Hopp til innholdet

Bunad og folkedrakt · Bunad

Østfoldbunaden: kjennetegn og historie

Kort svar

Østfoldbunaden er kvinnebunaden som Østfold Husflidslag lanserte i 1936. Den har liv i grønn eller rustrød damask snørt med sølvsnor, svart stakk med smal kant i samme farge som livet, svart silketørkle med broderi i to hjørner og hjertesølje etter et forbilde fra Rakkestad. Bunaden bygger delvis på gamle plagg og er delvis fritt komponert. Herrebunaden er rekonstruert etter plagg fra Ellefsrød på Idd og kom i 1990.

Innhold på siden
  1. Hvilke bunader finnes fra Østfold?
  2. Historien bak østfoldbunaden
  3. Kjennetegn: damaskliv, stakkekant og silketørkle
  4. 1960-tallsvarianten med forkle
  5. Sølvet til østfoldbunaden
  6. Østfoldbunad for herre: hvit eller blå kjol
  7. Hvor sys østfoldbunaden?
  8. Spørsmål og svar
  9. Kilder

Et grønt eller rustrødt damaskliv snørt med sølvsnor, svart stakk med smal farget kant og et svart silketørkle med broderi i to hjørner: slik ser østfoldbunaden ut. Den ble lansert av Østfold Husflidslag i 1936, og det er den mest utbredte kvinnebunaden i fylket. Mannsbunaden er yngre, men bygger tettere på gamle plagg.

Hvilke bunader finnes fra Østfold?

Østfold fikk tidlig impulser fra moten, og det preget den gamle draktskikken. Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) har disse bunadene og draktene fra fylket:

Bunader og drakter fra Østfold
KategoriBunad eller drakt
3: systematisk rekonstruertØstfoldbunad for mann
4: mangelfullt foreleggØstfoldbunad for kvinne
5: fritt komponertLøkendrakt (kvinne og mann), Hvalerdrakt, Fredrikstaddrakt, Mossedrakt, Eidsbergdrakt (kvinne og mann), Hobøldrakt, Borg-drakt (produsert ca. 2000–2020)

Hva som skiller en bunad fra en fritt komponert drakt, står i artikkelen festdrakt eller bunad, og kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Historien bak østfoldbunaden

Klesskikken i Østfold, eller Smålenene som fylket het før, fikk oppmerksomhet allerede tidlig på 1900-tallet, da Norsk Folkemuseum viste drakter herfra på sin første særutstilling. Mannsdrakten kjenner man igjen i dagens bunad, mens kvinnebunadene har lite felles med de gamle klærne. Årsaken er trolig at broderte bunader sto så sterkt tidlig på 1900-tallet.

Det første forsøket kom i 1930, til en utstilling i Sarpsborg. Interiørarkitekt Marie Karsten var konsulent, og bunaden bygde på bevarte plagg fra slutten av 1700-tallet, men den kom aldri skikkelig i produksjon. I 1936 lanserte Østfold Husflidslag bunaden som brukes i dag. En egen komité samlet inn gamle plagg og studerte bilder og skriftlige kilder, men bunaden skulle passe inn i datidens bilde av en norsk bunad, med liv og stakk sydd sammen, broderi og hvite skjorteermer. Ingen av plaggene er derfor nøyaktige kopier. Arbeidet skjedde sammen med Den Norske Husflidsforening, der Else Poulson tegnet mønstrene, og Klara Semb og Halvdan Arneberg var også med.

Kjennetegn: damaskliv, stakkekant og silketørkle

Østfoldbunaden for kvinner
DelKjennetegn
LivGrønn eller rustrød damask i lin og ull, mønster etter et stoffstykke fra Unneberg i Berg ved Halden; snøres med sølvsnor gjennom fem til åtte par sølvmaljer. Svart liv har vært i salg siden 2010
StakkSvart ull i løse folder, med to centimeter bred kant nederst i samme farge som livet og to stikninger i motsatt farge
BelteSvart med en stripe i livets farge, sølvspenne etter en hjerteformet nål fra Askim
SkjorteHvitt lin med tellesøm, etter en mannsskjorte fra Torp i Onsøy fra rundt 1840
TørkleSvart silke med broderi i to hjørner: blomster og ranker i sju farger, og en sørgerose i sølvgrått og blått
Lue og lommeSvart silkelue og løslomme i svart ull med samme broderi som tørkleet
KepSvart ull med grønt eller rustrødt fôr; kan vendes

Tørkleet har en uventet forhistorie. Forbildet kom fra Valdres og havnet i Østfold gjennom samleren Martin Hov i 1888. Det gamle tørkleet har rødt broderi i det andre hjørnet, men til bunaden ble dette byttet ut med en sørgerose etter et tørkle fra Askim, ment for altergang og begravelse. Skjorta skal etter sigende ha vært en brudgomsskjorte.

Tips

Tørkleet kan festes til livet med to sølvnåler formet etter hjertenålen fra Askim. Mange syr i stedet små trådhemper på innsiden av livet, putter endene av tørkleet inn i dem og setter nålene ved siden av. Da sliter ikke nålene på silken.

