Hopp til innholdet

Norrøn mytologi og vikingtid · Forklart

Ragnarok: gudenes undergang

Kort svar

Ragnarok er verdens undergang i norrøn mytologi. Etter tre år med krig og fimbulvinteren, tre vintre uten sommer, brister alle bånd. Fenrisulven sluker Odin, Tor og Midgardsormen dreper hverandre, og ildjotnen Surt brenner verden. Etterpå stiger en ny, grønn jord opp av havet, der noen få guder og menneskeparet Liv og Livtrase lever videre. Fortellingen står i Voluspå, Vavtrudnesmål og Snorres Edda.

Innhold på siden
  1. Hva betyr Ragnarok?
  2. Hvor fortellingen står: Voluspå, Vavtrudnesmål og Snorre
  3. Varslene: Balders død, krig og fimbulvinteren
  4. Når alle bånd brister
  5. Slaget på Vigrid
  6. Den nye jorden etter Ragnarok
  7. Er Ragnarok påvirket av kristendommen?
  8. Ragnarok i bilder, musikk og film
  9. Spørsmål og svar
  10. Kilder

Sola blir svart, jorden synker i havet og flammene slikker mot himmelen. Slik ser volven i eddadiktet Voluspå verdens slutt. Ragnarok er ikke bare et sluttpunkt i norrøn mytologi: Hele fortellingen om gudene beveger seg mot denne katastrofen, og etter den kommer en ny verden.

Hva betyr Ragnarok?

Eddadiktene bruker formen ragna rǫk. Ragna er genitiv av regin, «gudene», og rǫk betyr utvikling, forløp eller skjebne. Ordet betyr altså «gudenes skjebne». Snorre Sturlason skriver gjerne ragnarøkr, og det ligner ordet for tusmørke. Derfra kommer oversettelsen «gudenes tusmørke», som Richard Wagner gjorde berømt med operaen Götterdämmerung. Den danske Lex kaller den tolkningen etymologisk ukorrekt, men den har festet seg.

Ragnarok er navnet på hele undergangen, ikke på det siste slaget alene. Den begynner blant menneskene i Midgard, fortsetter med at æser og jotner utsletter hverandre, og ender i en brann som tar hele verden. Den bakgrunnen du trenger om gudene og verdensbildet, finner du i innføringen i norrøn mytologi.

Hvor fortellingen står: Voluspå, Vavtrudnesmål og Snorre

De viktigste kildene til Ragnarok
KildeHva den forteller
Voluspå (Den eldre Edda)Volvens syn fra skapelsen til undergangen og den nye jorden. Den mest samlede og poetiske skildringen.
Vavtrudnesmål (Den eldre Edda)Odin og jotnen Vavtrudne prøver hverandres kunnskap. Her står blant annet Liv og Livtrase og solas datter.
Gylvaginning (Snorres Edda, ca. 1220)Snorre setter diktene sammen til et ordnet forløp med detaljer som ikke finnes andre steder, som skipet av negler og Vidars sko.
SteinkorsGosforthkorset i Cumbria i England viser Vidar som hevner Odin, et tegn på at myten var kjent i vikingtidens norrøne miljøer.

Kildene stemmer ikke helt overens. Når de skiller lag nedenfor, står begge versjonene.

Varslene: Balders død, krig og fimbulvinteren

Det tydeligste tegnet på at slutten nærmer seg, er at Balder blir drept. Odin vet hva som skal skje, men kan ikke endre det. Skjebnen styres av nornene, og selv gudene må følge den.

Blant menneskene kommer først tre år med krig. Brødre dreper hverandre av grådighet, og ingen skåner far eller sønn. Voluspå beskriver tiden som en øksetid, sverdtid, vindtid og ulvetid før verden styrter. Deretter kommer fimbulvinteren: tre vintre etter hverandre uten sommer imellom, med snø fra alle kanter, sterk frost og harde vinder.

