Julenissen: fra fjøsnisse til gavebringer

Den norske julenissen har to forfedre som egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene er en gavmild biskop fra dagens Tyrkia, den andre en liten, gråkledd og lunefull skapning som bodde i fjøset. I løpet av 1800-tallet smeltet de sammen, hjulpet av julekort, julehefter og kunstnere som Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen.

Gårdsnissen: julenissens norske opphav

Nissen i norsk folketro var en liten mann i grå klær med rød lue og langt skjegg. Han holdt til i fjøset eller låven og var svært sterk. Ifølge Nasjonalmuseet ble han ofte tenkt som en halv meter høy. Behandlet du ham godt, hjalp han til med arbeidet og passet på dyrene. Fikk han ikke grøt med smør på julaften, kunne han bli både sint og farlig, og det kunne gå ut over buskapen og folket på gården.

Store norske leksikon peker på at nissen trolig har røtter i eldre forestillinger om gardvorden, en verge for gården, og i førkristen dyrking av forfedrene. Selve ordet nisse er dansk og er en kjæleform av navnet Nils, altså Nikolaus. Det kom til Norge fra Danmark og ble først brukt mest på Østlandet. Mer om gårdsnissen og skikkene rundt ham står i artikkelen om nissen i norsk folketro.

Sankt Nikolaus: den gavmilde biskopen

Den andre forfaren er Nikolaus, biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Legendene beskriver ham som en svært gavmild mann som hjalp de fattige. Minnedagen hans er 6. desember, som på den norske primstaven ble kalt nilsmesse og merket med bispestav, mitra eller bokstaven N.

I Nederland ble helgenen til Sinterklaas, som kom med gaver til barna. Nederlandske innvandrere tok skikken med til Amerika, der den ble til Santa Claus. Der fikk figuren også mange av de kjennetegnene vi ser i dag.

Slik ble fjøsnissen til julenisse

Mot slutten av 1800-tallet kom påvirkningen fra utlandet for fullt inn i den norske nissetradisjonen. Ifølge Store norske leksikon ble fjøsnissen og julenissen vist side om side i de illustrerte bladene og juleheftene, og fordi begge het nisse, gled de over i hverandre. Ifølge Norsk Folkemuseum var også den svenske jultomten et forbilde. Resultatet var en julenisse som har navnet og den røde luen fra gårdsnissen, men som har overtatt biskopens rolle som gavebringer.

Før julenissen kom med gavene, var det mange steder julegeita som hadde den oppgaven på slutten av 1800-tallet. De gamle julebukkene gikk motsatt vei: de kom for å få gaver, gjerne øl eller brennevin, og de var mer skremmende enn hyggelige.

Kunstnerne som tegnet nissen

Tegnerne var med på å forme bildet av nissen. Wilhelm Larsens julekort fra 1883 viste en liten gråkledd nisse med rød lue som kastet snøball mot et gjerde. Erik Werenskiold tegnet nisser i slåsskamp og en nisse med hest på låvebrua før 1887. Theodor Kittelsen viste hvor liten nissen var ved å la ham stå sammen med snegler på skogbunnen i «Nissen og sneglen», en akvarell fra rundt 1887 som i dag tilhører Nasjonalmuseet. Les mer om kunstneren i artikkelen om Theodor Kittelsen.

Nils Bergslien og Brynjulf Bergslien laget også nissebilder, og i mellomkrigstiden var Paul Lillo-Stenberg trolig den mest produktive julekorttegneren i Norge, med rundt hundre originale kort. Senere ga Kjell Aukrust oss en mildere og mer ettertenksom gårdsnisse.

Er julenissen en Coca-Cola-oppfinnelse?

Nei. Coca-Colas tegner Haddon Sundblom laget i 1931 en reklame med en rødkledd, skjegget julenisse som fikk enorm spredning, og ifølge Store norske leksikon var det den som festet bildet av den røde drakten. Men Sundblom bygde på en tradisjon som allerede fantes. Thomas Nast hadde tegnet Santa Claus siden 1860-årene, og Norsk Folkemuseum påpeker at rødt ikke var noen «nissefarge» i utgangspunktet, men farger bønder brukte i ulike perioder. Den norske gårdsnissen hadde rød lue lenge før 1931.

Hvordan skiller den norske julenissen seg fra Santa Claus?

Den europeiske julenissen har ifølge Store norske leksikon beholdt en lang kappe, en siste rest av biskopens messeklær, mens den amerikanske Santa Claus går i jakke og bukse. I Norden kommer julenissen dessuten inn døren med gavene på julaften og deler dem ut selv, i stedet for å klatre ned pipa om natten mens barna sover.

I dag er julenissen fast inventar på julaften i mange familier med små barn, og han er blitt et av de mest kjente julesymbolene i verden. Hvordan han passer inn blant de andre skikkene, fra advent til tjuendedagen, kan du lese om i oversikten over juletradisjoner i Norge.