Hardangersøm: teknikk og tradisjon

Hvit tråd på hvitt lin, små blokker av sting og firkantede hull der trådene er klippet bort: hardangersømmen er geometrisk, tellende og nesten arkitektonisk i formen. Den har prydet brudeskjorter og brudeforklær i Hardanger i flere hundre år, og i dag sys den fra Vestlandet til Midtvesten i USA og Japan.

Hva er hardangersøm?

Hardangersøm er en norsk broderiteknikk som fikk sin nåværende form på Vestlandet, særlig i Hardanger. Den hører til hvitsømmene og er en utskårsøm: Først sys rammer av tette sting, deretter klippes og trekkes tråder ut av stoffet innenfor rammene, slik at det oppstår et gitter av hull. Alt bygger på at du teller trådene i stoffet, og mønstrene blir derfor geometriske, med ruter, trapper, stjerner og romber.

Ifølge Store norske leksikon kombinerer hardangersømmen flere teknikker: utklipp, klostersøm, engelske hull, øyesting, baksting og uttrekkssøm.

Historien: fra reticella til «nasjonalen»

Hardangersømmen er en videreføring av det italienske reticella-broderiet, en utskårsøm fra renessansen. I Norge er reticellaarbeider bevart på alterduker i Hove kyrkje og Hopperstad stavkyrkje i Vik i Sogn, ifølge SNL. Hardanger folkemuseum forteller at kvinner i Hardanger har sydd hardangersaum som del av den lokale draktskikken helt tilbake til 1600-tallet.

Fordi teknikken er så tidkrevende, ble den lenge brukt bare på de fineste plaggene: brude- og brudgomsskjorter og brudeforklær. En bred forklebord kan ta opp mot 180 timer å brodere. Rundt 1900 ble hardangerbunaden enormt populær og fikk tilnavnet «nasjonalen», og med den spredte hardangersømmen seg til mange andre bunader. Samtidig tok utvandrere teknikken med til Amerika, og den har fortsatt en stor tilhengerskare i det norskamerikanske miljøet i Midtvesten. I Japan, der hardangersømmen også kalles norsk broderi, er teknikken utbredt.

Hardangersøm på bunaden

På hardangerbunaden er det hvite forkleet med hardangersøm det mest kjente plagget. Det var tradisjonelt forbeholdt de største kirkehøytidene, mens kvinnene brukte fargede forklær til hverdags og ved mindre anledninger. Skjorta til samme bunad er brodert med blant annet tettsøm, utskurdsaum og svartsøm på krage, håndlinninger og bringe.

I dag finnes hardangersøm på skjorter og forklær til en rekke bunader, og på duker og andre tekstiler i hjemmet. Den geometriske kvitsaumen fra Nordmøre har også slektskap med reticella, slik det er beskrevet i artikkelen om nordmørsbunaden. Mer om hvordan du velger og steller en brodert skjorte, står i artikkelen om bunadskjorter.

Stoff og tråd

Hardangersømmen ble tradisjonelt sydd med lintråd på linstoff, begge dyrket og laget lokalt. Det viktigste er at stoffet er vevd i toskaftsbinding med like mange tråder per centimeter i begge retninger, slik at du kan telle tråder og få kvadratiske ruter. Jo tettere stoffet er, desto finere blir sømmen og desto lengre tid tar den. I dag brukes også stoffer som aida og sultan.

Slik kommer du i gang

Hardangersøm læres best med et enkelt motiv og en erfaren veileder. Rekkefølgen er nesten alltid den samme:

1. Velg et stoff med tydelige tråder som er lett å telle, og start med et lite motiv.
2. Sy alle klosterblokkene i motivet først, og tell nøye. En feil på én tråd gjør at blokkene ikke møtes.
3. Klipp trådene inne i rutene tett inntil blokkene, der stingene i blokka ender, aldri langs siden av en blokk. Trekk trådene forsiktig ut.
4. Vikle eller stopp stavene som står igjen, og legg inn fyllsting der mønsteret viser det.
5. Avslutt med eventuelle øyesting og kantsøm, og press arbeidet forsiktig fra vrangen.

Hardanger folkemuseum i Utne har en egen utstilling om hardangersaum og holder kurs der du lærer å sy slik det gjøres i Hardanger. Mange husflidslag har også kurs i broderi. Hardangersømmen hører til samme tekstile familie som åklevevingen og selbustrikkingen, og flere tradisjoner finner du under folkekunst og folkemusikk.