1960-tallsvarianten med forkle

Den Norske Husflidsforening laget en variant på 1960-tallet. Den har grønt liv, forkle i halvull med tverrstriper i rødt, lilla, gulgrønt, svart, hvitt og gult, og tørkle med bare det røde broderiet og ingen sørgerose. Lua er en tobladslue i cerise silke etter en lue fra Ellefsrød på Idd, trolig fra slutten av 1700-tallet. Til denne varianten brukes ikke løslomme.

Sølvet til østfoldbunaden

Hovedsmykket er en hjertesølje kopiert etter en sølje fra Rakkestad, der originalen senere er forsvunnet. Mange bruker også en liten hjertenål i halsen, etter samme nål fra Askim som er forbilde for beltespennen og tørklenålene. Maljer, maljekjede og veskelås er i sølv, og det finnes skospenner formet som hjertenålen. Les mer om smykketypene i artikkelen om bunadsølv.

Østfoldbunad for herre: hvit eller blå kjol

Mannsbunaden bygger mest på et stort draktmateriale fra garden Ellefsrød på Idd. Der bodde ni søsken det meste av livet, og da det ble holdt auksjon etter den siste av dem i 1882, kjøpte samlere det meste av klærne. De fleste plaggene er i dag i Hovs samling ved Halden historiske Samlinger. Den første mannsbunaden kom på 1960-tallet, med fylkeskonservator Lauritz Opstad og leikarringen i Bondeungdomslaget i Sarpsborg som pådrivere. Opstad foreslo at kantene på kjolen skulle ha ulik farge i ulike deler av fylket, og derfor finnes det kjoler med røde, grønne og blå kanter, selv om de gamle plaggene bare har grønne.

I 1990 satte Østfold Husflidslag en grundig rekonstruert utgave i produksjon:

  • Kjol: Hvit vadmel med grønne ullbånd, etter en kjol fra Ellefsrød som var med på Norsk Folkemuseums første særutstilling i 1903. En mørkeblå variant med blågrønne bånd var ferdig til OL i 1994.
  • Vest: Håndvevd stripet stoff i lin og ull, rødt og gulgrønt, eller andre stoffer etter gamle vester fra Ellefsrød; dobbeltspent med sju par knapper.
  • Bukse: Knebukse i semsket skinn eller svart vadmel.
  • Tilbehør: Hvite strikkede strømper, høy svart filthatt og silketørkle; halsknapp med molteblomstdekor.

Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Hvor sys østfoldbunaden?

Bunaden lages av flere produsenter, og stoffkvaliteten i livet varierer. Ifølge Store norske leksikon fører Husfliden i Moss, Bunadstua i Halden og Fristad håndvevd stoff til livet. Bunaden fra nabofylket på andre siden av Oslofjorden er omtalt i artikkelen om vestfoldbunaden, og Store norske leksikon beskriver alle delene av østfoldbunaden i detalj.

Spørsmål og svar

Hva er sørgerosa på østfoldbunaden?

Sørgerosa er broderiet i sølvgrått og blått i det ene hjørnet av silketørkleet. Det ble hentet fra et gammelt tørkle fra Askim og var ment for altergang og begravelse. Det andre hjørnet har stiliserte blomster og ranker i sju farger. Forbildet for selve tørkleet kom fra Valdres, og der var det andre hjørnet brodert i rødfarger i stedet for sørgerosa.

Kan østfoldbunaden ha svart liv?

Ja. Ifølge Store norske leksikon skal det visstnok ha blitt laget noen få svarte østfoldbunader på 1930-tallet, og i 2010 kom det svarte livet i salg. Det vanligste er likevel grønt eller rustrødt liv. Kanten nederst på stakken følger livets farge: grønn kant til grønt liv og rustrød kant til rødt liv, med to stikninger i motsatt farge over.

Hvorfor har noen østfoldbunader for herre røde eller blå kanter?

På de eldre mannsbunadene foreslo fylkeskonservator Lauritz Opstad at kantene og knapphullene på kjolen skulle ha ulik farge i ulike deler av fylket, for å skape variasjon mellom leikarringene. Derfor finnes kjoler med røde, grønne og blå kanter. De gamle plaggene fra Ellefsrød har bare grønne kanter, og den rekonstruerte bunaden fra 1990 følger dette.

Hva er Ellefsrød-samlingen?

Ellefsrød er en gård på Idd ved Halden der ni søsken bodde det meste av livet. Da den siste døde og det ble holdt auksjon i 1882, kjøpte samlere det meste av den store klessamlingen. De fleste plaggene er i dag i Hovs samling ved Halden historiske Samlinger, noen er på Norsk Folkemuseum. Samlingen er hovedgrunnlaget for herrebunaden fra Østfold.

Kilder

  1. Østfoldbunader – Store norske leksikon
  2. Østfoldbunad – kvinne – Store norske leksikon
  3. Østfoldbunad – mann – Store norske leksikon