Bunad og folkedrakt · Bunad
Østfoldbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Østfoldbunaden er kvinnebunaden som Østfold Husflidslag lanserte i 1936. Den har liv i grønn eller rustrød damask snørt med sølvsnor, svart stakk med smal kant i samme farge som livet, svart silketørkle med broderi i to hjørner og hjertesølje etter et forbilde fra Rakkestad. Bunaden bygger delvis på gamle plagg og er delvis fritt komponert. Herrebunaden er rekonstruert etter plagg fra Ellefsrød på Idd og kom i 1990.
Innhold på siden
Et grønt eller rustrødt damaskliv snørt med sølvsnor, svart stakk med smal farget kant og et svart silketørkle med broderi i to hjørner: slik ser østfoldbunaden ut. Den ble lansert av Østfold Husflidslag i 1936, og det er den mest utbredte kvinnebunaden i fylket. Mannsbunaden er yngre, men bygger tettere på gamle plagg.
Hvilke bunader finnes fra Østfold?
Østfold fikk tidlig impulser fra moten, og det preget den gamle draktskikken. Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) har disse bunadene og draktene fra fylket:
| Kategori | Bunad eller drakt |
|---|---|
| 3: systematisk rekonstruert | Østfoldbunad for mann |
| 4: mangelfullt forelegg | Østfoldbunad for kvinne |
| 5: fritt komponert | Løkendrakt (kvinne og mann), Hvalerdrakt, Fredrikstaddrakt, Mossedrakt, Eidsbergdrakt (kvinne og mann), Hobøldrakt, Borg-drakt (produsert ca. 2000–2020) |
Hva som skiller en bunad fra en fritt komponert drakt, står i artikkelen festdrakt eller bunad, og kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.
Historien bak østfoldbunaden
Klesskikken i Østfold, eller Smålenene som fylket het før, fikk oppmerksomhet allerede tidlig på 1900-tallet, da Norsk Folkemuseum viste drakter herfra på sin første særutstilling. Mannsdrakten kjenner man igjen i dagens bunad, mens kvinnebunadene har lite felles med de gamle klærne. Årsaken er trolig at broderte bunader sto så sterkt tidlig på 1900-tallet.
Det første forsøket kom i 1930, til en utstilling i Sarpsborg. Interiørarkitekt Marie Karsten var konsulent, og bunaden bygde på bevarte plagg fra slutten av 1700-tallet, men den kom aldri skikkelig i produksjon. I 1936 lanserte Østfold Husflidslag bunaden som brukes i dag. En egen komité samlet inn gamle plagg og studerte bilder og skriftlige kilder, men bunaden skulle passe inn i datidens bilde av en norsk bunad, med liv og stakk sydd sammen, broderi og hvite skjorteermer. Ingen av plaggene er derfor nøyaktige kopier. Arbeidet skjedde sammen med Den Norske Husflidsforening, der Else Poulson tegnet mønstrene, og Klara Semb og Halvdan Arneberg var også med.
Kjennetegn: damaskliv, stakkekant og silketørkle
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Grønn eller rustrød damask i lin og ull, mønster etter et stoffstykke fra Unneberg i Berg ved Halden; snøres med sølvsnor gjennom fem til åtte par sølvmaljer. Svart liv har vært i salg siden 2010 |
| Stakk | Svart ull i løse folder, med to centimeter bred kant nederst i samme farge som livet og to stikninger i motsatt farge |
| Belte | Svart med en stripe i livets farge, sølvspenne etter en hjerteformet nål fra Askim |
| Skjorte | Hvitt lin med tellesøm, etter en mannsskjorte fra Torp i Onsøy fra rundt 1840 |
| Tørkle | Svart silke med broderi i to hjørner: blomster og ranker i sju farger, og en sørgerose i sølvgrått og blått |
| Lue og lomme | Svart silkelue og løslomme i svart ull med samme broderi som tørkleet |
| Kep | Svart ull med grønt eller rustrødt fôr; kan vendes |
Tørkleet har en uventet forhistorie. Forbildet kom fra Valdres og havnet i Østfold gjennom samleren Martin Hov i 1888. Det gamle tørkleet har rødt broderi i det andre hjørnet, men til bunaden ble dette byttet ut med en sørgerose etter et tørkle fra Askim, ment for altergang og begravelse. Skjorta skal etter sigende ha vært en brudgomsskjorte.
Tips
Tørkleet kan festes til livet med to sølvnåler formet etter hjertenålen fra Askim. Mange syr i stedet små trådhemper på innsiden av livet, putter endene av tørkleet inn i dem og setter nålene ved siden av. Da sliter ikke nålene på silken.
1960-tallsvarianten med forkle
Den Norske Husflidsforening laget en variant på 1960-tallet. Den har grønt liv, forkle i halvull med tverrstriper i rødt, lilla, gulgrønt, svart, hvitt og gult, og tørkle med bare det røde broderiet og ingen sørgerose. Lua er en tobladslue i cerise silke etter en lue fra Ellefsrød på Idd, trolig fra slutten av 1700-tallet. Til denne varianten brukes ikke løslomme.
