Ole Bull: felekunstneren fra Bergen

Han ble sammenlignet med Paganini, spilte for publikum i Europa og Amerika, grunnla Norges første norskspråklige teater og bygde seg en villa med løkkuppel på en øy sør for Bergen. Ole Bull var den første norske kunstneren med en virkelig internasjonal karriere, og han tok hardingfeletonen med seg ut i verden.

Hvem var Ole Bull?

Ole Bornemann Bull var fiolinist og komponist, født i Bergen 5. februar 1810 og død på Lysøen 17. august 1880. Han var kjent for en fiolinteknikk som gjorde det mulig å spille firstemte akkorder, for å ta norske folketoner inn i musikken sin og for et stort engasjement for norsk kultur. Ifølge Norsk biografisk leksikon ble han et nasjonalt symbol som representerte Norge i utlandet.

Oppveksten i Bergen og på Valestrand

Ole Bull vokste opp i Svaneapoteket i Bergen, der faren, Johan Storm Bull, var apoteker. Han begynte å spille fiolin som åtteåring, og ifølge KODE debuterte han som solist med Det Harmoniske Selskab allerede året etter. Somrene tilbrakte familien på gården Valestrand på Osterøy. Der hørte han spelemenn spille hardingfele i bryllup og til fest, og klangen satte varige spor i spillet hans. En av spelemennene var Ola Brakvatn (1798–1885), som Bull senere ga en hardingfele.

I 1828 reiste han til Christiania for å studere, men musikken tok over. Året etter dro han til Tyskland, og i 1831 slo han seg ned i Paris.

Gjennombruddet: Bologna og Paris

De første årene i Paris var tunge, men etter konserter i Sveits og Italia fikk Ole Bull sitt gjennombrudd i Bologna i april 1834. Han ble hyllet som Niccolò Paganinis likemann, og året etter spilte han i Operaen i Paris. Deretter fulgte et liv på turné gjennom Europa, Nord-Afrika og Amerika. Han var den første norske musikeren som turnerte i USA, fra 1843 til 1845, og vendte tilbake dit flere ganger. På 66-årsdagen i 1876 spilte han på toppen av Kheopspyramiden, ifølge KODE.

Ole Bull komponerte rundt sytti verk. Den mest kjente melodien er Sæterjentens Søndag, opprinnelig en del av Et Sæterbesøg fra 1848–1849. Jørgen Moe skrev en tekst til melodien etter å ha hørt verket på en konsert, og slik ble den en sang. Ifølge SNL har det vært spekulert i om melodien egentlig bygger på folkemusikk. Motivet fra setra passet godt inn i tidens nasjonalromantikk.

Myllarguten, Grieg og det norske

Ole Bull møtte spelemannen Torgeir Augundsson, Myllarguten, i 1831, og i 1849 arrangerte han konserter i Kristiania der Myllarguten spilte hardingfele fra en offentlig scene for første gang. Bull løftet også fram en annen ung musiker: Han møtte Edvard Grieg i 1858 og oppmuntret familien til å sende ham til studier i Leipzig. Da de traff hverandre igjen i 1864, fikk det betydning for Griegs norske tonespråk. Les mer om tradisjonen han hentet fra i artikkelen om norsk folkemusikk.

Det Norske Theater og Oleana

Ole Bull var drivkraften bak Det Norske Theater i Bergen, som åpnet 2. januar 1850 som landets første teater med norsk scenespråk. I 1851 ble den unge Henrik Ibsen ansatt, og han var instruktør og konsulent fram til 1857. Bjørnstjerne Bjørnson ledet teatret fra 1857 til 1859. Teatret gikk inn i 1863 på grunn av økonomiske problemer, men åpnet igjen i 1876 og heter i dag Den Nationale Scene.

Det store prosjektet i Amerika gikk dårligere. I 1852 kjøpte Bull land i Pennsylvania for å skape en norsk-amerikansk idealkoloni, Oleana, inspirert av den franske sosialisten Étienne Cabet. Kolonien mislyktes.

Lysøen: villaen i Bjørnafjorden

På Lysøen sør for Bergen fikk Ole Bull bygget en sommervilla som sto ferdig i 1873, tegnet av arkitekten Conrad Fredrik von der Lippe. Huset blander sveitserstil, mauriske og russiske trekk og norske elementer, med tårn og løkkuppel, og regnes som et høydepunkt i norsk historisme. Musikksalen er over 20 meter lang. Her døde Bull 17. august 1880. Begravelsen i Bergen seks dager senere samlet tusenvis langs ruten, og graven på Assistentkirkegården er markert med en stor urne i bronse.

I 1973 ga etterkommeren Sylvea Bull Curtis eiendommen til Fortidsminneforeningen, og fra 1984 har Lysøen vært museum. Det drives i dag av KODE. Øya har turstier, badeplasser og et utsiktstårn.

Valestrand i dag

På Valestrand på Osterøy, der Ole Bull hadde tilbrakt somrene som barn, fikk han bygget et nytt hovedhus i 1869. Arkitekten var broren Georg Andreas Bull, og huset er oppført i nasjonalromantisk dragestil, en stil som også preget norsk treskurd på slutten av 1800-tallet. Bullahuset eies i dag privat av etterkommere av Ole Bull, og Festspillene i Bergen har hatt konserter der med omvisning i huset før konserten.

Ole Bull Akademiet og statuen i Bergen

Allerede på 1860-tallet tok Ole Bull initiativ til et akademi bygget på nasjonale elementer i musikk og dans. Ideen ble tatt opp igjen av spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa, og i 1977 ble Ole Bull Akademiet grunnlagt på Voss med Osa som første leder. Akademiet gir undervisning i folkemusikk og folkedans på høyskole- og universitetsnivå, med bachelor i samarbeid med Universitetet i Bergen og masterutdanning i nordisk folkemusikk.

I Bergen står Stephan Sindings bronsestatue av Ole Bull, avduket i 1901 på det som i dag heter Ole Bulls plass. Bull står og spiller over en foss, med fossegrimen under seg, vesenet som ifølge folketroen lærte de beste spelemennene å spille. Flere artikler om instrumentene og musikken finner du under folkekunst og folkemusikk.