Setesdalsbunaden: en av de eldste drakttradisjonene

I Setesdal gikk folkedrakten rett over i bunaden uten noe brudd, og det lever fortsatt folk som har gått i folkedrakt. Kvinnedrakten med hvit understakk, svart overstakk og smale, broderte seler har holdt seg nesten uforandret i flere hundre år, og formen kan føres tilbake til middelalderens selestakk.

Hvorfor regnes setesdalsbunaden som så gammel?

Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) plasserer både kvinne- og mannsbunaden fra Setesdal i kategori 1: bunader i ubrutt tradisjon som viser siste ledd i folkedraktens utvikling. Kvinneklærne regnes som den mest alderdommelige draktskikken i Norge. Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad. Samtidig har drakten tatt opp nye impulser underveis. Fargene i broderiet har skiftet med hvilke garn som var å få, og gamle plagg kan dateres etter garnet som er brukt.

Fordi tradisjonen er så nær i tid, lever mange nyanser videre. Det var klare skiller mellom hverdagsklær, helgeklær og kirkeklær, og egne klær for konfirmasjon, bryllup og gravferd. De fleste bruker i dag det siste leddet av kirkeklærne som festbunad, men har gjerne flere plagg for anledninger av ulik høytid. Bryllupsutstyret er også ført videre og kan leies.

Løyesaum: broderi på frihånd

Det mest særpregede ved draktene er løyesaumen, et broderi som tradisjonelt ble sydd på frihånd innenfor faste rammer for mønster og farger. Navnet kommer av løyegarn, et mykt og tynt ullgarn, og løyesaum er det samme som rosesaum. Broderiet på dagens bunader er mer standardisert enn i folkedrakten, men mange dyktige håndverkere i dalen holder variasjonen i live.

Kvinnebunaden del for del

De to stakkene lages alltid som et par. Det er mulig å gå bare i understakken, men det regnes som mindre fint enn å bruke begge. Til festbunaden hører ikke forkle, men tradisjonelt hadde konfirmanter og bruder små hvite forklær til stas. Som ytterplagg brukes vevde sjal: kyrkjetjeld med striper i hovedsakelig rødt og hvitt, eller det litt yngre, mønstervevde kyrkjetæpe.

Herrebunaden: lusekofte, brusduk og skinnfo

Mannsklærne har endret seg mer enn kvinneklærne. Lange bukser avløste knebuksene midt på 1800-tallet, og det er dette siste leddet som er ført videre. Den vanligste trøya i dag er strikketrøya, mønsterstrikket i svart eller sauesvart og hvitt ullgarn, med broderte kanter av klede rundt halsen og ermene og en sølvspenne i halsen. Den brukes innenfor bukse og vest. Dette er opphavet til lusekofta, som ble brukt av menn i Setesdal fra midten av 1800-tallet og trolig stammer fra Valle. Ordet lusekofte finnes ikke i skriftlige kilder før 1921.

• Vest: Brusduk eller brjostduk, svært kort, i svart klede med høy ståkrage og løyesaum. Den kneppes ikke, men har pynteknapper og en stor sølvspenne.
• Bukse: Lang, i svart vadmel, forsterket med skinn i baken og over skrittet. Norsk Flid Husfliden kaller den skinnfo eller dalebukse. Klaffen, loket, er dekorert med grønt klede og mye løyesaum.
• Annet: Skinnseler, hvite mønsterstrikkede strømper, svart filthatt, og gråkupte (rundtrøye) som alternativ trøye.

Ove Moripen fikk rekonstruert en brudgomsdrakt fra tiden før 1850, og noen har fått laget enklere bunader i samme stil. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Sølvet til setesdalsbunaden

Setesdal har sterke sølvtradisjoner, og mange små sølvsmedverksteder i dalen holder dem i hevd. Søljene har mye til felles med Telemark og resten av Agder. Mengden sølv tilpasses anledningen. Til festbunaden for kvinner er det vanlig med halsknapper og to søljer i skjorta, med den største øverst, og mansjettknapper. I tillegg kommer spenner i beltet, foran på stakken og på sokkebandene. Mannsbunaden har store halsknapper, gjerne en hornring under, sølvknapper og sølvspenne på vesten og ofte klokkekjede i sølv. Les mer i artikkelen om bunadsølv.

Setesdalsbunaden utenfor Setesdal

Den sterke tradisjonen har gjort setesdalsbunaden til en av bunadene som får mest oppmerksomhet utenfor dalen. Leikarringen ved Norsk Folkemuseum bruker den nærmest som uniform, og derfor har både prinsesse Märtha Louise og kong Haakon, som kronprins, ofte vært avbildet i setesdalsbunad. Resten av Aust-Agder bruker andre bunader, som du kan lese om i artikkelen om Aust-Agder-bunaden. Norsk Flid Husfliden Setesdal tar imot bestillinger, og Store norske leksikon beskriver alle draktdelene med de lokale navnene.