De tre bukkene Bruse: eventyret fortalt og forklart

Tre geitebukker, én bro og et troll som venter under den. Eventyret om de tre bukkene Bruse er et av de korteste i Asbjørnsen og Moes samlinger, men få norske fortellinger er bedre kjent. Det tar bare tre minutter å lese høyt, og de fleste kan avslutningen utenat før de kan lese.

Eventyret fortalt med egne ord

Det var en gang tre bukker som alle het Bruse. Da sommeren kom, ville de til setra for å beite og bli fete. Veien gikk over en bro over en foss, og under broen bodde et stort og stygt troll med svære, runde øyne og en nese så lang at den kunne vært skaftet på en rive.

Først gikk den minste bukken over. Det tasset lett i plankene, og trollet ropte opp og spurte hvem som gikk på broen hans. Den lille bukken svarte med pip-stemme at han bare var den minste av brødrene, og at trollet heller burde vente på den neste, som var mye større. Trollet lot ham gå.

Så kom den mellomste bukken. Nå knirket det litt mer i broen, og trollet ville ta ham. Men den mellomste sa det samme: Vent heller på den største, han er mye, mye større. Grådig som trollet var, slapp det også ham over.

Til slutt kom den største bukken Bruse, så tung at broen braket under ham. Trollet klatret opp og skulle ta ham. Men den store bukken truet tilbake med hornene og hovene sine, gikk rett på trollet, knuste det og stanget det utfor fossen. Så gikk han videre til setra. Der beitet bukkene til de var så runde at de knapt klarte å gå hjem om høsten. Og ifølge eventyret kan det godt hende de er like fete ennå.

Hvor kommer eventyret fra?

Ifølge Store norske leksikon fikk Peter Christen Asbjørnsen eventyret fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes i Biri i 1842, og det ble trykt i Norske Folke-Eventyr året etter, i 1843. Biri ligger i dagens Gjøvik kommune, ved Mjøsa.

Eventyret er et dyreeventyr, en sjanger med korte, humoristiske fortellinger der dyr snakker og handler som mennesker og på den måten parodierer menneskelig oppførsel. I den internasjonale eventyrkatalogen har det typenummeret ATU 122E. Den norske eventyrkatalogen har ni varianter, og typen er også kjent fra blant annet Sverige, Ungarn og India. Grunnmønsteret er at et byttedyr redder seg ved å vise rovdyret videre til et større bytte som skal komme senere.

Hva betyr «Bruse»?

Bruse er ikke et tilfeldig navn. Ifølge Store norske leksikon er en bruse en tett og lav busk, særlig av einer, og ordet brukes også om hårdusken i pannen på en hest eller en bukk. Det Norske Akademis ordbok fører ordet tilbake til norrønt brúsi, som betyr bukk. Navnet passer altså på flere måter: Det beskriver bukkenes lugg, og det minner om einerkrattet geitene beiter i.

Hva er moralen i De tre bukkene Bruse?

Eventyret har ingen uttalt moral, men det er lett å lese flere lærdommer ut av det:

• Grådighet straffer seg. Trollet kunne ha tatt den minste bukken, men ville ha noe større og endte med ingenting.
• De små kan klare seg med vett. De to minste bukkene vinner ikke med styrke, men med forhandlingsteft og kunnskap om hvem som kommer etter dem.
• Samhold. Bukkene går hver for seg, men planen fungerer bare fordi de tre hører sammen.
• Treleddsloven. Som i så mange folkeeventyr skjer alt tre ganger, og det tredje leddet avgjør. Det gjør eventyret lett å huske og deilig å vente på.

Eventyret kan også gi barn en trygg måte å kjenne på frykt: Trollet er skummelt, men det taper.

Trollet under broen

Trollet i eventyret er av den klassiske sorten: stort, stygt og dumt, og knyttet til et bestemt sted i naturen. Det er beslektet med fjelltrollene og bergtrollene i norsk tradisjon, som du kan lese mer om i artikkelen om troll i norsk folketro og eventyr. Eventyret er illustrert av mange kunstnere. Otto Sinding tegnet det til den første illustrerte utgaven i 1879, og Gerhard Munthe laget en akvarell til eventyret i 1908.

Bukkene Bruse på engelsk og i dag

På engelsk heter eventyret The Three Billy Goats Gruff, og det ble kjent i den engelskspråklige verden gjennom George Webbe Dasents oversettelse Popular Tales from the Norse fra 1859.

I Norge lever bukkene videre i mange former:

Vil du lese flere korte eventyr med mange gjentakelser, passer Pannekaka godt etter Bukkene Bruse. En oversikt over de beste eventyrene for ulike aldre finner du i norske eventyr for barn, og historien om dem som samlet dem, i artikkelen om Asbjørnsen og Moe.