Norrøn mytologi og vikingtid · Forklart
Yggdrasil: verdenstreet i norrøn mytologi
Kort svar
Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi, en eviggrønn ask som står midt i verden og strekker greinene ut over himmelen. Treet har tre røtter med hver sin brønn: Urds brønn, der nornene bor og gudene holder ting, Mimes visdomsbrønn og Hvergelme, der ormen Nidhogg gnager. Navnet betyr trolig «Yggs hest», etter et av Odins navn. Det er beskrevet i Voluspå, Grimnesmål og Snorres Edda.
Innhold på siden
Midt i verden står et tre så stort at greinene strekker seg ut over himmelen. Gudene holder ting under det hver dag, et ekorn løper opp og ned stammen med sladder, og en orm gnager på roten. Yggdrasil, verdenstreet, binder sammen alt som finnes i den norrøne myteverdenen.
Hva er Yggdrasil?
Yggdrasil er en ask, og ifølge Snorre Sturlason den største og beste av alle trær. Greinene brer seg over hele verden og står over himmelen, og tre store røtter holder det oppe. Eddadiktet Grimnesmål kaller det det fremste av alle trær, slik Odin er den fremste av æsene og Sleipner av hestene.
I Voluspå, eddadiktet om verdens begynnelse og slutt, sier volven at hun vet om en ask som står overøst med hvit aur, våt jord. Derfra kommer duggen som faller i dalene, og treet står alltid grønt over Urds brønn. Snorre legger til at duggen som drypper fra treet, kalles honningdugg, og at biene lever av den.
Yggdrasil er et samlende bilde for hele verdensordenen. Treet er truet hele tiden, men det holdes i live, og det følger verden fra begynnelsen til Ragnarok. Hvordan treet henger sammen med resten av mytene, kan du lese i artikkelen om norrøn mytologi.
Hva betyr navnet Yggdrasil?
Navnet tolkes vanligvis som «Yggs hest». Ygg, «den skrekkelige», er et av Odins mange navn, og drasill er et poetisk ord for hest. Navnet er altså en omskrivning, en kenning, og det viser trolig til fortellingen i Håvamål om at Odin hang ni netter i et vindblåst tre, såret med spyd og ofret til seg selv, for å vinne runene. Selve diktet nevner ikke treet ved navn, så sammenhengen er en tolkning, men en svært vanlig en.
Røttene og de tre brønnene
Yggdrasil har tre røtter, og ved hver av dem ligger en brønn. Snorre beskriver dem slik:
| Rot | Brønn | Hva som skjer der |
|---|---|---|
| Hos æsene, på himmelen | Urds brønn | Nornene bor her, og gudene rir over Bifrost hver dag for å holde ting og dømme. Tor vader over elvene i stedet. |
| Hos rimtussene, der Ginnungagap var | Mimes brønn | Visdom og forstand er gjemt i brønnen. Odin satte øyet sitt i pant for én drikk. |
| Over Nivlheim | Hvergelme | Ormen Nidhogg gnager på roten nedenfra, sammen med flere ormer enn noen tunge kan telle. |
Eddadiktet Grimnesmål gir et annet bilde. Der står det at de tre røttene går til hver sin kant: Under én bor Hel, under en annen rimtussene og under den tredje menneskene. Kildene er altså ikke enige om hvor røttene går, og danske Lex påpeker at det også er uklart om det opprinnelig var tale om én eller flere brønner.
Nornene ved Urds brønn
Ved brønnen under treet står en vakker sal, og der bor tre kvinner: Urd, Verdande og Skuld. De er nornene, som bestemmer menneskenes skjebne og levetid. Navnene peker mot fortid, nåtid og framtid: Urd henger sammen med et ord for skjebne, Verdande med «å bli» og Skuld med «å skulle». I Voluspå skjærer de skjebnen inn på trestykker. Snorre forteller også at det finnes mange andre norner, av æsenes, alvenes og dvergenes ætt, og at de kommer til hvert barn som blir født.
