Folketro og eventyr · Oversikt
Norske eventyr for barn: 15 eventyr å lese høyt
Kort svar
Gode norske eventyr for barn er De tre bukkene Bruse, Kjetta på Dovre og Pannekaka for de minste, Askeladden som kappåt med trollet og Tyrihans for barnehagebarn, og lange undereventyr som Østenfor sol og vestenfor måne og Kari Trestakk for skolebarn. De korteste tar rundt tre minutter å lese høyt, de lengste over en halvtime.
Innhold på siden
De norske folkeeventyrene ble fortalt muntlig i generasjoner før Asbjørnsen og Moe skrev dem ned, og de egner seg fortsatt best høyt: korte setninger, gjentakelser barna kan rope med på, og troll som får som fortjent. Her er 15 eventyr sortert fra de korteste til de lengste, med et kort sammendrag av hvert, omtrentlig lesetid og hva du bør vite før du begynner.
Oversikt: 15 eventyr, alder og lesetid
Lesetiden er regnet ut fra ordtallet i den moderniserte bokmålsutgaven av Norske Folkeeventyr og et rolig høytlesingstempo på rundt 130 ord i minuttet. Alderen er et forslag basert på lengde og innhold. Du kjenner ditt eget barn best.
| Eventyr | Ca. ord | Høytlesing | Passer fra |
|---|---|---|---|
| Kjetta på Dovre | 380 | 3 min | 3 år |
| De tre bukkene Bruse | 400 | 3 min | 3 år |
| Mannen som skulle stelle hjemme | 650 | 5 min | 4 år |
| Høna som skulle til Dovre | 660 | 5 min | 4 år |
| Askeladden som kappåt med trollet | 700 | 5–6 min | 5 år |
| Pannekaka | 900 | 7 min | 3 år |
| Gutten som gikk til nordenvinden | 1000 | 8 min | 4 år |
| Smørbukk | 1050 | 8 min | 6 år |
| Kvernen som står og maler på havsens bunn | 1500 | 12 min | 5 år |
| Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le | 1800 | 14 min | 5 år |
| Veslefrikk med fela | 2100 | 16 min | 6 år |
| Kvitebjørn kong Valemon | 2700 | 20 min | 7 år |
| Soria Moria slott | 3650 | 28 min | 7 år |
| Østenfor sol og vestenfor måne | 3750 | 29 min | 7 år |
| Kari Trestakk | 4150 | 32 min | 7 år |
Korte eventyr for de minste
1. Kjetta på Dovre
En mann fra Finnmark er på vei til kongen av Danmark med en stor isbjørn, og julaften får han låne husrom hos Halvor på Dovre. Hver julekveld blir Halvors stue invadert av troll som spiser opp julematen. Denne gangen ligger «katten» under ovnen, og når en trollunge erter den, jager bjørnen alle trollene på dør. Året etter roper et troll fra skogen og spør om den store katta fortsatt er der. Svaret Halvor gir, sørger for at trollene aldri kommer igjen. Perfekt som juleeventyr, og kort nok for treåringer.
2. De tre bukkene Bruse
Tre geitebukker skal til setra for å spise seg fete, men på veien må de over en bro over en foss, og under broen bor et stygt troll. Den minste og den mellomste bukken lurer seg over ved å vise til at en større bror kommer etter. Den største bukken tar seg av trollet på egen hånd. Gjentakelsene og de ulike stemmene gjør eventyret til en høytlesingsfavoritt. Les mer om De tre bukkene Bruse, og hvorfor trollet har fått så stor plass i norsk kultur.
3. Mannen som skulle stelle hjemme
En gretten mann mener kona gjør for lite hjemme, så de bytter arbeid for en dag: Hun går ut og slår gress, han passer huset. Alt går galt. Grisen velter smørkjerna, ølet renner ut, og til slutt faller kua ned fra torvtaket og drar mannen opp i pipa. Et morsomt skjemteeventyr uten troll, og et fint utgangspunkt for å snakke om at alt arbeid er arbeid.
4. Høna som skulle til Dovre forat ikke allverden skulle forgå
En høne drømmer at verden går under hvis hun ikke kommer seg til Dovrefjell, og legger i vei. Underveis slår hanen, anda og gassen følge, alle med morsomme rimnavn som «hane pane» og «ande vande». Så møter de reven, som lokker dem hjem til hiet sitt. Bare høna og hanen slipper unna, fordi høna våkner i tide. Små barn elsker rimene og rekkefølgen, men husk at to av dyrene blir spist.
5. Askeladden som kappåt med trollet
Tre brødre skal hugge ved i farens skog, men et digert troll truer med å drepe dem. De to eldste stikker av. Askeladden later som han klemmer vann ut av en stein, og lurer siden trollet til å konkurrere om hvem som kan spise mest grøt. Trollet taper på egen dumhet. Eventyret viser Askeladden på sitt mest typiske: Han vinner med list, ikke med kraft. Les mer om eventyret om gutten som kappåt med trollet.
