Folkekunst og folkemusikk · Forklart
Mariusgenseren: historien om Norges mest strikkede genser
Kort svar
Mariusgenseren er et strikkemønster designet av Unn Søiland, senere Unn Søiland Dale, og solgt til Sandnes Uldvarefabrik i 1953. Den er oppkalt etter alpinisten og jagerflygeren Marius Eriksen, som var modell på oppskriften og spilte i filmen Troll i ord fra 1954. Mønsteret bygger på lusekofta fra Setesdal, men uten lus, og strikkes oftest i marineblått, hvitt og rødt. Rundt fem millioner oppskrifter er solgt.
Innhold på siden
Marineblå bunn, mønsterbord i rødt og hvitt og et navn alle nordmenn kjenner: mariusgenseren er trolig den genseren flest har strikket i Norge. Den er ingen gammel bygdetradisjon, men et designet mønster fra 1950-tallet som lånte fra folkekunsten og ble et nasjonalt symbol.
Hvem designet mariusgenseren?
Mønsteret ble laget av strikkedesigneren Unn Søiland, senere Unn Søiland Dale. Ifølge Store norske leksikon solgte hun det som håndstrikkeoppskrift til Sandnes Uldvarefabrik i 1953 og fikk 100 kroner for oppskriften. Hun hadde arbeidet i Paris og London, og etter at hun kom hjem i 1952, ble hun ifølge Nationen Norges største organisator av håndstrikking. Hun døde i 2002.
Inspirasjonen hentet hun fra tradisjonelle norske strikkemønstre, særlig fra lusekofta fra Setesdal. Hun satte bordene sammen på en ny måte og fjernet lusene, de små enkeltmaskene som preger setesdalskofta. Mange av de gamle mønstrene var samlet i Annichen Sibbern Bøhns bok Norske strikkemønstre fra 1929, den første boka som løftet fram strikkemønstrene som en del av norsk kulturarv.
Hvem var Marius?
Genseren er oppkalt etter Marius Eriksen (1922–2009), alpinist, jagerflyger under andre verdenskrig og bror av skistjernen Stein Eriksen. Han vant uoffisielle norgesmesterskap i slalåm i 1947 og 1948 og deltok i OL i 1948. Marius var modell for bildet på oppskriften og lånte genseren navnet sitt. SNL oppgir at han fikk 500 kroner for dette, fem ganger så mye som designeren, mens Nationen har oppgitt 300 kroner.
Gjennombruddet kom med komedien Troll i ord fra 1954, der Marius Eriksen var med. Unn Søiland hadde strikket genserne skuespillerne brukte, og filmen utløste en stor etterspørsel etter håndstrikkede gensere.
Omstridt opphav
Ikke alle er enige om hvem som skapte mønsteret. Designeren Bitten Eriksen, mor til Marius og Stein, hevdet i avisintervjuer mange år senere at hun hadde laget lignende gensere allerede før 1934, også de inspirert av Sibbern Bøhns bok. Søiland Dale og familien hennes avviste dette, og det er Unn Søiland Dale som i dag oppgis som designer både i Store norske leksikon og av Marius of Norway.
Mønsteret og fargene
De første mariusgenserne var svarte, røde og hvite. Snart gikk mønsteret over til flaggfargene, og den vanligste kombinasjonen ble marineblått, hvitt og rødt. Det er denne fargekombinasjonen de fleste ser for seg i dag, og den har gjort genseren til et plagg mange forbinder med det norske flagget og med norsk skikultur.
| Mariusgenser | Lusekofte | |
|---|---|---|
| Opphav | Designet mønster, solgt 1953 | Folkedrakt fra Setesdal, trolig rundt 1840 |
| Farger | Først svart, rødt og hvitt; nå oftest marineblått, hvitt og rødt | Sauesvart med hvitt mønster |
| Lus | Nei | Ja, over kropp og ermer |
| Broderi | Nei | Løyesaum ved hals og ermer |
| Kjent fra | Filmen Troll i ord (1954) | Mannsdrakten i Setesdal |
Norges mest strikkede genser
Mariusmønsteret har vært Norges mest populære strikkemønster siden det kom ut. Ifølge Nationen var det i 2015 solgt rundt fem millioner mariusoppskrifter, og Sandnes Garn har gitt ut mønsteret i mange nye utgaver og fargevarianter. Hvor mange gensere som faktisk er strikket, finnes det ingen tall på.