Så sluker en ulv sola og en annen månen, og stjernene forsvinner. Grimnesmål kaller ulvene Skoll og Hate, mens Vavtrudnesmål lar Fenrisulven sluke sola. Vavtrudnesmål legger til at sola først føder en datter, som skal følge morens veier over himmelen i den nye verden.

Når alle bånd brister

Jorden skjelver så kraftig at trær rives opp og fjell raser. Alle lenker brister. Fenrisulven slipper løs med underkjeven mot jorden og overkjeven mot himmelen, og det spruter ild fra øyne og nesebor. Havet velter inn over land fordi Midgardsormen vrir seg i jotunraseri og søker opp på land, der den blåser gift over luft og hav.

I flodbølgen flyter skipet Naglfar løs. Her skiller kildene lag. Hos Snorre er det jotnen Hrym som styrer Naglfar, mens Loke kommer med alle Hels folk. I Voluspå kommer et skip østfra over havet med Muspells folk, og der er det Loke som styrer. Himmelen revner, og Muspells sønner rir ut med ildjotnen Surt i spissen. Sverdet hans skinner klarere enn sola, og når de rir over regnbuebrua Bifrost, brister den.

Skipet av negler

Snorre skriver at Naglfar er bygd av negler fra døde mennesker. Han legger til en praktisk advarsel: Dør noen med uklipte negler, gir det mer materiale til skipet, som både guder og mennesker helst vil at aldri skal bli ferdig.

Heimdall reiser seg og blåser i Gjallarhornet, og gudene samles til ting. Odin rir til Mimes brønn for å få råd. Verdenstreet Yggdrasil skjelver, og ingenting i himmel eller på jord er fritt for frykt. Æsene væpner seg sammen med einherjene, krigerne som har ventet på denne dagen i Valhall og i Frøyas Folkvang.

Slaget på Vigrid

Alle møtes på sletten Vigrid, som ifølge Vavtrudnesmål og Snorre er hundre raster bred til alle kanter. Odin rir først, med gullhjelm, brynje og spydet Gungne.

Tvekampene i Ragnarok
GudMotstanderUtfall
OdinFenrisulvenOdin blir slukt
VidarFenrisulvenHos Snorre setter Vidar foten i ulvens underkjeve og river gapet i stykker. I Voluspå støter han sverdet i hjertet på ulven.
TorMidgardsormenTor dreper ormen, går ni skritt og faller død om av giften
FrøySurtFrøy faller fordi han har gitt bort sverdet sitt til tjeneren Skirne
TyHunden GarmDe dreper hverandre
HeimdallLokeDe dreper hverandre

Vidars sko har en egen historie. Ifølge Snorre er den laget av alle lærbitene folk har skåret bort ved tå og hæl når de har sydd sko, og den som vil hjelpe æsene, bør kaste slike biter i stedet for å bruke dem. Til slutt slynger Surt ild over jorden og brenner hele verden. Voluspå samler det i ett bilde: Sola blir svart, jorden synker i havet, stjernene forsvinner, og flammene leker mot himmelen.

Den nye jorden etter Ragnarok

Volven ser så jorden stige opp av havet igjen, grønn og frisk. Fossene faller, og en ørn flyr over og jakter fisk fra fjellet. Åkrene vokser uten at noen har sådd dem. Vidar og Vale har overlevd og bor på Idavollen, der Åsgard sto før. Tors sønner Mode og Magne kommer dit med Mjølner, og Balder og Hod vender tilbake fra Hel, nå forsonet. Gudene setter seg sammen og snakker om det som var, og i gresset finner de gullbrikkene æsene en gang spilte med.

Høne, en av gudene som ga de første menneskene liv, skal velge «hlautvid», et uttrykk som er tolket på flere måter, blant annet som at han velger et nytt verdenstre. To mennesker, Liv og Livtrase, har overlevd ved å gjemme seg i Hoddmimes holt og leve av morgendugg, og fra dem kommer en ny menneskeslekt. Voluspå ser en sal tekket med gull på Gimle, der gode folk skal bo og glede seg i all evighet. En kort strofe sier i tillegg at en mektig hersker kommer ovenfra og rår over alt. Hvem han er, sier ikke diktet.

