Bunad og folkedrakt · Bunad
Aust-Agder-bunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Aust-Agder-bunaden er i praksis Åmlibunaden, en kvinnebunad fra det gamle Åmli kirkesogn som regnes for å dekke den østlige delen av Agder utenom Setesdal. Den har et lite, høytsittende liv med lange seler, stakk i vadmel med rød og grønn kant, hvitt brodert linskaut og forgylt sølv. Til herrene finnes to Åmli-bunader: én med grå trøye og én fra rundtrøyeperioden.
Innhold på siden
Når noen sier Aust-Agder-bunad, mener de nesten alltid Åmlibunaden: et lite, høytsittende liv med lange seler, en stakk med rød og grønn kant nederst og et hvitt linskaut brodert i rødt og grønt. Bunaden regnes for å dekke den østlige delen av Agder utenom Setesdal, som har sin egen, levende drakttradisjon.
Hvilke bunader kalles Aust-Agder-bunad?
Navnet brukes om flere bunader. Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) omtaler både kvinnebunaden fra Åmli og de to mannsbunadene fra samme område som Aust-Agder-bunader.
| Bunad | Bygger på | Kategori |
|---|---|---|
| Åmlibunad (kvinne) | Draktskikken i Åmli tidlig på 1800-tallet | 4 |
| Åmlibunad med grå trøye (mann) | Draktskikken tidlig på 1800-tallet | 4 |
| Åmlibunad (mann) | Rundtrøyeperioden fra midten av 1800-tallet | 4 |
| Ivelandsbunad (kvinne og mann) | Draktskikken i Iveland, med fellestrekk mot Vest-Agder | 4 |
| Agderdrakt (kvinne) | Fri komposisjon for hele Agder | 5 |
Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad. Bunadene fra Setesdal står i kategori 1 og har egen artikkel om setesdalsbunaden.
Åmlibunaden: historien
Bunaden bygger på draktskikken i det gamle Åmli kirkesogn, som omfattet Åmli, Gjøvdal og Mykland. Norsk Flid Husfliden regner også Tovdal med. Ungdomslag, husflidslag og mange enkeltpersoner har vært med i arbeidet. Ifølge Store norske leksikon ble bunaden tatt i bruk midt på 1920-tallet og har stort sett vært uendret siden, mens Norsk Flid Husfliden skriver at den først fikk sin form i etterkrigsårene.
Forbildene er bevarte plagg, skriftlige kilder og en akvarell av maleren Johannes Flintoe fra rundt 1830. Bunaden viser draktskikken fra første del av 1800-tallet og en tid framover. Det største bruddet med tradisjonen er skautet: På bunaden knytes det oppe på hodet, mens kildene viser at det ble festet under haka. Det er også uenighet om de gamle livene hadde maljer. Torild Fossnes har registrert mange bevarte draktplagg fra området og dokumentert arbeidet i boka Gull i veggane.
Kjennetegn: opplut, rød og grønn stakkekant og hvitt skaut
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv (opplut) | Svært lite med lange seler og høy livlinje etter empiremoten; silke, ull eller blandingsstoff; vevde bånd og sølvbånd i ryggen; snøres med sølvlenke |
| Stakk | Vadmel, midtfold på 12–15 cm foran, tett rynket bak, fotfri; nederst oftest smal rød, bredere grønn og smal rød kant |
| Belte | Grindvevd belte med sølvspenne, eller forgylt sølvbelte (kistebelte eller stølebelte) |
| Skjorte | Hvitt lin med hvitsøm på krage, håndlinninger og skulderstykker |
| Forkle | Hvitt lin med broderi i plantefarget ullgarn og frynsekant, eller mørkt forkle i ull eller silke |
| Hodeplagg | Hvitt linskaut med broderi i rødt og grønt, rundt ti mønstre å velge mellom; også mørke tørklær |
| Trøye | Samme stoff som stakken, kort med sjalskrage, røde eller røde og grønne kanter og sølvknapper |
Fordi det er mange broderimønstre og flere stoffer å velge mellom, ser ingen to Åmlibunader helt like ut. Livets form og banddekoren i ryggen har slektskap med nabobygdene i Vest-Telemark. Strømpene er røde eller svarte og helst strikket i mønsteret som kalles oklestrik og krune.
Slik knytes skautet
Med langt hår deles håret i to, og hver halvdel flettes med et vevd hårbånd. De to flettene legges i krans rundt hodet. Skautet brettes i snipp og legges over hodet med endene ned i nakken. Der tres de gjennom en helle, et smalt bånd knyttet til en ring på rundt ti centimeter, og føres opp igjen. Endene brettes slik at frynsene skjules og broderiet vises, og knytes med en flat knute på hodet.
Sølvet til Aust-Agder-bunaden
Området har et rikt bevart draktsølv, og mye av det er forgylt. Til kvinnebunaden er det vanlig med store halsknapper og to søljer i halssplitten, i tillegg til mansjettknapper. Bolesøljer, slangesøljer og rosesøljer med heng brukes, og ikke minst de særpregede hjertesøljene. Livet har tre par maljer med sølvlenke, og trøya har 14 til 18 sølvknapper. Les mer om typene i artikkelen om bunadsølv.
Brudebunad og Ramsebunaden
Åmli har egne tradisjoner for brudeutstyr. Det er laget en kopi av et gammelt lad fra området, og til brudebunaden hører rød stakk, stølebelte og mer sølv enn til festbunaden. Norsk Flid Husfliden i Arendal låner ut bunaden, som finnes i ett eksemplar.