Rettighetene er delt. Ifølge SNL eier Sandnes Garn rettighetene til strikkeoppskriften, mens Marius of Norway AS har produksjonsrettighetene til ferdige plagg. Rauma Ullvarefabrikk fikk i 2009 tillatelse til å produsere fabrikkstrikkede mariusgensere. Mønsteret brukes også på alt fra luer og votter til tekstiler og suvenirer.
Hvor finner du oppskrift på mariusgenser?
Oppskriften selges av Sandnes Garn og forhandlerne deres, i varianter for barn, damer og herrer og i ulike garntykkelser. Rettighetene til oppskriften ligger hos Sandnes Garn, så originalen får du derfra eller hos garnforhandlere. Mønsterbordene har korte tråder på vrangen, og mange regner derfor mariusgenseren som en grei første genser for den som vil lære å strikke med to farger.
Vil du gå lenger tilbake i strikkehistorien, er selbuvottene fra 1850-tallet og lusekofta fra Setesdal de to store forbildene. Mer om håndverk og folkekunst finner du under folkekunst og folkemusikk, og om livet på ski og i naturen i artikkelen om friluftsliv.
Spørsmål og svar
Hvorfor heter det mariusgenser?
Genseren er oppkalt etter Marius Eriksen, alpinist og jagerflyger fra Oslo og bror av Stein Eriksen. Han var modell på bildet til strikkeoppskriften og lånte mønsteret navnet sitt. Da han dukket opp i genseren i filmen Troll i ord i 1954, ble mønsteret raskt kjent over hele landet. Ifølge Store norske leksikon fikk han 500 kroner for bildet og navnet.
Er mariusgenseren en bunad eller folkedrakt?
Nei. Mariusgenseren er et designet strikkemønster fra 1950-tallet og ikke en del av noen folkedrakt. Den bygger på tradisjonelle norske strikkemønstre, særlig lusekofta fra Setesdal, men mønsteret er satt sammen på en ny måte og har fått nye farger. Det er lusekofta som er tradisjonsplagget, og den hører fortsatt til mannsbunaden fra Setesdal.
Hvilke farger er original mariusgenser?
De første mariusgenserne var strikket i svart, rødt og hvitt. Mønsteret gikk snart over til flaggfargene, og marineblått med hvitt og rødt ble den klart vanligste kombinasjonen. I dag finnes oppskriften i mange fargevarianter, også lyse og sterke farger, men det er den blå, røde og hvite utgaven de fleste regner som den klassiske mariusgenseren.
Hvem eier rettighetene til mariusmønsteret?
Ifølge Store norske leksikon eier Sandnes Garn rettighetene til håndstrikkeoppskriften, mens selskapet Marius of Norway AS har rettighetene til produksjon av ferdige plagg. Rauma Ullvarefabrikk fikk i 2009 tillatelse til å lage fabrikkstrikkede mariusgensere. Designerens datter, Vigdis Yran Dale, overtok rettighetene etter morens død i 2002, ifølge Nationen.
Kilder
- mariusmønster – Store norske leksikon
- Marius Eriksen – Store norske leksikon
- Mønsteret som har holdt maska i 60 år – Nationen
- Annichen Sibbern Bøhn – Store norske leksikon
- The story – Marius of Norway
Mer om folkekunst og folkemusikk
Selbuvotter og selbustrikking
Fra en gjeterjentes første totrådvotter i 1857 til eksport over hele Europa: historien om selbuvotten, selburosa og bygda som strikket.
Lusekofta fra Setesdal
Svart ull, hvite «lus» og brodert hals: lusekofta oppsto i Setesdal rundt 1840. Her er historien, kjennetegnene og hvorfor den nederste delen er hvit.
Rosemaling: historien, stilene og hvordan du kommer i gang
Telemark, Hallingdal eller Rogaland? Historien bak rosemalingen, kjennetegnene på stilene, de kjente malerne og slik maler du dine første roser.
Åkle: de vevde teppene i norsk tradisjon
Det vevde sengeteppet som ble tatt fram til jul, bryllup og gravferd: teknikkene, mønstrene og historien bak norske åklær.
Hardangersøm: teknikk og tradisjon
Hvit tråd på hvitt lin og små, klippede ruter: slik er hardangersømmen bygget opp, og slik ble den Norges mest kjente broderiteknikk.
Treskurd og karveskurd: norsk treskjæringstradisjon
Fra Osebergfunnet og stavkirkeportalene til akantusen i Gudbrandsdalen: historien om norsk treskurd, og en enkel innføring i karveskurd.