Nornene steller treet. Hver dag øser de vann og den hvite auren rundt brønnen over asken, så greinene ikke skal tørke eller råtne. Vannet er så hellig at alt som kommer i brønnen, blir hvitt som hinnen innenfor eggeskallet. I brønnen lever to fugler, og fra dem stammer ifølge Snorre alle svaner.
Dyrene i Yggdrasil
Treet er fullt av liv, og mye av livet tærer på det. I Grimnesmål sier Odin at asken lider mer enn folk aner: Hjorten biter ovenfra, på siden råtner den, og Nidhogg gnager nedenfra.
| Dyr | Hvor | Hva det gjør |
|---|---|---|
| Ørnen | I toppen av treet | En ørn som vet mange ting. Mellom øynene hans sitter hauken Vedrfolne. |
| Ratatosk | Langs stammen | Et ekorn som løper opp og ned og bærer misunnelige ord mellom ørnen og Nidhogg. |
| Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro | I greinene | Fire hjorter som biter av skuddene. |
| Nidhogg | Ved Hvergelme i Nivlheim | En drageaktig orm som gnager på roten. I Voluspå suger han også likene til de døde på Nåstrand. |
| Ormene | Under treet | Flere ormer enn noen kan telle, blant dem Goin og Moin, som også gnager på røttene. |
| Geita Heidrun og hjorten Eiktyrne | På taket av Valhall | Biter av treet Lærad. Fra Heidruns spener renner mjøden einherjene drikker. Lærad blir ofte forstått som Yggdrasil. |
Yggdrasil og de ni verdenene
I åpningen av Voluspå sier volven at hun husker ni verdener og det store «måletreet» under jorden. Snorre skriver at greinene på Yggdrasil brer seg over hele verden, og treet blir derfor ofte tegnet som en akse med verdenene hengende rundt seg. Ingen av de norrøne kildene lister opp de ni verdenene eller forteller nøyaktig hvordan de henger sammen med treet. Den vanlige listen med Åsgard, Midgard, Jotunheim, Hel og de andre er satt sammen i ettertid. Les mer i artikkelen om de ni verdenene.
Yggdrasil i Ragnarok
Når verden går mot slutten, merkes det i treet. Voluspå sier at asken Yggdrasil skjelver der den står, det gamle treet stønner, og jotnen slipper løs. Hos Snorre blåser Heimdall i Gjallarhornet, Odin rir til Mimes brønn for å få råd, og da skjelver Yggdrasil, og ingenting i himmel eller på jord er uten frykt.
Hva som skjer med treet etterpå, sier kildene ikke klart. Men to mennesker, Liv og Livtrase, gjemmer seg under Surts brann i Hoddmimes holt og lever av morgendugg, og fra dem kommer en ny menneskeslekt. Ifølge Lex er Hoddmimes holt etter all sannsynlighet det samme som Yggdrasil. I så fall er det verdenstreet som berger livet gjennom Ragnarok.
Fra verdenstre til tuntre
Treet hadde trolig også en plass i kulten. Den tyske kirkehistorikeren Adam av Bremen beskrev på 1070-tallet et stort tre ved hovet i Uppsala, grønt sommer som vinter, med en hellig kilde der det ble ofret. Beskrivelsen er annenhånds, men den ligner påfallende på Yggdrasil over Urds brønn.
I norsk folketro hadde tuntreet, også kalt vettetre, tussebjørk eller vettebjørk, en lignende rolle. Det var et hellig tre som vokste der haugbonden, den første som ryddet gården, lå begravet, ofte på en gammel gravhaug. Så lenge ingen skadet det med skarpe redskaper, vernet det gården mot ulykker, og det ble ofret til det, blant annet til jul. Lex ser tuntreet som et lite speilbilde av verdenstreet. Mer om vesenene som hørte til tunet, finner du i artikkelen om vetter, tusser og underjordiske.
