Skapelsesmyten: Ymer, Ask og Embla

I begynnelsen var det verken sand eller sjø, jord eller himmel, bare et gapende tomrom. Slik begynner volvens fortelling i Voluspå, og derfra bygger de norrøne kildene opp en skapelsesmyte der verden blir laget av kroppen til en drept kjempe, og de første menneskene av to trestammer på en strand.

Ginnungagap: tomrommet mellom is og ild

Snorre Sturlason forteller skapelsen mest utførlig i Gylvaginning, skrevet rundt 1220. Før jorden ble skapt, fantes Ginnungagap, et stort tomrom. I nord lå Nivlheim, en verden av tåke og kulde, med kilden Hvergelme. Derfra rant elvene Elivåger, fulle av gift, og når de kom langt nok fra kilden, frøs de til is, og dampen frøs til rim som fylte den nordlige delen av gapet. I sør lå Muspellsheim, lys og brennende varm, voktet av ildjotnen Surt med et flammende sverd.

Mellom de to var Ginnungagap stille som luft uten vind. Der rimet fra nord møtte varmen fra sør, begynte det å smelte og dryppe, og av dråpene ble det liv.

Yme og kua Audhumla

Det første vesenet som ble til, var urjotnen Yme, også skrevet Ymer (norrønt Ymir). Rimtussene kalte ham Aurgelme. Snorre gjør det klart at Yme ikke var noen gud, men ond, slik hele slekten hans var. Mens han sov, svettet han, og under venstre arm vokste det fram en mann og en kvinne. Den ene foten hans fikk en sønn med den andre. Slik kom rimtussenes slekt til verden.

Av rimet ble også kua Audhumla til. Fra juret hennes rant fire elver av melk, og av den levde Yme. Audhumla selv slikket på de salte rimsteinene. Første kveld kom det fram hår av steinen, andre dag et hode, og tredje dag en hel mann. Han het Bure, og han var vakker, stor og mektig. Bures sønn Bor giftet seg med Bestla, datter av jotnen Boltorn, og de fikk tre sønner: Odin, Vile og Ve.

Drapet på Yme og blodflommen

Bors sønner drepte Yme. Det rant så mye blod fra sårene at hele rimtussenes slekt druknet, unntatt én, Bergelme, som kom seg opp på en lúðr sammen med kona si og overlevde. Hva slags gjenstand det var, er usikkert, men fra de to kom en ny slekt av jotner. Gudene er selv i slekt med jotnene, for Odins mor Bestla er jotnedatter.

Verden av Ymes kropp

Brødrene bar kroppen ut midt i Ginnungagap og laget verden av den. Det samme bildet går igjen i eddadiktene Vavtrudnesmål og Grimnesmål, så det er ikke Snorres egen oppfinnelse.

Gnister fra Muspellsheim satte gudene på himmelen for å lyse opp himmel og jord, og de ga dem faste baner. Fra da av kunne man skille dag og natt og telle år. Dvergene vokste fram som makk i Ymes kjøtt og fikk forstand og menneskeskikkelse av gudene. Jotnene fikk land ved havet ytterst, mens Midgard lå innenfor muren. Hvordan resten av universet henger sammen, kan du lese i artikkelen om de ni verdenene.

Ask og Embla: de første menneskene

Da verden var på plass, gikk Bors sønner langs stranden og fant to trær. De tok dem opp og laget mennesker av dem. Mannen het Ask, kvinnen Embla, og fra dem stammer alle mennesker som bor i Midgard. Ifølge Snorre ga gudene dem også klær og navn.

Voluspå forteller den samme historien, men med andre guder. Der er det Odin, Høne og Lodur som finner Ask og Embla på land, kraftløse og uten skjebne. De mangler ånd, sjel, noe som kalles lá, og sunn farge, før gudene gir dem det. Store norske leksikon peker på at det er usikkert om Høne og Lodur er de samme som Vile og Ve.

Ask og Embla som navn i dag

Begge navnene er i bruk igjen, og de deler navnedag 1. juli. Ifølge Store norske leksikon het 1 498 menn i Norge Ask i 2022, og 76 gutter fikk navnet det året. Ask hører til en liten gruppe enstavelses nordiske navn som har hatt sin topp etter år 2000. Embla var førstenavn for 888 kvinner, og 44 jenter fikk navnet i 2022. Den første registrerte i nyere tid var Embla Johannessen, født i Kristiansund i 1900.

Fra skapelse til undergang

Skapelsesmyten er bare begynnelsen. Alt som ble laget av Yme, skal gå under i Ragnarok, når Surt fra Muspellsheim, han som voktet ilden helt fra starten, setter fyr på verden. Etterpå stiger en ny, grønn jord opp av havet, og to mennesker som har gjemt seg, blir stamforeldre til en ny slekt. Hele sammenhengen finner du i artikkelen om norrøn mytologi. Voluspå kan du lese på norrønt hos heimskringla.no, og Store norske leksikon har egne artikler om Ask og Embla, Yme og Audhumla.