Vest-Agder-bunaden: kjennetegn og historie

Et snørt liv i rødt, grønt eller svart, en stakk som går opp i spiss bak, og et valgfritt utvalg av stakker, forklær og hodeplagg: Vest-Agder-bunaden gir uvanlig mange valg innenfor én og samme bunad. Den har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet og bygger på draktskikken i fylket fra omkring 1830 til 1870.

Historien: fra ildsjeler til bunadutvalg

Tidlig på 1900-tallet begynte enkelte ildsjeler å interessere seg for de lokale klestradisjonene i Vest-Agder. Det levde fortsatt folk som husket hvordan man hadde kledd seg mot slutten av folkedraktperioden, og ifølge stiftamtmann Daniel Korens nedtegnelser fra 1914 gikk noen fortsatt i folkedrakt. Mange gamle plagg var dessuten bevart. Materialet som ble samlet inn, ble presentert i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder i 1929, og den ble avgjørende for arbeidet videre.

De første brukerne kom gjerne fra den frilynte ungdomslagsrørsla og fikk bunadene sydd hos ulike skreddere og sømkyndige. Derfor ble de tidlige bunadene nokså ulike i stoff og utførelse, selv om grunnformen var den samme som i dag.

Sigrun Skar og de broderte forklærne

På 1950-tallet kom Sigrun Skar med boka Agder Bunader. Hun hadde vært med i bunadarbeidet fra starten og kjente det gamle draktmaterialet godt. Skars arbeid førte til at broderte forklær kom i bruk. Det er bevart broderte sjal fra Vest-Agder, men ingen broderte forklær. Muntlige kilder fortalte likevel at slike forklær hadde vært brukt, og Skar overførte derfor noen av sjalmønstrene til forklær. Det var også et ideal i tiden at en bunad skulle ha broderi.

I nyere tid er arbeidet samlet i Bunadutvalet for Vest-Agder, med representanter for blant annet fylkesmuseet, fylkeshusflidslaget, bondekvinnelaget, Vest-Agder Husflid og ungdomslaget. Bunaden er fortsatt under utvikling etter hvert som ny kunnskap og bedre materialer kommer til.

Hvor historisk riktig er bunaden?

Mange av plaggene er nøyaktige kopier av gamle forbilder, men bunaden bærer også preg av skiftende idealer gjennom 1900-tallet. Den regnes derfor ikke som rekonstruert etter dagens definisjon, og står i kategori 4, selv om den og enkeltplagg tidligere er godkjent av Landsnemnda for bunadsspørsmål. Hvor nær den historiske draktskikken du kommer, avhenger av hvilke plagg du kombinerer. Plissert stakk, forkle i ull- eller silkedamask og liv og trøye i ull ligger ifølge Store norske leksikon nokså nær hvordan kvinner kledde seg rundt 1830–1870. Kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Tre stakker å velge mellom

Alle stakkene holdes oppe av vevde seler som kneppes til stakken med tre sølvknapper, én på hver side foran og én midt bak. Bak går stakken dermed opp i en spiss som følger skjøtene på livet og trøya.

Delene i Vest-Agder-bunaden

Noen av de firkantede sjalene har ulike broderier på de to snippene, der den ene siden har mer dempede farger. Den siden regner man med ble vendt ut ved sorg. Silketørkleet bygger på gamle draktplagg, og du kan lese mer om knyting i artikkelen om silkeskjerf til bunad.

Også understakken har sin plass i tradisjonen. Den gir overstakken fall, og et gammelt ord sa at den skulle være så fin at eieren ikke trengte å skjemmes om noen fikk se den. I dag sys den i stripet bomull.

Rult, vase og skaut

Hodeplaggene er blant de mest særpregede delene. Grunnlaget er en valk, som er lavere for ugifte enn for gifte. Ugifte bruker en rult, oftest i småmønstret bomull, mens gifte bruker en vase, rikt dekorert med stoffer, bånd og metallkniplinger. Valken kan brukes alene med et tørkle knyttet glatt rundt, eller med skaut over.

Skautet er i hvitt lin eller bomull med hullsøm. Det brettes på skrå, legges glatt over valken og knytes i nakken, der endene skal vende framover. Ved sorg skal endene henge ned over ryggen. Det er også laget en lue i silkedamask med knipling etter en gammel barnelue, men den er lite i bruk.

Sølvet til Vest-Agder-bunaden

Det er bevart forholdsvis lite draktsølv fra Vest-Agder, men en del modeller er kopiert. Vanlig bruk er dobbel halsknapp øverst i skjorta, en mindre bringering med en såkalt sprode under, og en større rund eller hjerteformet løvsølje eller rund bolesølje. Til dette kommer maljer, kjede og hekter på livet, knapper og hekter på trøya, mansjettknapper og runde skospenner i sølv. Mer om typer og stell står i artikkelen om bunadsølv.

Vest-Agder-bunad for herre

Mannsbunaden har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder i Audnedalen, og skredderen Joh. Abrahamsen førte det videre. Bunaden bygger på draktskikken fra omkring 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier. Fordi mange skreddere har sydd den, varierer detaljene noe.

• Trøye: Kort trøye, en såkalt stuttrøye, i svart ull med grønn ståkrage og grønne mansjetter. Dobbeltspent med seks par sølvknapper, men kneppes ikke.
• Vest: Stripet ullstoff på svart bunn, med rødt som dominerende farge, enkeltspent med sølvknapper.
• Bukse: Knebukse eller langbukse i samme stoff som trøya, med bred klaff, fem flate sølvknapper og grønn knelinning.
• Tilbehør: Hvit skjorte med hvitsøm, hvite mønsterstrikkede ullstrømper, lavpullet svart filthatt og eventuelt et flerfarget silketørkle.

Bunaden har til sammen 35 sølvknapper på bukse, vest og trøye, i tillegg til halsknapper, mansjettknapper og bringering eller hjertesprette. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Pris, brudekrone og andre bunader fra Agder

Norsk Flid Husfliden syr bunaden på systuer i Mandal og Kristiansand. I oktober 2026 kostet varianten med stripestakk kr 62 170, med stakk, liv, linskjorte, forkle, sele, lomme og sjal. Hodeplagg, sølv og understakk kommer i tillegg.

Til bryllup kan man leie en sølvkrone, som brukes med hvitt forkle med hullfald, og bruden skal alltid bruke trøye. I eldre tid brukte brudene i området en rikt dekorert hodepryd formet som valken, kalt reisle. Mer om skikkene står i artikkelen om bryllupstradisjoner.

Vest-Agder har også egne bunader fra Sirdal, og Vest-Agder Husflid har de senere årene arbeidet fram rekonstruerte bunader for kvinner og menn. Østover og nordover tar Aust-Agder-bunaden og setesdalsbunaden over. Store norske leksikon har en detaljert beskrivelse av alle plaggene.