6. Pannekaka
En mor steker pannekake til sju sultne barn, men før de rekker å spise, triller pannekaka ut av panna og ned veien. Den møter det ene dyret etter det andre, og alle vil spise den, men den triller fra dem alle. Til slutt møter den en gris som tilbyr seg å bære den over en bekk. Eventyret er bygget på gjentakelse, og barna lærer fort å ramse opp alle dem pannekaka har rømt fra. Se Pannekaka for mer om dette kjedeeventyret.
Litt lengre eventyr for barnehage- og skolebarn
7. Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet
Nordavinden blåser melet ut av hendene på en gutt tre ganger, så han går for å kreve det tilbake. I stedet får han en duk som dekker bord, en bukk som lager gullpenger og til slutt en kjepp som slår. En grådig gjestgiver bytter ut de to første gavene, men kjeppen gir gutten alt tilbake. Et tydelig eventyr om rettferdighet, med tre gaver og et lettfattelig mønster.
8. Smørbukk
Den lille, matglade Smørbukk blir lurt ned i sekken til en trollkjerring tre ganger. To ganger rømmer han og legger noe tungt i sekken i stedet, men den tredje gangen havner han hjemme hos trollene. Der er det Smørbukk som lurer dem. Slutten er blodig etter moderne målestokk, så les den gjerne selv først. Mer om eventyret finner du på siden om Smørbukk.
9. Kvernen som står og maler på havsens bunn
En fattig mann får en kvern som maler alt den blir bedt om, og blir rik. Den misunnelige rike broren kjøper kvernen, men vet ikke hvordan den stoppes, og drukner nesten i sild og velling. Til slutt kjøper en skipper kvernen og ber den male salt, men heller ikke han vet hvordan den stoppes, og skuta synker. Eventyret gir et svar på hvorfor havet er salt, og fungerer godt for barn som liker forklaringer.
10. Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le
En prinsesse ler aldri, og kongen lover henne og halve riket til den som får henne til å le. Tyrihans får en gullgås, og alle som tar i den, blir hengende fast. Snart har han et helt tog av fastklistrede folk etter seg, og synet får prinsessen til å le høyt. Lite skummelt og mye komikk, men det er lurt å dele det i to kvelder for de yngste. Mer om Tyrihans.
11. Veslefrikk med fela
Den lille, skrøpelige Veslefrikk gir bort hele lønnen sin, tre skilling, til en tigger. Som takk får han tre ønsker: en fele som får alle til å danse, et gevær som treffer alt, og at ingen kan nekte ham det første han ber om. Han hevner seg på den gjerrige lensmannen han tjente hos, og danser seg til slutt ut av en dødsdom. Godt for barn som liker humor og musikk.
Lange eventyr å lese over flere kvelder
De lange undereventyrene har mange episoder og passer godt delt i kapitler. Stopp gjerne der helten har fått en ny ledetråd.
12. Kvitebjørn kong Valemon
Den yngste kongsdatteren drømmer om en gullkrans og får den av en hvit bjørn, mot at hun blir med ham. Bjørnen er en forhekset konge. Da hun tenner et lys for å se ham om natten, mister hun ham til en trollkjerring og må lete etter ham i lang tid, med hjelp fra uventede kanter. Et eventyr om troskap og tålmodighet, se Kvitebjørn kong Valemon.
13. Soria Moria slott
Fattiggutten Halvor sitter bare i asken hjemme, men drar ut i verden og havner i slott der prinsesser holdes fanget av troll med mange hoder. Han beseirer dem, men mister prinsessen sin og må finne veien til det fjerne Soria Moria slott før hun gifter seg med en annen. Navnet er blitt et norsk uttrykk for et fjernt drømmested. Les mer om Soria Moria slott.
14. Østenfor sol og vestenfor måne
En hvit bjørn ber om å få den yngste datteren i en fattig familie. Om natten blir bjørnen et menneske, men hun får ikke se ham. Når hun likevel gjør det, må han reise til et slott østenfor sol og vestenfor måne for å gifte seg med en trollprinsesse. Hun leter etter ham med hjelp fra tre gamle koner og de fire vindene. Se Østenfor sol og vestenfor måne.
15. Kari Trestakk
Kongsdatteren Kari blir sultet og slått av stemoren, men en blå okse blir hjelperen hennes. Sammen flykter de gjennom en kobberskog, en sølvskog og en gullskog, der de må kjempe mot troll. Senere tar Kari på seg en kjole av tre og får arbeid på et kongsgods, og en gullsko avslører til slutt hvem hun er. Dette er den norske Askepott-fortellingen. Mer om Kari Trestakk.
Slik leser du eventyr høyt
- Bruk gjentakelsene. Eventyrene bygger på treleddsloven: tre brødre, tre bukker, tre forsøk. La barna rope med på det som gjentas.
- Gi figurene stemmer. En pip-stemme for den minste bukken og en dyp stemme for trollet gjør mye.
- Del de lange. Les undereventyrene i bolker på 10–15 minutter.