Den nyeste bunaden fra Åmli er Ramsebunaden. Ifølge Norsk Flid Husfliden ble drakten sydd til Signe N. Ramse til konfirmasjonen hennes, men hun døde av tuberkulose i 1897 før hun rakk å bli konfirmert. Drakten ble bevart i sin helhet, sammen med et fotografi av henne i den. Ryggen har de tradisjonelle båndene, mens framsiden med knepping minner om datidens kjolemote.
Aust-Agder-bunad for herre
- Åmlibunad med grå trøye ble utarbeidet av bunadnemnda i Aust-Agder ungdomslag og satt i produksjon rundt 1960. Trøya er laget etter en trøye som skal være sydd til Tellef Børufsen Haagedal fra Tovdal rundt 1820, og har høy ståkrage. Til den hører rød vest, knebukse i potteblått vadmel og hatt av samme type som til setesdalsbunaden for menn.
- Åmlibunaden for menn viser rundtrøyeperioden fra midten av 1800-tallet og ble tatt i bruk i ungdomslagene på 1920-tallet. Trøya i svart vadmel eller klede og vesten bygger på plagg fra garden Askeland i Mykland. Strømpene er mønsterstrikket i svart og hvitt med åttebladroser, og hatten er lav med bred brem.
Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Hva koster Aust-Agder-bunaden?
Åmlibunadene sys av Norsk Flid Husfliden i Arendal. Per oktober 2026 oppga Norsk Flid kr 45 300 for kvinnebunaden, kr 75 250 for skreddersydd herrebunad (kr 55 750 målsydd i konfeksjon), kr 79 250 for gråtrøyebunaden og kr 83 000 for Ramsebunaden. Spør butikken hva som inngår, særlig når det gjelder sølv.
Iveland og Agderdrakten
Ivelandsbunaden ble skapt allerede i 1916–1917 av Gina Thortvedt og Gunhild Skaiå. Den har tydelige fellestrekk med Vest-Agder-bunaden. Agderdrakta er derimot en fri komposisjon for hele Agder, brodert med sørlandsblomster som blåveis, hvitveis, blåklokke, vivendel og strandløvetann. Store norske leksikon har en oversikt over alle bunadene fra Agder.
Spørsmål og svar
Hva er en opplut?
Opplut er det lokale navnet på livet til Åmlibunaden. Det er svært lite, med høy livlinje etter empiremoten tidlig på 1800-tallet og lange seler over skuldrene. Ryggen er dekorert med vevde bånd og sølvbånd, og foran snøres livet med sølvlenke gjennom maljer. Livet sys fast til stakken og lages i silke, ull eller blandingsstoff i mange farger.
Hva er en hjertesølje?
En hjertesølje har hjerteformet bunngrind og en kroneformet plate øverst, som regel med vedheng av løv. Den kan være støpt, hugget ut av en sølvplate eller laget i filigran. Hjertesøljer er brukt i folkedrakttradisjonen flere steder, blant annet i Akershus, Østfold, Gudbrandsdalen, Østerdalen og Agder. Til Åmlibunaden regnes de som særpregede, og små utgaver kalles hjertespretter.
Er Åmlibunaden og setesdalsbunaden det samme?
Nei. Begge hører til Aust-Agder, men Setesdal har sin egen drakttradisjon som gikk direkte over fra folkedrakt til bunad og står i kategori 1. Åmlibunaden er kopiert etter bevart draktmateriale fra Åmli, Gjøvdal og Mykland, men avviker i enkelte detaljer og står i kategori 4. Den regnes for å dekke resten av Aust-Agder utenom Setesdal.
Kan man bruke mørkt skaut til Åmlibunaden?
Ja. Ved siden av det hvite, broderte linskautet brukes mørke tørklær i ull eller ullmusselin med trykt rosemønster, og silketørklær. Det er belegg for at slike skaut ble brukt den siste tiden folkedrakten var i bruk. De mørke skautene knytes på samme måte som de hvite, med endene ført gjennom en helle i nakken og knyttet på hodet.
Kilder
- Bunader og folkedrakter fra Agder – Store norske leksikon
- Åmlibunad – kvinne – Store norske leksikon
- Åmlibunad – mann – Store norske leksikon
- Åmlibunad med grå trøye – Store norske leksikon
- Åmlibunad fra Aust-Agder – Norsk Flid Husfliden
- Ramsebunaden fra Aust-Agder – Norsk Flid Husfliden
Mer om bunad og folkedrakt
Vest-Agder-bunaden: kjennetegn og historie
Vest-Agder-bunaden har tre stakker, flere forklær og egne hodeplagg for gifte og ugifte. Her er historien, delene, sølvet og herrebunaden.
Setesdalsbunaden: en av de eldste drakttradisjonene
Bunaden som gikk rett over fra folkedrakt: kvinnebunaden med understakk og svartestakk, løyesaumen, sølvet og herrebunaden med lusekofte, brusduk og…
Bunad: historien, reglene og alle bunadene i Norge
Fra hardangerdrakten og Hulda Garborg til UNESCO-lista: historien om bunaden, de fem kategoriene, bunader i hvert fylke, pris og stell.
Nordlandsbunaden: historie, farger og sølv
Nordlandsbunaden ble lansert i 1928 med broderier fra Vefsn. Her er historien, forskjellen på blå og grønn, sølvet og herrebunaden.
Festdrakt eller bunad – hva er forskjellen?
Bunaden hører til et sted og har en fast beskrivelse. Festdrakten er fri. Her er forskjellene i opprinnelse, pris og regler – og valget for barn.
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.