Odin: den enøyde allfaren

En gammel vandringsmann med bredbremmet hatt og blå kappe, ett øye og et spyd i hånden: Slik dukker Odin opp blant menneskene i sagaene og diktene. Bak forkledningen er han den eldste og mektigste av æsene, en gud som har betalt dyrt for alt han vet.

Hvem er Odin?

Odin er den øverste guden i norrøn mytologi. Snorre Sturlason skriver at han er den høyeste og eldste av æsene, at han rår over alle ting, og at de andre gudene tjener ham slik barn tjener en far. Han er krigernes gud, men sjelden en som slåss selv: Han velger hvem som skal falle, og samler dem hos seg. Samtidig er han guden for visdom, diktning, runer og trolldom, og han er knyttet til døden. Et av navnene hans er «de hengtes gud».

Navnet, norrønt Óðinn, er fellesgermansk og svarer til tyske Wotan. Det er avledet av et ord som finnes i norrønt óðr, «raseri, ekstase, diktekunst». Odin har dessuten en lang rekke tilnavn som beskriver sidene ved ham, blant dem Allfar («far til alle guder»), Valfar («de falnes far»), Ygg («den skrekkelige») og Håve («den høye»). I diktene opptrer han ofte under falskt navn, som Grimne eller Gangleri.

Odins familie

Odin er sønn av Bor og jotunkvinnen Bestla, og sammen med brødrene Vile og Ve drepte han urjotnen Yme og skapte verden av kroppen hans. Han er gift med Frigg, men har barn med flere kvinner, både gudinner og jotunkvinner.

Flere kongeætter regnet Odin som stamfar, blant dem skjoldungene i Danmark, ynglingene i Sverige og ladejarlene i Trøndelag. Resten av gudeslekten finner du i oversikten over norrøne guder.

Hvorfor har Odin bare ett øye?

Ved en av røttene til Yggdrasil ligger brønnen til den vise Mime, og den som drikker av den, får visdom og forstand. Ifølge Snorre fikk Odin ikke én slurk før han hadde satt øyet sitt i pant. I Voluspå sier volven at hun vet hvor Odin skjulte øyet sitt: i Mimes brønn, der Mime drikker mjød av pantet hver morgen.

Mime selv fikk en dramatisk skjebne. Etter krigen mellom æser og vaner ble han sendt som gissel til vanene, som hogg hodet av ham. Odin smurte hodet med urter så det ikke skulle råtne, og kvad trollsanger over det, slik at det kunne snakke og fortelle ham skjulte ting. Når Ragnarok kommer, rir Odin til Mimes brønn for å få råd en siste gang.

Ni netter i treet: Odin og runene

Eddadiktet Håvamål, «Den høyes tale», er lagt i munnen på Odin selv. I et av de mest omtalte avsnittene forteller han at han hang i et vindblåst tre i ni netter, såret med spyd og ofret til Odin, «selv til meg selv». Ingen ga ham brød eller drikke. Til slutt så han ned, tok opp runene, skrikende, og falt ned igjen. Diktet nevner ikke treet ved navn, men det regnes vanligvis som Yggdrasil, et navn som trolig betyr «Yggs hest», altså Odins.

Det Odin vant i treet, var kunnskap om runer og trolldom. Etterpå i diktet regner han opp atten trollsanger han kan: mot sorg og sykdom, mot fiendens våpen og lenker, og mot ild i hallen. Han er også mester i seid, en form for trolldom som ellers ble regnet som kvinners kunst, og som Frøya lærte æsene.

Skaldemjøden

Odin skaffet også gudene diktekunsten. Mjøden som gjorde den som drakk, til skald, ble voktet av jotnen Suttung og datteren Gunnlod inne i et fjell. Håvamål lar Odin fortelle hvordan han boret seg inn gjennom steinen, fikk drikken av Gunnlod på en gullstol og lot henne gråte igjen. I Snorres utgave lå han tre netter hos henne, tømte alle tre karene med mjød i tre slurker og fløy hjem til Åsgard i ørneham med Suttung etter seg.

Hugin og Munin, Gere og Freke

To ravner sitter på skuldrene til Odin. Hver morgen sender han dem ut over hele verden, og tidlig på formiddagen kommer de tilbake og forteller ham alt de har sett og hørt. Navnene betyr omtrent «tanke» og «minne». I Grimnesmål sier Odin at han frykter at Hugin ikke skal komme tilbake, men at han frykter enda mer for Munin. Derfor kalles han også ravneguden.

Ved bordet i Valhall ligger ulvene Gere og Freke. Ifølge Snorre trenger ikke Odin mat: Vin er både drikke og føde for ham, og maten han får, gir han til ulvene. Ravnene og ulvene var dyr man så på slagmarken, og de knytter Odin til krig og død.

Sleipner, Gungne og Draupne

Med spydet startet Odin den første krigen i verden: I Voluspå kaster han det over vanenes hær. Og i Ragnarok rir han foran æsene med gullhjelm og Gungne i hånden.

Valhall og valkyrjene

Odin er de falnes far. Valkyrjene hans velger ut krigere på slagmarken, og halvparten av de falne kommer til ham i Valhall, mens Frøya får resten. Ifølge Grimnesmål har hallen 540 dører, og gjennom hver av dem kan 800 krigere gå ut samtidig. Der kjemper einherjene hver dag og fester hver kveld, for de skal stå på gudenes side når verden går under.

Det hjelper ikke. I Ragnarok går Odin mot Fenrisulven og blir slukt. Sønnen Vidar hevner ham ved å sette foten i ulvens underkjeve og rive gapet fra hverandre.

Onsdag, stedsnavn og Odin i dag

Onsdag er Odins dag. Navnet er oversatt fra latin dies Mercurii, Merkurs dag, fordi Odin ble sett som Merkurs motstykke; engelsk Wednesday har samme opphav. Under kirkens innflytelse ble dagen på norrønt også kalt miðvikudagr, «midtukedag», som lever videre i dialektformer som mekedag.

I stedsnavn er Odin overraskende sjelden i Norge. Ifølge Store norske leksikon finnes Odin-navn flest i Danmark og Sverige, men så godt som ingen på Sørvestlandet eller på Island. Det eldste kjente belegget på navnet står på en gullbrakteat fra omkring år 400, funnet i Vindelev i Danmark i 2020.

Odin brukes fortsatt som mannsnavn, og i Nordsjøen produserte gassfeltet Odin fra 1984 til 1994. I populærkulturen har han fått nye ansikter, som den vise, aldrende Odin i Marvels tegneserier og filmer, og Mr. Wednesday i Neil Gaimans roman American Gods (2001). Den eldste versjonen av ham leser du best i Håvamål, som ligger på norrønt hos heimskringla.no, eller i Store norske leksikons artikkel om Odin.