Askeladden: helten i norske folkeeventyr

Han sitter ved grua og roter i asken mens brødrene hans legger store planer. Alle regner ham som den minst lovende i familien, og alle tar feil. Askeladden er den mest kjente helten i norske folkeeventyr, og navnet hans er blitt et ord i språket for den som lykkes mot alle odds.

Hvem er Askeladden?

Askeladden, også kalt Espen Askeladd og på nynorsk Oskeladden, er den yngste av tre brødre. I eventyrene heter brødrene gjerne Per og Pål, og eventyret Per, Pål og Espen Askeladd har gitt trioen navn. De eldste brødrene er selvsikre og mener de vet best. Askeladden blir hånet for å sitte hjemme ved ildstedet, men når brødrene mislykkes, er det han som dreper trollet, vinner kongsdatteren og får halve kongeriket.

Han er ikke én bestemt person med én livshistorie. Askeladden er en type som dukker opp i mange eventyr, med litt ulike trekk fra fortelling til fortelling. I noen eventyr heter samme slags helt noe annet, som Tyrihans eller Halvor i Soria Moria slott.

Hva betyr navnet Askeladden?

Navnet viser til plassen hans ved grua. Den gamle nordiske formen er Askefis eller Oskefis, «den som blåser i asken», det vil si den som blåser på glørne for å holde liv i ilden. Ifølge Store norske leksikon betyr Oskeladd eller Askeladd «den som tasser eller subber i asken». Folkloristen Ronald Grambo forklarer i en artikkel for Norsk Folkeminnelag i stedet ladd som det samme ordet som engelsk lad, gutt, slik at Askeladden blir «askegutten». Begge forklaringene peker på det samme bildet: en gutt som holder seg ved varmen og ikke ser ut til å duge til stort.

Grambo skriver at Asbjørnsen og Moe oftest hørte navnet Askefisen hos fortellerne, men at de ikke våget å bruke det i bøkene, av frykt for å støte leserne. Historikeren P.A. Munch skal ha reagert kraftig på det. Valget fikk følger: Det var Askeladden, ikke Askefisen, som ble navnet alle nordmenn kjenner.

Typiske trekk ved Askeladden

• Han undrer seg. Der brødrene går forbi, vil Askeladden se hva som hugger oppe i lia eller hvor bekken kommer fra. I Per, Pål og Espen Askeladd finner han på den måten en øks som hugger av seg selv, et grev som graver av seg selv og en valnøtt det renner vann fra.
• Han tar vare på det andre kaster. I Prinsessen som ingen kunne målbinde plukker han opp en død skjæreunge, et skår av en skål og et par bukkehorn mens brødrene ler, og alt kommer til nytte når han skal snakke prinsessen i senk.
• Han er snill mot dem han møter. Den som deler nista med en gammel mann eller hjelper et dyr, får hjelp tilbake, som i Askeladden og de gode hjelperne.
• Han vinner med list, ikke kraft. I Askeladden som kappåt med trollet later han som han klemmer vann ut av en stein, og lurer trollet til å skjære hull på sin egen mage.
• Han er rask i replikken. I Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg overgår han en løgnaktig prinsesse med enda villere skrøner.

De viktigste Askeladden-eventyrene

Alle disse finnes i Asbjørnsen og Moes samlinger. Vil du lese noen av dem høyt for barn, finner du lesetider og sammendrag i norske eventyr for barn.

Er Askeladden typisk norsk?

Mange tror at Askeladden er en særnorsk skikkelse. Grambo understreker at helteskikkelsen ikke er urnorsk. Den uanselige yngstebroren som ligger ved ovnen, finnes i eventyr over hele Europa. I russiske eventyr ligger Ivan i asken i tolv år før han reiser seg, og i franske eventyr bærer helten et tilnavn som betyr «askerumpe». Den amerikanske folkloristen Jan Brunvand skrev i 1959 en artikkel om Askeladden som eksempel på den lite lovende helten, «the unpromising hero».

Typen er også gammel i Norden. I islandske ættesagaer finnes helter som holder seg hjemme ved ildstedet i ungdommen og regnes som tomsinger, før de viser hva de duger til. Grambo mener også at Henrik Ibsens Peer Gynt trolig er inspirert av Askeladden. Det norske preget ligger i miljøet og tonen: gården, skogen og setra, og en helt som er mer lur enn edel.

Hvordan Askeladden kan tolkes

Eventyrene om Askeladden handler om en klassereise. Han starter nederst i familien og i samfunnet og ender som konge. For tilhørerne i et fattig bondesamfunn var det lett å kjenne seg igjen i drømmen om at den minste og mest oversette kan vinne. Eventyrene belønner også bestemte verdier: nysgjerrighet, vennlighet mot svake og evnen til å se muligheter der andre bare ser skrot.

Ordet har levd videre i språket. Ifølge Det Norske Akademis ordbok brukes askeladd om en tilsynelatende lat og udugelig person som uventet overvinner alle vanskeligheter, og om en som gjør en uventet og bemerkelsesverdig karriere fra en beskjeden start.

Askeladden i bilder og film

Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen ga Askeladden ansikt i illustrasjonene til Asbjørnsen og Moe fra 1879 og utover. I Kittelsens maleriserie Soria Moria slott fra 1900 er det Askeladden som er helten, og bildet av den lille skikkelsen som ser mot slottet langt borte, eies i dag av Nasjonalmuseet.

Filmen fra 2017 hadde premiere 29. september og fikk over 354 000 kinobesøk. Det gjorde den til den mest sette norske filmen på kino det året. Oppfølgeren kom på kino 23. august 2019.

Askeladdens motstandere er nesten alltid troll. Les mer om dem i artikkelen om troll i norsk folketro og eventyr, eller utforsk flere vesener og fortellinger i Folketro og eventyr.