Theodor Kittelsen: trollmaleren

Et troll så stort at det går i ett med fjellet, to grønne øyne i et mørkt tjern, en liten skikkelse som ser mot et gyllent slott langt borte. Mange av bildene nordmenn har i hodet når de tenker på eventyr og folketro, er tegnet av Theodor Kittelsen. Han ga det overnaturlige en form som var både fantastisk og troverdig, og han levde i perioder i stor fattigdom.

Theodor Kittelsen i årstall

Fra Kragerø til München

Theodor Severin Kittelsen vokste opp i Kragerø som sønn av handelsmannen Johannes Kittelsen og Guriane Olsdatter Larsen. Faren døde i 1868, da Theodor var elleve år. Han kom i lære som urmaker i hjembyen, deretter som maler i Christiania og så som urmaker igjen i Arendal.

I 1874, 17 år gammel, kom han til Christiania og begynte på Wilhelm von Hannos tegneskole. To år senere dro han til kunstakademiet i München, der han studerte under Wilhelm Lindenschmit og Ludwig von Löfftz fra 1876 til 1879. Et opphold i Paris i 1882–83 ble ingen suksess, og de neste årene i München levde han i fattigdom.

Eventyrtegningene med Werenskiold

Kittelsens første eventyrbilde var oljemaleriet Vasstrollet fra 1881. Det førte ham inn i arbeidet med Asbjørnsen og Moes eventyr. Fra 1882 tegnet han sammen med Erik Werenskiold til Eventyrbog for Børn, som kom i tre bind fra 1883 til 1887. Ifølge Store norske leksikon var Werenskiolds tegninger mer tradisjonelle, mens Kittelsen dyrket overdrivelsen og det fantasifulle. Sammen la de grunnlaget for den norske eventyrillustrasjonen, og det er i stor grad deres bilder som har formet hvordan Askeladden og trollene ser ut i norsk fantasi.

Lofoten og Troldskab

I 1887 flyttet Kittelsen sammen med søsteren og svogeren til Skomvær fyr i Røst, ytterst i Lofoten. Han ble der i om lag halvannet år, og møtet med naturen, folket og fortellingene der fikk avgjørende betydning for kunsten hans. Inntrykkene ble til bøkene Fra Livet i de smaa Forholde (1889–90) og Fra Lofoten (1890–91).

I 1892 kom Troldskab, der han for første gang ga form til folkefantasiens sjøtroll, nøkk og skogtroll. Det var her trollene hans fikk sitt særpreg: vesener som ligner fjell, røtter og trestammer, og som er en del av landskapet snarere enn monstre som kommer inn i det. Les mer om skikkelsene i artiklene om troll og nøkken. Tegningen Nøkken fra 1904, med de lysende øynene over et mørkt tjern, er i dag et av hans mest kjente bilder.

Hvitsten, Jomfruland og dyrene

Fra 1891 til 1896 bodde familien på Hvitsten ved Oslofjorden. I 1893 kom den satiriske boka Har Dyrene Sjæl?, der dyrene oppfører seg som mennesker, og samme år malte han Jomfruland-serien på 14 bilder fra øya utenfor Kragerø, i en lyrisk realisme med symbolistiske innslag. Høsten 1893 hadde han sin første separatutstilling, i Florasalongen i Christiania.

Svartedauen og Pesta

Fra 1894 arbeidet Kittelsen med Svartedauen, som kom ut i 1900. Boka har 45 små og store svart-hvitt-tegninger og 15 dikt han skrev selv, og pesten er gjort til en gammel kone, Pesta, som vandrer fra gård til gård. I sagntradisjonen kunne pestvesenet ha med seg en rive eller en sopelime: Der det brukte riva, overlevde noen, men der det feide med sopelimen, døde alle. Landskapene og husene i serien kan spores til steder Kittelsen selv hadde bodd, fra Eggedal til Lofoten. Nasjonalmuseet kjøpte en rekke av tegningene til Svartedauen i 2020.

Lauvlia og Soria Moria slott

I 1899 bygde familien sitt eget hus, Lauvlia, ved innsjøen Soneren i Sigdal. Kittelsen dekorerte det med egne treskjæringer og malte motiver, og årene der regnes som de lykkeligste i livet hans. Her malte han i 1900 serien Soria Moria slott, tolv malerier der Askeladden er helten. Nasjonalgalleriet kjøpte bildene samme år, og Der lå Soria Moria slott, med gutten som ser mot det fjerne slottet, er blant hans best kjente bilder. Serien kom også ut som barnebok i 1911. Les mer om eventyret og uttrykket i artikkelen om Soria Moria slott.

Familien, som etter hvert hadde ni barn, fikk det likevel stadig trangere. Rundt 1905 merket Kittelsen tegn på en sykdom som gradvis gjorde det vanskelig å arbeide. Dårlig økonomi tvang dem til å selge Lauvlia. De flyttet til Skøyen i Kristiania, og i 1912 kjøpte de et hus på Jeløya ved Moss.

De siste årene

I 1911 ga Kittelsen ut Folk og Trold, der han skriver om barndommen og om synet sitt på kunsten, og samme år fikk han en årlig kunstnerlønn på 1600 kroner fra staten. Sykdommen ga ham stadig mer smerter og stive fingre. Han døde på Jeløy 21. januar 1914, knapt 57 år gammel.

Hvorfor Kittelsens troll ble så viktige

Før Kittelsen fantes trollene først og fremst i fortellingene. Han ga dem et utseende som balanserte mellom fantasi og virkelighet: De er tunge, ofte mosegrodde, og de passer inn i et norsk landskap. Store norske leksikon beskriver hvordan figurene og bildene hans er blitt en del av den norske identiteten på tvers av generasjoner.

Her kan du se Kittelsens kunst

Kittelsens bilder henger tett sammen med fortellingene han illustrerte. Utforsk vesenene og eventyrene i Folketro og eventyr.