret smelter i den varme blandingen, og alt avkjøles til det er lunkent før mel, krydder og hevemiddel siktes inn. Matprat lar deigen hvile kaldt i minst fire timer, mens Tine anbefaler å la den stå til neste dag. Deigen er myk når den er nylaget, men stivner i kjøleskapet. Ikke elt inn mer mel for å gjøre den fast med en gang, det gir harde kaker.
Krydderet er mildt og fordelt på mange slag. Både Matprat og Tine bruker pepper, ingefær, anis og kanel i små mengder, og anisen skiller smaken tydelig fra vanlige pepperkaker. Sirupen kan være lys eller mørk: Matprat bruker mørk, Tine lys. Mørk sirup gir mørkere kaker og en mer karamellaktig smak.
| Matprat | Tine | NRK | |
|---|---|---|---|
| Væske og fett | 1,5 dl kremfløte, 100 g smør | 1,5 dl kremfløte, 100 g smør | 4 ss rømme, 120 g smør |
| Sirup og sukker | 150 g mørk sirup, 150 g sukker | 150 g lys sirup, 150 g sukker | 250 g sirup, 175 g sukker |
| Hvetemel | 450 g | 450 g | 500 g |
| Hevemiddel | ¾ ts natron | ¾ ts natron og ¾ ts hornsalt | Ikke oppgitt |
| Hvile | Minst 4 timer | Helst til neste dag | Over natten |
| Ovn | 175 °C, ca. 5 min | 175 °C, ca. 5 min | 170 °C varmluft, 7–8 min |
Kjevling og rombeform
Kjevle deigen så tynt du klarer, rundt to millimeter. Ta ut litt deig om gangen og la resten ligge kaldt, for deigen blir fort klissete i romtemperatur. Matprat skjærer kakene i ruter på 5 x 5 centimeter. Mange skjærer dem heller på skrå, slik at de blir romber, og Store norske leksikon beskriver nettopp romben med mandel som den tradisjonelle formen. Et sporehjul gir den takkete kanten mange forbinder med sirupsnipper, men en kniv eller pizzahjul fungerer like godt.
Navnet viser til formen. Bokmålsordboka forklarer «snipp» som den ytterste, smale delen av noe, og de spisse hjørnene på romben er trolig opphavet til ordet.
Mandelen som ikke faller av
Hver kake får en halv skållet mandel trykket lett ned i midten. Pensler du kakene med eggehvite først, sitter mandelen bedre og overflaten blir blank. NRKs oppskrift har et ekstra triks: kok mandlene i vann med et par spiseskjeer sukker i fire–fem minutter før de legges på. Sukkerlaget får dem til å feste seg og gir en fin glans.
Tips
Kjøper du hele mandler med skall, legger du dem i kokende vann i et par minutter, skyller dem i kaldt vann og klemmer dem ut av skallet. Del dem i to langs den naturlige skjøten mens de fortsatt er fuktige.
Steking: følg med de siste sekundene
Sirupsnipper stekes midt i ovnen på 175 °C i rundt fem minutter, til de er gylne. Fordi kakene er så tynne og sirupen brunes raskt, går det fort fra gyllen til for mørk. Bli stående ved ovnen det første brettet, og juster tiden etter det. Kakene er myke når de kommer ut og blir sprø når de avkjøles på rist.
Sirupsnipper eller pepperkaker – hva er forskjellen?
Store norske leksikon kaller sirupsnipper den norske varianten av pepperkaker. Begge er sprø krydderkaker med sirup, men de skiller seg på flere punkter.
| Sirupsnipper | Pepperkaker | |
|---|---|---|
| Væske i deigen | Fløte eller rømme, vanligvis uten egg | Egg |
| Krydder | Mildt: pepper, ingefær, anis og kanel | Kraftigere: pepper, ingefær, kanel og nellik |
| Tykkelse | Ca. 2 mm | Ca. 3 mm |
| Form | Ruter eller romber, ofte med takkete kant | Figurer stukket ut med form |
| Pynt | Halv skållet mandel | Ofte hvit melisglasur |
| Steketid ved 175 °C | Ca. 5 minutter | 9–10 minutter |
Pepperkakene har den lengste historien i Norge. Leksikonet viser til en kilde fra 1650-årene om import av 200 tønner pepperkaker fra Tyskland. Sirupsnippene er yngre. I Hanna Winsnes' kokebok fra 1845 finnes en oppskrift hun kalte «Brune Kager No 1», som ifølge Lokalhistoriewiki ligner dagens sirupsnipper til forveksling.
