Valhall og valkyrjene

Da kong Gylve kom forkledd til Åsgard, så han en hall så høy at han knapt kunne se over den, med et tak lagt av gylne skjold. Slik begynner fortellingen i Snorres Gylvaginning, og hallen er Valhall: stedet der Odin samler de falne krigerne, og der valkyrjene skjenker mjød mens alle venter på den siste kampen.

Hva er Valhall?

Valhall er Odins hall i Åsgard og det mest brukte navnet på den i de norrøne kildene. Navnet betyr «de falnes hall». Førsteleddet er det samme ordet som i valkyrje og i Odins tilnavn Valfar: Snorre forklarer at Odin heter Valfar fordi alle som faller i strid, er hans ønskesønner. I Valhall står også høysetet Lidskjalv, der Odin kan se ut over hele verden.

Krigerne som kommer dit, kalles einherjer. Livet etter døden er godt, men det har et formål: De skal kjempe på æsenes side når Ragnarok kommer. Valhall er dermed både et dødsrike og en hærleir. Hvordan hallen passer inn i resten av gudeverdenen, kan du lese om i oversikten over de ni verdenene.

Slik beskrives hallen: 540 dører og tak av skjold

Den fyldigste beskrivelsen står i eddadiktet Grimnesmål, der Odin selv forteller om gudenes boliger. Valhall står gullskinnende i Glasheim, og hit velger Odin hver dag menn som har falt for våpen. Hallen er lett å kjenne igjen: Sperrene er spydskaft, taket er tekket med skjold, og brynjer ligger strødd over benkene. Vest for døren henger en ulv, og over den svever en ørn. Foran de hellige dørene står grinden Valgrind, og bare få vet hvordan den låses.

Diktet oppgir også størrelsen. Hallen har 540 dører, og gjennom hver av dem kan 800 einherjer gå ut side om side når de skal kjempe. Det gir 432 000 krigere på en gang. Hvis «hundre» her betyr storhundre, altså 120, blir tallene enda høyere. Store norske leksikon nevner dessuten at hallen lyses opp av sverd.

Einherjene: kamp om dagen og fest om kvelden

Hverdagen i Valhall følger et fast mønster. Hver dag, når de har kledd seg, tar einherjene på seg våpen og går ut på tunet for å slåss. De feller hverandre, og det er leken deres. Når det lir mot dagverd, rir de hjem til hallen og setter seg til drikkebordet, forlikte og venner igjen. Både Vavtrudnesmål og Snorre forteller det slik.

Snorre lar Gangleri undre seg over hvordan det er mulig å skaffe mat til alle. Svaret er grisen Særimne. Den blir kokt hver dag og er hel igjen om kvelden, og det finnes ikke så mange krigere at flesket tar slutt. Snorre legger til at det skal komme enda flere til Valhall, og at de likevel vil virke for få når ulven kommer.

Treet Lærad, som Heidrun og Eiktyrne spiser av, blir ofte forstått som verdenstreet Yggdrasil, men kildene sier ikke det rett ut.

Valkyrjene: de som velger de falne

Valkyrjene hører til blant disene, en gruppe kvinnelige vesener i norrøn mytologi, og navnet betyr «de som velger de falne». Ifølge Snorre sender Odin dem til hvert slag. Der bestemmer de hvem som skal dø, og hvem som skal vinne. Snorre nevner særlig Gunn, Rota og Skuld, den yngste av nornene, som alltid rir ut for å velge. I Valhall har de en annen rolle: De bærer drikke til einherjene og gudene og passer på servise og drikkekar.

Grimnesmål ramser opp tretten valkyrjer som skal bære horn til Odin og øl til einherjene, blant dem Hrist, Mist, Skogul, Hild, Trud og Reginleiv. Mange av navnene handler om strid, som Geirvifa, «spydkvinnen», og Randgnid, «skjoldskraperen». Valkyrjene beskrives ofte som unge kvinner i rustning som kommer ridende gjennom luften i flokk, og Store norske leksikon nevner at dette kan være en av røttene til folketroens oskoreia, den ville flokken i julenatten.

Folkvang: Frøyas halvpart

Ikke alle de utvalgte havner hos Odin. I Grimnesmål står det at Frøya rår over setene i hallen i Folkvang og velger halvparten av de falne hver dag, mens Odin får den andre halvparten. Hallen hennes heter Sessrumne. Hvorfor kjærlighetsgudinnen har krav på halve hæren, forklarer ikke kildene, men det knytter Frøya tett til krig, død og valkyrjene.

Kom alle vikinger til Valhall?

Nei. Valhall var for dem som falt i strid og ble valgt ut. De fleste andre, som døde av sykdom eller alderdom, kom ifølge Snorre til Hel, og de som druknet, kunne havne hos havgygra Rån. Forestillingene var heller ikke gjensidig utelukkende. Kildene forteller også at døde kunne bo videre i gravhaugen. Flere slike misforståelser om vikingene er samlet i artikkelen om myter og fakta om vikinger.

I Ynglinga saga gir Snorre Odin en lov om at de døde skulle brennes på bål med eiendelene sine. Hver skulle komme til Valhall med det han hadde på bålet, og nyte det han selv hadde gravd ned i jorden. To skaldekvad fra 900-tallet viser hvordan forestillingen ble brukt om virkelige konger:

• Eiríksmál handler om Eirik Blodøks, som falt i 954, og skildrer hvordan Odin tar imot ham i Valhall. Kvadet skal være diktet på oppfordring fra dronning Gunnhild.
• Hákonarmál av Øyvind Skaldespiller handler om Håkon den gode og slaget på Fitjar på Stord. Odin sender valkyrjene Gondul og Skogul for å velge hvilken konge av Ynglinge-ætten som skal komme til Valhall, og Håkon blir godt mottatt fordi han har vernet gudehovene.

Valhall og Ragnarok

Den daglige kampen på tunet er trening. Når Heimdall blåser i Gjallarhornet, væpner einherjene seg og følger Odin ut på sletten Vigrid. Det hjelper lite: Odin blir slukt av Fenrisulven, og verden brenner. Valhall er altså ikke en evig belønning, men en forberedelse til et slag gudene vet at de ikke kan vinne.

Valhall i dag

Navnet har levd videre langt utenfor mytene. Bygningen Walhalla ved Regensburg i Tyskland, oppført 1830–1842 etter tegninger av Leo von Klenze, har navnet sitt fra Odins hall. I Nordsjøen har oljefeltet Valhall vært i produksjon siden 1982, og valkyrjene rir videre i «Valkyrierittet» i tredje akt av Wagners opera Valkyrien. Den eldste versjonen leser du i Grimnesmål, som ligger på norrønt hos heimskringla.no, og i Store norske leksikons artikkel om Valhall.