Sølvet til østfoldbunaden
Hovedsmykket er en hjertesølje kopiert etter en sølje fra Rakkestad, der originalen senere er forsvunnet. Mange bruker også en liten hjertenål i halsen, etter samme nål fra Askim som er forbilde for beltespennen og tørklenålene. Maljer, maljekjede og veskelås er i sølv, og det finnes skospenner formet som hjertenålen. Les mer om smykketypene i artikkelen om bunadsølv.
Østfoldbunad for herre: hvit eller blå kjol
Mannsbunaden bygger mest på et stort draktmateriale fra garden Ellefsrød på Idd. Der bodde ni søsken det meste av livet, og da det ble holdt auksjon etter den siste av dem i 1882, kjøpte samlere det meste av klærne. De fleste plaggene er i dag i Hovs samling ved Halden historiske Samlinger. Den første mannsbunaden kom på 1960-tallet, med fylkeskonservator Lauritz Opstad og leikarringen i Bondeungdomslaget i Sarpsborg som pådrivere. Opstad foreslo at kantene på kjolen skulle ha ulik farge i ulike deler av fylket, og derfor finnes det kjoler med røde, grønne og blå kanter, selv om de gamle plaggene bare har grønne.
I 1990 satte Østfold Husflidslag en grundig rekonstruert utgave i produksjon:
- Kjol: Hvit vadmel med grønne ullbånd, etter en kjol fra Ellefsrød som var med på Norsk Folkemuseums første særutstilling i 1903. En mørkeblå variant med blågrønne bånd var ferdig til OL i 1994.
- Vest: Håndvevd stripet stoff i lin og ull, rødt og gulgrønt, eller andre stoffer etter gamle vester fra Ellefsrød; dobbeltspent med sju par knapper.
- Bukse: Knebukse i semsket skinn eller svart vadmel.
- Tilbehør: Hvite strikkede strømper, høy svart filthatt og silketørkle; halsknapp med molteblomstdekor.
Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Hvor sys østfoldbunaden?
Bunaden lages av flere produsenter, og stoffkvaliteten i livet varierer. Ifølge Store norske leksikon fører Husfliden i Moss, Bunadstua i Halden og Fristad håndvevd stoff til livet. Bunaden fra nabofylket på andre siden av Oslofjorden er omtalt i artikkelen om vestfoldbunaden, og Store norske leksikon beskriver alle delene av østfoldbunaden i detalj.
Spørsmål og svar
Hva er sørgerosa på østfoldbunaden?
Sørgerosa er broderiet i sølvgrått og blått i det ene hjørnet av silketørkleet. Det ble hentet fra et gammelt tørkle fra Askim og var ment for altergang og begravelse. Det andre hjørnet har stiliserte blomster og ranker i sju farger. Forbildet for selve tørkleet kom fra Valdres, og der var det andre hjørnet brodert i rødfarger i stedet for sørgerosa.
Kan østfoldbunaden ha svart liv?
Ja. Ifølge Store norske leksikon skal det visstnok ha blitt laget noen få svarte østfoldbunader på 1930-tallet, og i 2010 kom det svarte livet i salg. Det vanligste er likevel grønt eller rustrødt liv. Kanten nederst på stakken følger livets farge: grønn kant til grønt liv og rustrød kant til rødt liv, med to stikninger i motsatt farge over.
Hvorfor har noen østfoldbunader for herre røde eller blå kanter?
På de eldre mannsbunadene foreslo fylkeskonservator Lauritz Opstad at kantene og knapphullene på kjolen skulle ha ulik farge i ulike deler av fylket, for å skape variasjon mellom leikarringene. Derfor finnes kjoler med røde, grønne og blå kanter. De gamle plaggene fra Ellefsrød har bare grønne kanter, og den rekonstruerte bunaden fra 1990 følger dette.
Hva er Ellefsrød-samlingen?
Ellefsrød er en gård på Idd ved Halden der ni søsken bodde det meste av livet. Da den siste døde og det ble holdt auksjon i 1882, kjøpte samlere det meste av den store klessamlingen. De fleste plaggene er i dag i Hovs samling ved Halden historiske Samlinger, noen er på Norsk Folkemuseum. Samlingen er hovedgrunnlaget for herrebunaden fra Østfold.
Kilder
- Østfoldbunader – Store norske leksikon
- Østfoldbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Østfoldbunad – mann – Store norske leksikon
Mer om bunad og folkedrakt
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.
Oslobunaden: historie og kjennetegn
Oslobunaden ble komponert til Steen & Strøms 150-årsjubileum i 1947. Her er broderiet, fargene, sølvet og herrebunaden.
Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Rødtrøyebunaden, Anne Bamles Heddalsbunad og gråtrøya for herre: bunadene fra Øst-Telemark og hva som skiller dem fra beltestakken.
Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie
Ragnar Nordbys vestfoldbunad fra 1932 og den reviderte modellen fra 1956, Kjosebunaden og de to rekonstruerte herrebunadene med rød og blå trøye.
Gudbrandsdalsbunaden: kjennetegn og varianter
Råndastakk, damaskkjol og trykktykjol, de broderte bunadene fra Graffer og Heimen, rekonstruerte 1700-tallsbunader, dingsilknappen og herrebunadene.
Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Den broderte bunaden, bringeduk og fløyelsliv, Eldrid Robberstads modeller og tre herrebunader: bunadene fra Vest-Telemark og hva som kjennetegner de…