Pannekaka: eventyret om pannekaka som trillet

Sju sultne unger, en tykk pannekake i panna og en mor som ber dem vente til den har snudd seg. Pannekaka tar henne på ordet, hopper ut av panna og triller av gårde. Det korte eventyret er bygget nesten bare av gjentakelser og rim, og det er nettopp derfor små barn elsker det.

Eventyret om pannekaka fortalt med egne ord

En kone står og steker pannekake til sju sultne barn, mens bestefaren sitter og ser på. Barna ber om å få smake, den ene mer innsmigrende enn den andre, og hvert barn legger til et nytt søtt ord. Moren svarer at de bare må vente til den snur seg. Det hun mener, er til hun får snudd den.

Men pannekaka hører det og blir redd. Den snur seg selv, faller ned i panna igjen, steker seg fast på den andre siden og hopper så ut på gulvet. Som et hjul triller den ut døra og bortover veien. Moren løper etter med panna og sleiva, barna etter henne og bestefaren haltende sist. Pannekaka er raskere enn dem alle.

På veien møter den en mann, og så den ene fuglen etter den andre: høne, hane, and, gås og gasse. Alle ber den om å trille saktere, så de kan få spise den. Pannekaka svarer hver gang ved å ramse opp alle den allerede har trillet fra, og legger til den nye. Lista blir lengre for hvert møte.

Til slutt møter den en gris. Grisen sier at det ikke er nødvendig å ha slik hast, og at de kan gå sammen gjennom skogen, for det er visst ikke helt trygt der. Det synes pannekaka høres fornuftig ut. Ved en bekk flyter grisen over på fettet sitt, men pannekaka kommer seg ikke over. Grisen byr seg til å frakte den om den setter seg på trynet hans. Pannekaka gjør det, og i én jafs er den borte. Fordi pannekaka ikke kom lenger, slutter også regla der.

Hvem møter pannekaka?

Alle pannekaka møter, får et rimnavn. Det er rimene som gjør eventyret til en regle barna lærer seg utenat.

Hvor kommer eventyret fra?

Pannekaka er ikke med i de første samlingene til Asbjørnsen og Moe. Ifølge Store norske leksikon bygger Peter Christen Asbjørnsens versjon på varianter han skrev ned i Fåberg og Sel i Gudbrandsdalen. Eventyret ble trykt første gang i samlingen Juletræet i 1866, der det sto som nummer 13 med tittelen «Pandekagen». Senere kom det med i Asbjørnsens Norske Folke-Eventyr. Ny Samling fra 1871. I 1880 kom det også ut som egen bildebok.

Det er derfor eventyret i dag ofte står blant Asbjørnsen og Moes eventyr, selv om det var Asbjørnsen alene som ga det ut.

Pannekaka eller pannekaken?

Tittelen finnes i flere former. Den opprinnelige var «Pandekagen». I bokmålsutgaver heter eventyret ofte «Pannekaken», mens de fleste i muntlig bruk sier «Pannekaka». Alle viser til det samme eventyret.

Pannekaka i eventyret er forresten ingen vanlig pannekake. Den var stekt av råmelk, altså melka kua gir de første fire–fem dagene etter kalvingen. Moren kaller den selv en deilig råmelkskake i den eldste teksten.

Et formeleventyr kjent over hele verden

I den internasjonale eventyrkatalogen har Pannekaka typenummer ATU 2025, og den hører til hovedgruppen formeleventyr. Her er formen viktigere enn handlingen: Hvert nytt møte legger et ledd til en kjede av gjentakelser, og fortellingen stopper brått når kjeden brytes. Slike fortellinger kalles ofte kjedeeventyr.

Ifølge SNL er eventyret kjent fra det meste av Europa, og også fra Sentral-Asia og Iran. Folkloristen D.L. Ashliman har samlet varianter av typen fra blant annet Tyskland, Skottland, Irland og USA. I Skottland er det en liten havrekake som ruller av gårde, og i den amerikanske varianten The Gingerbread Boy er det en pepperkakegutt. Den norske versjonen ble oversatt til engelsk av H.L. Brækstad i boka Round the Yule Log i 1881.

Les videre

Pannekaka passer godt sammen med andre korte eventyr med mye gjentakelse, som De tre bukkene Bruse. Flere forslag med lesetider finner du i norske eventyr for barn, og et annet eventyr der mat og grådighet står i sentrum, er Smørbukk. Flere vesener og fortellinger finner du i Folketro og eventyr.