Langeleik: det gamle strengeinstrumentet

En smal trekasse på omtrent en meter, én streng som bærer melodien og en rekke strenger som surrer med i bakgrunnen: langeleiken er et av de eldste instrumentene i norsk folkemusikk. Det eldste daterte eksemplaret bærer årstallet 1524, og i Valdres har tradisjonen aldri stilnet.

Hva er en langeleik?

Langeleiken er en norsk sitertype med en lang og smal resonanskasse. Ifølge Store norske leksikon har den én melodistreng og to til sju bordunstrenger, det vil si strenger som klinger fritt med på faste toner. Under melodistrengen sitter faste tverrbånd, kalt noter, som regel av tre eller metall. Instrumentet er også kjent som langleik, langhørpu og langspill.

Slik spilles langeleiken

Med en plekter, tradisjonelt av horn, i høyre hånd slår spilleren over alle strengene og markerer grunnslagene i takten. Samtidig avkorter de tre midterste fingrene på venstre hånd melodistrengen mot notene, og melodien formes med slag og knips. Resultatet er en melodi med en ringende, rytmisk bordunklang under.

Moderne langeleiker er som regel stemt i dur. De gamle instrumentene hadde ikke ett fast skalasystem, og flere byggere eksperimenterer i dag med eldre stemminger og toneskalaer. Repertoaret er i stor grad danseslåtter som halling og springar, i tillegg til lyriske melodier og nyere runddanser. Les mer om dansene i artikkelen om norsk folkedans.

500 år med langeleik i Norge

Langeleiken har røtter tilbake til monokordet, et enstrenget instrument som ble brukt i klosterskolene i middelalderen. I Norden er den første gang avbildet på et freskomaleri i Rynkeby kirke i Danmark fra 1560-årene, men det var i Norge instrumentet fikk størst utbredelse.

Det eldste kjente eksemplaret er Hasvoldseter-leiken fra Vardalsåsen ved Gjøvik, med årstallet 1524 skåret inn. Den ble kjent for fagfolk i 1980 og var en overraskelse: Før det trodde man at langeleiken kom til Norge først på 1600-tallet. Leiken hadde tilhørt Petter Hasvoldseter (1928–2012), som spilte på den i en ubrutt tradisjon. Den første skriftlige omtalen av instrumentet i Norge er ifølge Valdresmusea fra et prestebryllup i Hemne i Trøndelag i 1619.

På 1600-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fra rundt 1750 gikk den gradvis tilbake, i konkurranse med fela og hardingfela. Tradisjonen levde videre særlig i Valdres, Hallingdal og Telemark. I 2024 markerte Norsk langeleikforum og Riksscenen 500-årsjubileet med en egen langeleikhelg i Oslo.

Valdres og langeleikbyggerne

Valdres har i dag det mest aktive langeleikmiljøet. Der ble instrumentet også et håndverksprodukt i stor skala. Omkring 1870 begynte instrumentmakeren Øystein Rudi å serieprodusere langeleiker, og han standardiserte en modell med åtte strenger. Fram til omkring 1990 laget firmaet Rudi A/S mer enn tusen langeleiker. Andre kjente byggere er Knut Veflen (1806–1881) fra Vang og Olav K. Venaas (1877–1957). Mange gamle langeleiker er rikt dekorert med akantus, fisker, rever, dansende figurer og kirkespir, i samme formspråk som treskurden og rosemalingen.

Langeleiken hevder seg også på Landskappleiken. Knut Aastad Bråten vant Kongepokalen på langeleik i 2006, og broren Ole Aastad Bråten fra Valdres vant Kongepokalen for eldre folkemusikkinstrumenter på Geilo i 2014.

Slektninger i Europa og Amerika

Langeleiken hører til en stor familie av bordunsitre i Nord-Europa. Valdresmusea nevner beslektede instrumenter i Ungarn og Frankrike, langspil på Island og appalachisk dulcimer i USA. Felles for dem er den lange kassen, faste bånd og strenger som klinger med på faste toner.

Lære å spille langeleik i dag

Ifølge registeret over immateriell kulturarv finnes det rundt tusen moderne langeleiker, og kulturskolene i Valdres og Gjøvik gir undervisning. Norsk langeleikforum ble stiftet i 2009 for å styrke tradisjonen. I Gjøvik er det etter funnet av Hasvoldseter-leiken laget hundrevis av kopier, også hele klassesett, og det har gitt et eget miljø rundt instrumentet.

Valdres Folkemuseum på Fagernes har utstillingen «Langeleiken – heile Noregs instrument». Vil du se langeleiken i en større sammenheng, kan du lese om norsk folkemusikk og om andre enkle tradisjonsinstrumenter som seljefløyta. Flere artikler om musikk og håndverk finner du under folkekunst og folkemusikk.