Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie

En kort, rød trøye med rosesøm, et rikt brodert liv og et brikkevevd belte som vikles flere ganger rundt livet: når folk snakker om Øst-Telemark-bunaden, mener de som regel rødtrøyebunaden. Men Øst-Telemark, eller Aust-Telemark, har flere bunader, og forskjellene mellom dem forteller mye om hvordan bunadene i Norge ble til.

Hvilke bunader finnes i Øst-Telemark?

Telemark deles i bunadsammenheng i tre hovedområder: Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn, mens Nedre Telemark har en draktskikk med trekk fra begge sider. I Øst-Telemark finnes disse bunadene, med kategori etter Store norske leksikon:

Telemark har ingen fritt komponerte bunader fra nyere tid, noe Store norske leksikon forklarer med stor bevissthet om de lokale tradisjonene. Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad, og beltestakken har sin egen artikkel om beltestakken fra Telemark.

Fra raudtrøyeklær til bunad

I Øst-Telemark gikk kvinnene i stakk og liv til langt inn på 1900-tallet. Likevel var det ikke denne levende drakten, men den eldre draktskikken med rød trøye fra første halvdel av 1800-tallet, som først ble tatt opp som bunad. Hulda Garborg var tidlig interessert i raudtrøyeklærne og så med misnøye på den yngre draktskikken med beltestakk og stakk og liv. Sammen med Anna og Aksel Waldemar Johannesen på Heimen i Kristiania fikk hun en østtelemarksbunad i produksjon, den såkalte «Hitterdalsdragt», etter det gamle navnet på Heddal.

Anne Bamle og Heddalsbunaden

Anne Bamle kom fra garden Bamle i Nordbygda i Heddal. Som ung arbeidet hun på en systue i Oslo og tok søndagsvakter på Norsk Folkemuseum, der vaktene gikk i bunad og hun ble kjent med det gamle draktmaterialet. Hun sydde sin første bunad i 1914 etter mønster fra Heimen. I 1920 skaffet hun materialer og mønster til noen jenter i Heddal som ville ha bunad til Noregs Ungdomslags stevne på Notodden sommeren etter, og rundt samme tid slo hun seg ned som bunadsyerske på Notodden. Selv kalte hun bunaden Heddalsbunad.

Bamle satte sitt eget preg på bunaden. Hun flyttet broderiet fra de gamle vadmelsstrømpene opp på stakken, byttet de karmosinrøde trøyene ut med høyrøde og tok forkleet i bruk igjen. Hun laget også en løs lomme, for at folk ikke skulle bruke moderne håndvesker til bunaden, og ferdigsydde vipper til kvinner som hadde klippet håret kort. Hun utarbeidet mer enn 100 broderimønstre. Hun sydde også bunader til kronprinsesse Märtha: Den første ble ødelagt da Skaugum brant, den andre forsvant under andre verdenskrig, og den tredje brukes i dag av prinsesse Märtha Louise.

Husflidens modell fra 1957

På 1950-tallet ville Bunadnemnda i Telemark Husflidslag, Husfliden i Skien og Den Norske Husflidsforening lage en standard som skulle hindre at bunaden gled ut. I samarbeid med Landsnemnda for bunadsspørsmål ble en revidert rødtrøyebunad satt i produksjon i 1957. Den bygger på bevarte plagg og draktbilder fra 1820-tallet til rundt 1850, da beltestakken gradvis tok over. Målet var nøyaktige kopier, men resultatet avviker på flere punkter, blant annet i sømteknikk og ved at den har veske, som ikke var kjent i draktskikken. I dag brukes Bamles modeller, Husflidens modell og nyere rekonstruksjoner side om side.

Kjennetegn: rødtrøya, livet og beltet

Trøyas korte form viser påvirkning fra empiren tidlig på 1800-tallet, mens ryggsømmene er alderdommelige. Beltet er et av de viktigste kjennetegnene. Anne Bamles belter var rundt seks centimeter brede og gikk ofte bare én gang rundt. Spennene i filigran som en del monterer foran på beltet, er egentlig trøyespenner og har ikke rot i draktskikken som beltespenner.

Sølvet til Øst-Telemark-bunaden

Telemark har rike sølvtradisjoner, og forgylt sølv med filigransarbeid er typisk, selv om mye også er uforgylt. Til rødtrøyebunaden er det vanlig med én skjortering øverst i skjorta og én til tre søljer i bringa, mansjettknapper og eventuelt maljer på livet. Tradisjonelt blandet man gjerne forgylt og uforgylt sølv. Til den rekonstruerte rødtrøyebunaden brukes gjerne hornring og slangesølje eller kornsølje. Kvaliteten varierer mye mellom håndlaget og masseprodusert sølv, så det lønner seg å spørre. Mer om typene står i artikkelen om bunadsølv.

Rødtrøye, beltestakk eller Vest-Telemark?

Rødtrøyebunaden og beltestakken hører til to ulike tidsperioder i samme område. Rødtrøya viser draktskikken fra første halvdel av 1800-tallet, mens beltestakken tok over fra midten av århundret. Den rekonstruerte rødtrøyebunaden har mindre vidde i stakken enn den senere beltestakken, og beltet er betydelig smalere. Begge har rosesøm, som i dag er selve kjennetegnet på bunadene fra Telemark.

Vest-Telemark har sin egen utvikling. Også der ble den eldre draktskikken først tatt opp som bunad, fordi ullgarnsbroderiet hadde så høy status tidlig på 1900-tallet. Vest-Telemark-livet har spisser i ryggen og et smalt midtstykke som går over i seler, og det vanligste hodeplagget er tulleplagget, et svart ulltørkle, ikke vippen. Les mer i artikkelen om Vest-Telemark-bunaden.

Øst-Telemark-bunad for herre: gråtrøya

Den mest kjente mannsbunaden fra Telemark er gråtrøyebunaden fra Øst-Telemark. Klærne var i bruk til rundt 1900, og bunaden regnes som videreført i nesten ubrutt tradisjon (kategori 2). Gråtrøya, lokalt også kalt gråkufte, avløste den eldre snippekufta rundt midten av 1800-tallet.

• Trøye: Ubleiket eller lysegrå vadmel, også grønn. Dobbeltspent med seks par sølvknapper som ikke kneppes, høy krage og to store lommeklaffer. Applikasjoner i svart vadmel eller klede, sydd på med farget tråd.
• Vest: Svart eller grønt klede, enkelt- eller dobbeltspent, med ståkrage.
• Bukse: Kort eller lang, i svart vadmel, høy i livet og med røde tittekanter.
• Tilbehør: Skjorte etter forelegg fra Heddal, mønsterstrikkede strømper (tvibandsokk eller vriubandsokk), strikket langluve eller svart filthatt og et tørkle i halsen.

De grønne trøyene finnes tradisjonelt bare i Heddal og knyttes til skredderen O.A. Kolbjørnsrud, som også står bak applikasjonene. Formspråket i applikasjonene er det samme som i rosesømmen og rosemalingen fra området. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Hvor du kan se Anne Bamles bunader

Flere av Anne Bamles bunader og mønstre finnes på Heddal bygdetun, og broderimønstrene hennes selges fortsatt i flere forretninger i Telemark. I 1999 kåret lokalavisen Telen henne til århundrets navn i Aust-Telemark. Er du i Heddal, er Heddal stavkirke et naturlig stopp. Store norske leksikon har detaljerte beskrivelser av alle variantene av rødtrøyebunaden.