Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie

Rosesøm i sterke rødfarger, et liv med høye spisser i ryggen og et svart ulltørkle knyttet foran på hodet: slik kjenner de fleste Vest-Telemark-bunaden. Vest-Telemark regnes som ett draktområde, men har flere bunader som viser hver sin periode av draktskikken, fra tidlig 1800-tall til rundt 1900.

Hvilke bunader finnes i Vest-Telemark?

Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) deler bunadene fra Vest-Telemark inn etter hvor tett de følger gamle plagg:

Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.

Den broderte bunaden: fra raudsaumklede til standard

Overgangen fra folkedrakt til bunad gikk gradvis i Vest-Telemark. Tidlig på 1900-tallet gikk eldre folk fortsatt i lokale klær, og samtidig begynte de første bunadene å ta form. Idealene fra Hulda Garborg veide tungt: Det viktigste var å få ullgarnsbroderiet tilbake, ikke å kopiere de gamle plaggene nøyaktig. Flere kvinner i bygdene tok derfor opp den gamle rosesømmen igjen.

I starten ble bare røde farger brukt i broderiet, og bunaden fikk navnet raudsaumklede. Senere kom flere farger til, men rødt dominerer fortsatt. På de gamle stakkene var det aldri brodert direkte på stoffet. Det ble vanlig først med bunaden, og Norsk Flid Husfliden plasserer dette i 1920-årene, da det også ble vanlig med samme stoff i liv, stakk og forkle. Telemark Husflidslag reviderte bunaden på 1950-tallet, og etter hvert som de gamle syerskene døde, ble den mer ensartet. Mønstersammensetningen varierer likevel mye.

Kjennetegn: liv med spisser, rosesøm og tulleplagg

Livets form med spissene i ryggen er selve kjennetegnet for området. De bevarte livene fra tidlig 1800-tall var mye kortere og gikk nesten opp under armene, mens dagens bunadliv slutter noen fingerbredder over livlinjen. Løslomma er en senere tilføyelse; det finnes ikke belegg for slike lommer i Vest-Telemark. Om broderiet på skjorta kan du lese mer i artikkelen om bunadskjorter.

Bringeduk og fløyelsliv: to eldre drakter tatt opp igjen

Bunaden med bringeduk er en nøyaktig rekonstruksjon som Bunadnemnda i Telemark Husflidslag begynte på 1970-tallet, med Tove Løyland, Magnhild Gaastjønn og Signe Tveit i spissen. Livet, lokalt kalt ovaliv eller upplut, består foran bare av to smale seler, og over bringa legges et tørkle brettet til et rektangel. Lokalt heter den derfor bringeklutbunad. Gifte kvinner bærer valk med en hvit skautesnipp og et kulørt tørkle over, mens ugifte fletter båndet inn i håret. Husfliden og Almankås lager hver sin variant.

Bunaden med fløyelsliv bygger på de siste kirkeklærne før kjolemoten tok over, rundt 1900. Livet har en fastsydd bringeduk i svart fløyel, ofte brodert med naturalistiske blomster i silketråd, og over forkleet brukes et bredt fløyelsbelte med sølvspenne. Tidlig på 1900-tallet gikk den under navnet Seljordbunad, og på folkemunne kalles den også jordbærbunad. Etter en lang pause kom den i produksjon igjen på 1980-tallet.

Eldrid Robberstads bunader og brudebunaden

Eldrid Robberstad utarbeidet tre varianter av den broderte bunaden, ferdige på 1950-tallet. Heimen kaller dem U53, U55 og U58 etter lanseringsåret. Broderiene er kopiert etter tre gamle forklær, fra Åmotsdal og Øverland i Seljord og Hovudstad i Vinje. Her er rosesømmen sydd på et rødt bånd som er montert på stakken, slik de gamle stakkekantene var laget.

Til den broderte bunaden finnes også en brudebunad med hvitt liv, rød eller blå stakk og hvitt brodert forkle. Brudesølvet er en kopi av et brudelad fra 1700-tallet fra Groven i Vinje, laget av Eivind Tveiten og brukt første gang i 1943. Ifølge Store norske leksikon leies bunaden og sølvet ut fra Lårdal bygdemuseum.

Vest-Telemark-bunad for herre

Mannsbunadene viser tre perioder:

• Gråtrøyebunaden (kategori 3) er rekonstruert av bunadnemnda i Vest-Telemark husflidslag. Trøya, lokalt gråkufte, er kort og i ufarget vadmel med mørke kanter og tittekanter i burgunder eller grønt. Til den hører knebukse eller langbukse og en høy svart filthatt.
• Rundtrøyebunaden (kategori 1) er siste ledd i folkedrakten, i bruk fra andre halvdel av 1800-tallet. Trøya er i svart eller mørkeblå vadmel, dobbeltspent med sølvknapper som ikke kneppes. Varianten fra Tinn er identisk.
• Steglatrøyebunaden (kategori 4) ble skapt av Eldrid Robberstad sammen med Heimen og satt i produksjon i 1958. Trøya er i ubleiket vadmel, vesten i potteblått ullstoff med rosesøm, og til den brukes kollelue.

Flere mannsbunader er samlet i oversikten over herrebunader.

Sølvet til Vest-Telemark-bunaden

Telemark har rike sølvtradisjoner. Til den broderte bunaden er det vanlig med skjortering eller hornring øverst i skjorta og én til to søljer under. Maljer og snørelenke er også i sølv, mens lommelåsen kan være i sølv, sølvplett eller tinn. Mer om typene står i artikkelen om bunadsølv.

Vest-Telemark eller Øst-Telemark?

Begge områdene tok først opp den eldre draktskikken som bunad, og begge bruker rosesøm. Øst-Telemark har den røde trøya og brikkevevde belter, mens Vest-Telemark har livet med spisser i ryggen og tulleplagget. Les mer om Øst-Telemark-bunaden og beltestakken. Norsk Flid Husfliden syr Vest-Telemark-bunader på systuene i Skien og Porsgrunn, og Almankås i Bø leverer flere av bunadene. Store norske leksikon har egne artikler om hver av bunadene.