I dag har navnet også havnet på sokkelen. Yggdrasil er et olje- og gassfelt under utbygging i Nordsjøen, mellom Alvheim og Oseberg, med lisensgruppene Hugin, Fulla og Munin. Produksjonsstart er planlagt i 2027. Den eldste beskrivelsen av treet leser du best i Gylvaginning og Voluspå, og Store norske leksikon har en kort oversikt.
Spørsmål og svar
Hvilket tre er Yggdrasil?
Kildene sier at Yggdrasil er en ask. Voluspå kaller det en ask, og Snorre bruker ordet asken om treet gjennom hele beskrivelsen. Samtidig beskrives treet som alltid grønt, og det passer dårlig med en vanlig ask, som mister bladene om høsten. Ifølge Lex holder treet seg grønt fordi nornene vanner det hver dag; det er altså bare eviggrønt så lenge det blir stelt.
Hva gjør ekornet Ratatosk?
Ratatosk løper opp og ned langs stammen på Yggdrasil og bærer ord mellom ørnen i toppen og ormen Nidhogg ved roten. Snorre kaller det misunnelsesord, og Grimnesmål sier at ekornet bringer ørnens ord ned til Nidhogg. Det er altså en sladrebærer som holder fiendskapet ved like mellom de to dyrene ytterst i hver sin ende av treet.
Hva er forskjellen på Yggdrasil og livets tre?
Livets tre er et bilde som finnes i mange kulturer og religioner, blant annet i Bibelen. Yggdrasil er den norrøne utgaven av en utbredt forestilling om et verdenstre eller en verdensakse som binder sammen himmel, jord og underverden. Det særegne ved Yggdrasil er at treet er sårbart: Det må stelles av nornene hver dag, mens dyr gnager på det ovenfra og nedenfra.
Er Yggdrasil og verdenstreet i Uppsala det samme?
Nei, men de kan henge sammen. Adam av Bremen beskrev på 1070-tallet et stort, eviggrønt tre ved hovet i Uppsala, med en hellig kilde der det ble ofret. Beskrivelsen er annenhånds. Danske Lex mener myten om nornene som vanner Yggdrasil, trolig speiler en rite der et hellig tre på kultplassen ble stelt, som om verden ble fornyet hver dag.
Kilder
- Yggdrasil – Store norske leksikon
- Yggdrasil – Lex (Den Store Danske)
- Gylfaginning (norrøn tekst) – heimskringla.no
- Grímnismál (norrøn tekst) – heimskringla.no
- norner – Store norske leksikon
- tuntre – Store norske leksikon
Mer om norrøn mytologi og vikingtid
Norrøn mytologi: gudene, de ni verdenene og Ragnarok
Odin, Tor, jotnene, verdenstreet og Ragnarok: en grundig innføring i norrøn mytologi, hvor vi har den fra og hvilke spor den har satt i Norge.
Valhall og valkyrjene
Tak av skjold, 540 dører og en gris som er hel igjen hver kveld: Valhall er Odins hall for de falne, og valkyrjene er de som velger dem ut.
Skapelsesmyten: Ymer, Ask og Embla
Verden ble laget av en drept kjempe, og menneskene av to trær på en strand. Om Ginnungagap, Yme, Audhumla og Ask og Embla i norrøn mytologi.
De ni verdenene: Åsgard, Midgard, Jotunheim og de andre
Åsgard, Midgard, Jotunheim og Hel: hva kildene faktisk sier om de ni verdenene, hvem som bor hvor, gudenes haller i Åsgard og regnbuebrua Bifrost.
Ragnarok: gudenes undergang
Fimbulvinter, Fenrisulven løs og Surts ild over verden: slik går gudene under i Ragnarok – og slik stiger en ny jord opp av havet etterpå.
Midgardsormen (Jormundgand)
Lokes sønn ligger i havet rundt hele jorden og biter seg selv i halen. Her er myten om Midgardsormen, Tors fisketur og det siste oppgjøret i Ragnarok.