Lussekatter: oppskrift og tradisjonen på luciadagen

Lussekatter er gule, spiralformede gjærboller med safran og rosiner, og de bakes til luciadagen 13. desember. Deigen er en vanlig søt gjærdeig. Det som gjør bollene til lussekatter, er safranen, formen og tradisjonen de hører til.

Safran eller gurkemeie: hvor mye trenger du?

Safranen gir lussekattene den gule fargen og en særegen, krydret smak. Mengden varierer mye mellom oppskriftene. Opplysningskontoret for brød og korn og Matprat bruker bare 0,25 gram safran til cirka 30 boller, mens Tine bruker 1 gram safran og en halv teskje gurkemeie til 20 boller. Mer safran gir sterkere farge og tydeligere smak.

Safran er svært dyrt, og derfor farger mange deigen med gurkemeie i stedet, helt eller delvis. Gurkemeie gir gul farge, men ikke safransmaken. Safranen løses i melken før den blandes med melet. Tine anbefaler å la melken stå i noen minutter til den har blitt gul.

Deigen: myk, smidig og godt eltet

Lussekattdeigen lages som annen søt gjærdeig. Melk og egg skal være romtemperert eller lunket til 25–30 °C før gjæren røres ut. Elt deigen i 5–10 minutter til den samler seg, tilsett romtemperert smør i terninger og elt i cirka 10 minutter til. Deigen er klar når den er blank og elastisk og kan strekkes uten å revne. La den heve tildekket på et lunt sted til dobbel størrelse, rundt 1–1,5 time.

Hold gjerne igjen en desiliter mel og tilsett den bare hvis deigen er svært klissete. En litt myk deig gir saftige boller, mens for mye mel gir tørre lussekatter. Tine har også en variant med vaniljekesam i deigen for ekstra saftige boller, og Tines grunnoppskrift har litt kardemomme i tillegg til safranen.

Forming: S-form, luciakrone og prestens hår

Del den hevede deigen i 20–30 emner og trill dem til tynne, fingertykke pølser. Den vanligste formen er en S der begge endene rulles inn til spiraler, med en rosin midt i hver spiral. Ifølge Store norske leksikon er spiralen et gammelt symbol på liv og sol, og safranens gule farge har på samme måte vært knyttet til sol og lys.

Det finnes mange andre former, ofte med én eller to slynger, og flere har egne navn: luciakrone, kirkedør, gutt, fugl, prestens hår, gullvogn, stjerne, lilje og julegalt. I enkelte oppskrifter pyntes bollene med mandler og sukat i tillegg til rosiner. Tine oppfordrer til å la fantasien styre formene.

Etterheving, pensling og steking

Legg de formede bollene på et stekebrett med bakepapir og la dem etterheve under et klede i 15–20 minutter. Pensle med sammenvispet egg rett før de går inn i ovnen. Lussekatter er små og tynne og trenger kort tid på høy varme. Ta dem ut når de er lyst gylne, ellers blir de tørre.

Avkjøl lussekattene på rist. Ifølge Tine smaker de aller best litt lunkne.

Hvorfor spiser vi lussekatter på luciadagen?

Bakverket har røtter i søte safranbrød fra Nederland og Nord-Tyskland. I Sverige har eldre navn som dyvelskatt og djevelskatt vært brukt, og de knyttes til folketroen om at bakverket skulle beskytte mot onde makter. Opplysningskontoret for brød og korn forteller om en tysk forestilling fra 1600-tallet der djevelen i katteham straffet uskikkelige barn, og den «lysende» safranen skulle holde mørket unna. Selve luciaskikken, med en hvitkledd pike med lys i håret som serverte kaffe og bakverk tidlig om morgenen, oppsto på svenske herregårder tidlig på 1800-tallet og var blitt allmenn i Sverige rundt 1900. Navnet lussekatt dukket opp mot slutten av 1800-tallet.

Til Norge kom skikken på slutten av 1950-tallet. Den eldste norske lussekattoppskriften i Nasjonalbibliotekets digitale samlinger står i Vera Mollands bok Helg og høytid i hjemmet fra 1959. Der står det at safran kunne kjøpes på apoteket. Lussekattene ble raskt knyttet til luciatogene i barnehager og skoler, der luciapiker og stjernegutter går i tog med lys før det blir servert boller.

Datoen har også en eldre norsk side. Natten til 13. desember var lussinatten, da vetten Lussi ifølge folketroen var på ferde og passet på at juleforberedelsene var i rute. Les mer om vettene og de andre skikkelsene i norsk folketro. I dag har omtrent én av fem nordmenn som tradisjon å bake lussekatter hjemme før jul, ifølge Store norske leksikon.

Servering og annen førjulsbakst

Lussekatter serveres gjerne med kaffe eller gløgg etter luciatoget, og de passer godt på bordet gjennom hele adventstiden. Bruker du den samme gjærdeigen uten safran, kan du lage kanelboller eller skoleboller. Andre klassikere i førjulsbaksten er pepperkaker og julekakene i oversikten over de sju slag.