Historien: en kake fra komfyrens tid
Som de fleste ovnsbakte julekakene ble sirupsnippene allemannseie først da støpejernskomfyren med stekeovn kom inn i vanlige hjem. Toten er et godt eksempel: ifølge Lokalhistoriewiki fantes det bare én komfyr på Østre Toten i 1846, og først i 1870-årene hadde de fleste gårdene der fått komfyr. Samtidig ble sukker og hvetemel lettere å få tak i. I dag hører sirupsnipper til blant de sju slag julekaker som oftest nevnes, sammen med blant annet berlinerkranser, smultringer og krumkaker.
Oppbevaring
La kakene bli helt kalde, og oppbevar dem i en tett metallboks på et tørt sted. Da holder de seg sprø rundt en måned, og de kan bakes tidlig i advent. Tine nevner også fryseboks. Blir kakene myke, har de trukket fukt, og et par minutter i ovnen på lav varme kan gjøre dem sprø igjen.
Spørsmål og svar
Hvorfor faller mandlene av sirupsnippene?
Mandelen trenger noe å feste seg til. Pensle kakene med lett pisket eggehvite før mandelen legges på, og trykk den godt ned i deigen. NRKs oppskrift koker også mandlene noen minutter i vann med litt sukker, slik at sukkerlaget fungerer som lim. Mandler som er tørre og kalde, sitter dårligere enn mandler som er nyskållet og litt fuktige.
Skal man bruke lys eller mørk sirup i sirupsnipper?
Begge deler brukes i etablerte oppskrifter. Matprat bruker mørk sirup, Tine lys. Mørk sirup gir mørkere kaker og en mer karamellaktig, litt bitter smak, mens lys sirup gir lysere kaker der krydderet kommer tydeligere fram. Mengden er den samme, 150 gram, så du kan velge etter smak eller det du har i skapet.
Hvorfor blir sirupsnippene mine harde i stedet for sprø?
Som regel er deigen kjevlet for tykt, eller det er eltet inn for mye mel for å gjøre den lettere å håndtere. Sirupsnipper skal være rundt to millimeter tynne. La heller deigen hvile lenger i kjøleskapet så den blir fast av seg selv. Kakene er også myke når de kommer ut av ovnen og blir sprø først når de er avkjølt.
Hvor lenge holder sirupsnipper seg?
Sirupsnipper er tørre, sprø kaker som holder seg rundt en måned i en tett metallboks på et tørt, kjølig sted. Hold dem unna myke kaker, som avgir fukt. Tine nevner at de også kan oppbevares i fryseboks. De kan derfor gjerne bakes blant de første sortene i advent.
Kilder
- Sirupsnipper – Matprat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt)
- Sirupsnipper – TINE
- Sirupssnipper – NRK
- pepperkaker – Store norske leksikon
- Julebakstens historie – Lokalhistoriewiki
- snipp – Bokmålsordboka (Språkrådet og Universitetet i Bergen)
Mer om mat og tradisjon
Lussekatter: oppskrift og tradisjonen på luciadagen
Saftige lussekatter med safran eller gurkemeie, formene med egne navn, steketider – og historien fra svenske herregårder til norske luciatog.
De sju slag: tradisjonelle norske julekaker
Krumkaker, goro, sandkaker, berlinerkranser og de andre klassikerne – hva «sju slag» betyr, hvor kakene kommer fra og hvordan de oppbevares.
Krumkaker: oppskrift og teknikk for sprø kaker
Klassisk krumkakerøre med like deler sukker, smør og mel, tips til jernet og rullingen, feilsøking, glutenfri variant og historien bak jernkakene.
Berlinerkranser: oppskrift på den klassiske julekaken
Den klassiske julekaken med kokte eggeplommer og perlesukker: oppskrift, forming av kransene, feilsøking og historien om navnet.
Pepperkaker: oppskrift, glasur og pepperkakebyen
Klassisk pepperkakedeig, steking og melisglasur, slik setter du sammen et pepperkakehus – og historien fra tyske honningkaker til Pepperkakebyen i Be…
Smultringer: gammeldags oppskrift
Smultringer med hornsalt, kardemomme og sitron: deigen, riktig temperatur i fettet, sikker frityrsteking, frysing og historien om smultbaksten.