Er Ragnarok påvirket av kristendommen?

Trolig i noen grad. Mytene har røtter i førkristen nordisk og germansk religion, men alt vi har, er skrevet ned i kristen tid. Mange forskere ser inspirasjon fra kristen endetidslitteratur, som Johannes' åpenbaring, i skildringene av undergangen. Store norske leksikon peker særlig på Snorres Edda, som ble skrevet på det kristne Island av en kristen forfatter.

Det finnes likevel en viktig forskjell. I de norrøne mytene er Ragnarok ikke en straff for menneskenes synder. Den kommer fordi ordensmaktene og kaosmaktene har stått mot hverandre helt siden verden ble til, og fordi den ubalansen før eller siden må føre til sammenbrudd. Derfor kan ikke æsene drepe Fenrisulven og Midgardsormen på forhånd. De kan bare holde dem bundet til tiden er inne.

Ragnarok i bilder, musikk og film

Fortellingen har vært gjenbrukt i kunst helt siden vikingtiden. Gosforthkorset i England viser Vidar og ulven, og en dyrekamp på portalen fra Urnes stavkirke er blant annet tolket som et bilde fra Ragnarok, selv om ingen tolkning er sikker. På 1800-tallet ble undergangen avslutningen på Wagners operasyklus Nibelungens ring, og i nyere tid har den gitt navn til Marvel-filmen Thor: Ragnarok (2017), til Ragnarok (2020), den første norske Netflix-serien, og til Odin Helgheims tegneserie Ragnarok (2020–2025).

Vil du lese originalen, ligger Voluspå på norrønt hos heimskringla.no, og Store norske leksikon har en grundig gjennomgang av hele forløpet.

Spørsmål og svar

Hva er fimbulvinteren?

Fimbulvinteren er «den store vinteren» som innleder Ragnarok. Ifølge Snorre består den av tre vintre på rad uten sommer imellom, med snø fra alle kanter, sterk frost, harde vinder og en sol som ikke gir varme. Før den kommer tre andre vintre med krig over hele verden. Rekkefølgen er verdt å merke seg: Samfunnet bryter sammen først, og naturkatastrofen følger etter.

Hvorfor kalles Ragnarok «gudenes tusmørke»?

Fordi Snorre bruker formen ragnarøkr, som ligner det norrøne ordet for tusmørke. Eddadiktene skriver ragna rǫk, «gudenes skjebne», og den danske Lex kaller tusmørke-tolkningen etymologisk ukorrekt. Den ble likevel kjent gjennom Richard Wagners opera Götterdämmerung, siste del av Nibelungens ring, og Friedrich Nietzsche lekte med tittelen i boken Götzen-Dämmerung fra 1889.

Hvorfor kan ikke gudene stoppe Ragnarok?

Fordi skjebnen styres av nornene, og selv gudene kan ikke endre den. Da Balder plages av mareritt, rir Odin til dødsriket og vekker en volve som forteller hva som skal skje, men han kan ikke hindre det. Æsene kan heller ikke drepe Fenrisulven og Midgardsormen på forhånd. De kan bare binde dem og holde dem borte til tiden er inne.

Er Ragnarok det samme som dommedag?

Nei. I de norrøne mytene er Ragnarok ikke en dom over menneskenes synder, men følgen av en ubalanse mellom orden og kaos som har eksistert siden verden ble til. Likheter finnes likevel, særlig hos Snorre, som lar gode mennesker bo på Gimle og edsbrytere og mordere vasse i gift på Nåstrand. Mange forskere ser kristen påvirkning i slike trekk.

Kilder

  1. ragnarok – Store norske leksikon
  2. fimbulvinter – Store norske leksikon
  3. Völuspá (norrøn tekst) – heimskringla.no
  4. Gylfaginning (norrøn tekst) – heimskringla.no
  5. Ragnarok – Lex (Den Store Danske)
  6. Fenrisulven – Store norske leksikon