Julebord: tradisjonen fra gårdens fest til firmafest

Fra midten av november fylles restauranter og hoteller av kollegaer i pentøy, med ribbe, pinnekjøtt og akevitt på bordet. Julebordet er i dag først og fremst en firmafest, men ordet har en eldre betydning: bordet på gården som sto dekket med julemat, for de levende og for de døde.

Hva er et julebord?

Ifølge Store norske leksikon kan julebord bety ethvert spisebord som er dekket med tradisjonell julemat og julepynt. I dag brukes ordet mest om fester bedrifter, foreninger og vennegjenger holder i førjulstiden, ofte med en stor buffet med kalde og varme juleretter. Mange arrangerer også julebord hjemme, men flertallet legger det til en restaurant eller et hotell.

Gårdens julebord: bordet som sto dekket hele natten

Ordet julebord har en historie på rundt hundre år i skriftlige kilder, og det dukker først opp i tradisjonssamlinger fra bonde- og fiskerkulturen. Der betyr det bordet som ble dekket med det beste husholdet hadde. Det kunne dekkes på julaften eller om morgenen første juledag. Ble det dekket julaften, skulle det gjerne stå natten over, slik at både levende og døde kunne få det de trengte av mat og drikke. Man trodde at slektens døde kom på besøk julenatten, og mange steder sov folket på halm på gulvet den natten.

Maten på bordet hadde også en rituell side, slik blotet i førkristen tid hadde hatt. En rikelig dekket julenatt skulle sikre at det ble nok mat i året som kom. Fra andre juledag og utover i romjulen gikk folk i gjestebud hos hverandre, og gårdene byttet gjerne på å holde fest. Mer om julens gamle skikker finner du i artikkelen om juletradisjoner i Norge.

Fra hotellmeny til firmafest

Det moderne julebordet vokste fram rundt 1900, samtidig med turismen og servicenæringen. Ifølge Store norske leksikon begynte mange i byenes øvre middelklasse å reise bort i julen, og turisthoteller og restauranter i byene tilbød egne julemenyer. Skikken spredte seg gradvis til resten av befolkningen og fra byene ut på landet.

På 1960-tallet hadde julebord blitt betegnelsen på en stående buffet med kalde og varme juleretter, og etter hvert ble ordet brukt om bedrifters og organisasjoners fester før jul. Ifølge etnologen Ann Helene Bolstad Skjelbred ved Norsk etnologisk gransking finnes svenske annonser for julebord allerede i 1910- og 1920-årene, mens den første norske hun fant, sto i Aftenposten i 1961. Firmajulebordet slik vi kjenner det, er altså bare rundt 60 år gammelt, og det hadde sin store blomstringstid på 1960- og 1970-tallet.

Hva spises på julebord?

Overflod er selve kjennetegnet. Svinekjøtt har tradisjonelt vært hovedretten, og et grisehode med eple i munnen var lenge den klassiske midtoppsatsen. I tillegg kommer de regionale juleskikkene, så maten blir gjerne et utvalg av det folk ellers spiser hjemme i julen.

Lutefisken har særlig funnet sin plass her. Svært få spiser den på selve julaften, men den er en fast gjest på julebord og i førjulsmiddager. Hele oversikten over julematen og hvor i landet de ulike rettene hører hjemme, finner du i artikkelen om julemat i Norge.

Julebordsesongen: når og hvor mange?

Sesongen starter i november og topper seg i desember. I NHO Reiselivs undersøkelse for 2025 svarte 52 prosent at de planla å gå på julebord, 6 prosentpoeng færre enn året før. Desember var den klart mest populære måneden, men mange la julebordet til november, og 6 prosent ventet til januar. Seks av ti legger julebordet til en restaurant.

Formen er i endring. Flere bedrifter velger julelunsj på en hverdag i stedet for en sen kveld med mye alkohol, og i 2025 planla 29 prosent en julelunsj på restaurant. Samtidig er tradisjonen sterk blant de unge: 56 prosent av dem under 30 år mente julebordet var en ganske eller svært viktig tradisjon, mot 43 prosent i hele befolkningen. Tallene finnes i NHO Reiselivs julebordsundersøkelse.

Leker og underholdning på julebordet

Mange julebord har innslag mellom rettene. Det trenger ikke være avansert, og det viktigste er at alle kan være med:

• Allsang: Julesanger og egenskrevne viser på kjente melodier, ofte med sangark på bordet.
• Quiz: Lag ved hvert bord, gjerne med spørsmål om juletradisjoner, julemusikk og arbeidsplassen.
• Pakkelek: Små gaver som sendes rundt etter terningkast eller etter et rim som leses høyt.
• Taler og kåringer: En kort tale fra leder eller festkomité, og gjerne en vits- eller pyntekonkurranse.
• Dans: Musikk etter desserten, ofte med et band eller en DJ.

Julebingo med små premier er også en gammel favoritt på mange arbeidsplasser – reglene er de samme som for vanlig bingo, bare med juleknask og pakker i potten.

Julebordet og resten av julen

Julebordet hører til førjulstiden, mens julen selv tradisjonelt er familiens tid. Etter jul overtar romjulens skikker, med juletrefester og julebukk. Flere skikker gjennom året finner du under høytider og skikker.