- Les først selv. Gamle eventyr kan være brutale. Du kan dempe en scene uten å miste poenget.
- Forklar gamle ord. Ord som «skilling», «lensmann» og «stabbur» trenger en kort forklaring for dagens barn.
Er eventyrene for skumle?
Folkeeventyrene er laget for et voksent publikum like mye som for barn, og troll blir både stanget, lurt og drept. For mange barn er nettopp det trygt: Det onde blir beseiret, og den lille vinner. Er barnet ditt lett skremt, kan du begynne med dyreeventyrene og skjemteeventyrene øverst i lista.
Hvor finner du tekstene?
De fleste av eventyrene står i Asbjørnsen og Moes samlinger, som finnes i en rekke utgaver. En modernisert bokmålstekst ligger gratis hos Prosjekt Runeberg, og et utvalg finnes hos Bokselskap. Den mest kjente helten går igjen i mange av fortellingene, og han har fått sin egen side om Askeladden.
Skinnvotten, som mange barn kjenner fra barnehagen, er forresten ikke et norsk folkeeventyr, men et ukrainsk eventyr gjendiktet på norsk av Alf Prøysen.
Spørsmål og svar
Hvilke norske eventyr passer for treåringer?
De korte dyreeventyrene og eventyrene med mye gjentakelse passer best. De tre bukkene Bruse og Kjetta på Dovre tar rundt tre minutter å lese høyt, og Pannekaka har en regle barna fort lærer seg. Hold igjen med de lange undereventyrene til barnet er eldre, og vær klar over at trollet i Bukkene Bruse får en brutal slutt som du kan dempe litt.
Hva er det korteste norske folkeeventyret?
Blant de kjente eventyrene hos Asbjørnsen og Moe er Kjetta på Dovre og De tre bukkene Bruse blant de korteste, med rundt 400 ord i moderne bokmål. Det tilsvarer omtrent tre minutters høytlesing. Samlingene har også enda kortere dyrefortellinger, som regla Hanen og høna på bare et par avsnitt, men de er mindre kjent i dag.
Er Skinnvotten et norsk eventyr?
Nei. Skinnvotten er et ukrainsk folkeeventyr om dyrene som flytter inn i en vott noen har mistet i skogen. Det er kjent i Norge gjennom Alf Prøysens gjendiktning og brukes mye i barnehager, men det finnes ikke i Asbjørnsen og Moes samlinger. Det passer likevel godt sammen med de norske dyreeventyrene.
Hvorfor skjer alt tre ganger i eventyrene?
Treleddsloven er et kjennetegn ved folkeeventyr over hele Europa. Tre brødre, tre bukker eller tre forsøk gjør handlingen lett å huske for den som forteller, og lett å følge for den som lytter. Det tredje leddet er nesten alltid det avgjørende, og barn lærer fort å forvente at den yngste eller minste vinner til slutt.
Hvor kan jeg lese norske eventyr gratis på nett?
Prosjekt Runeberg har en modernisert bokmålsutgave av Norske Folkeeventyr med nesten 150 titler, og det ideelle nettbiblioteket Bokselskap har et utvalg av eventyrene. Folkebibliotekene har dessuten mange utgaver i papir, også med de klassiske illustrasjonene av Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold, som gjør høytlesingen enda bedre.
Kilder
- Norske Folkeeventyr (moderne bokmålstekst) – Prosjekt Runeberg
- Tyrihans som fikk kongsdattera til å le (AT571) – Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo
- Kari Trestakk – Store norske leksikon
- Soria Moria slott – Store norske leksikon
- folkeeventyr – Store norske leksikon
- Skinnvotten, ukrainsk folkeeventyr gjendiktet av Alf Prøysen – Larvik bibliotek
Mer om folketro og eventyr
Askeladden: helten i norske folkeeventyr
Askeladden er yngstebroren ved grua som lurer trollet og vinner prinsessen. Her er navnet, trekkene, eventyrene og filmene.
De tre bukkene Bruse: eventyret fortalt og forklart
Tre bukker, én bro og et grådig troll. Her er eventyret gjenfortalt, opphavet i Biri, hva navnet Bruse betyr og hva fortellingen lærer oss.
Theodor Kittelsen: trollmaleren
Kittelsen ga trollene, nøkken og Pesta ansikt. Her er livet hans, de viktigste verkene og museene der du kan se dem.
Asbjørnsen og Moe: mennene bak Norske Folkeeventyr
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe ga ut Norske Folkeeventyr fra 1841. Her er livene deres, innsamlingen, språket, bildene og eventyrene.
Skinnvotten: eventyret om dyrene i votten
Sju dyr i én vott, til hunden bjeffer. Her er Skinnvotten med egne ord, dyrenes navn og hvorfor eventyret er ukrainsk, ikke norsk.
Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le
Prinsessen som aldri lo, og gutten fra peiskroken med gullgåsa. Her er eventyret om Tyrihans med egne ord, navnet og opphavet.