Juletradisjoner i Norge: fra advent til tjuendedagen

Den norske julen er lengre enn de fleste tenker over. Den begynner med første adventslys i slutten av november og slutter, etter gammel regning, ikke før 13. januar. Underveis ligger lag på lag av skikker: noen fra norrøn tid, noen fra kirken, og mange som kom til landet så sent som på 1900-tallet.

Julens kalender: fra advent til tjuendedagen

Tabellen viser de viktigste dagene i juletiden og hva de er kjent for. Datoene for advent gjelder 2026.

Hvor kommer julen fra?

Ordet jul går tilbake til norrønt jól og jólablót, den førkristne offerfesten midt på vinteren. I den gamle norske tidsregningen lå midtvinter rundt 12. januar, midt mellom vinterens begynnelse 14. oktober og sommerens begynnelse 14. april. Det var en fest med mat, drikke og ofring midt i den mørkeste tiden av året.

Ifølge Store norske leksikon bestemte kong Håkon den gode på 900-tallet at nordmennene skulle feire jul 25. desember, samtidig med resten av Europa. Den kristne julen la seg dermed oppå den gamle midtvintersfesten, og mye av den gamle festkulturen levde videre. Øl er et godt eksempel. Ifølge Store norske leksikon påla Olav Tryggvason kornbøndene å brygge øl til jul, og påbudet ble senere skrevet inn i Gulatingsloven. Den som lot være, kunne få bot, og i ytterste fall miste gården.

Før reformasjonen i 1537 var julaften en fastedag uten kjøtt. Det ferske kjøttet hørte derfor selve juledagen til, mens saltet og tørket mat måtte planlegges lenge i forveien.

Førjulstiden: advent og de gamle forberedelsene

Kirkeåret begynner med første søndag i advent, som alltid faller mellom 27. november og 3. desember. Advent kommer av latin adventus, «ankomst», og er en ventetid før julen, med fiolett som liturgisk farge. I dag er adventsstaken med fire lys det tydeligste tegnet: ett lys tennes første søndag, to den andre og så videre. Skikken med adventslys kom trolig fra Tyskland på 1920-tallet, men ble vanlig i Norge først etter andre verdenskrig, samtidig med julekalenderen. Mer om lysene, kalenderen og adventssangene står i artikkelen om advent.

I bondesamfunnet var desember en arbeidsmåned. Ifølge Norsk Folkemuseum begynte mange å brygge juleølet rundt marimesse 8. desember, og 9. desember, annadagen, var tiden for å legge tørrfisken i bløt hvis det skulle bli lutefisk til julaften. Rundt samme tid begynte bakingen, vasken og støpingen av lys. Mye av dette lever videre i nyere form, fra de sju slag julekaker til pepperkakebakingen i advent.

Lucia og lussinatta 13. desember

Luciadagen er minnedagen for helgenen Lucia fra Syrakus, som trolig døde som martyr rundt år 304. I Norge var natten før lenge kjent som lussinatt eller Lussi langnatt. Etter den gamle julianske kalenderen ble den regnet som årets lengste natt, og folketroen fortalte om Lussi, et uhyggelig vesen som passet på at alt arbeid med spinning, kinning og baking var gjort.

Luciatoget med hvitkledde barn, lyskrone og stjernegutter er en svensk skikk fra 1920-tallet som ble vanlig i Norge fra 1950-årene, særlig i barnehager og skoler. Med toget fulgte de gule lussekattene med safran. Les mer om helgenen, folketroen og luciatoget i artikkelen om lucia.

Lille julaften 23. desember

Dagen før julaften het tidligere torlaksmesse, etter den islandske biskopen Torlak Torhallsson, som ble dyrket som helgen på Island, på Vestlandet og i Nord-Norge. Navnet ble fornorsket til tollesmesse, og i Trøndelag og Nordland het dagen gjerne sjursmesse. Det var dagen for de siste forberedelsene. Mange steder vasket man gulv og vegger en siste gang, og i Gudbrandsdalen skurte man gulvet med snø og strødde hakket einer eller granbar over.

I dag er lille julaften fortsatt dagen for siste innkjøp, vasking og pynting. Mange pynter juletreet denne kvelden. Treet kom til Norge fra Tyskland, og det første kjente juletreet i landet sto i Christiania på 1820-tallet. Først rundt 1900 ble det vanlig i de fleste hjem. Historien bak skikken står i artikkelen om juletreet. Lille julaften har også fått en TV-tradisjon: siden 1980 har NRK vist sketsjen «Grevinnen og hovmesteren» denne kvelden, mens den i de fleste andre land er et nyttårsinnslag.

Julaften 24. desember

Klokken 17 ringer kirkeklokkene julen inn, og mange steder ringer de i en hel time. Tidspunktet stammer fra den tiden da tjenestefolket fikk fri klokken 17 for å feire. Butikkene stenger senest klokken 16, og fra da gjelder helligdagsfreden etter helligdagsloven. I Norge er det kvelden før selve juledagen som er høydepunktet, mens 25. desember er den store dagen i mye av verden.

Gudstjenesten på julaften er årets store kirkedag for mange. I 2023 deltok 413 286 mennesker på 2270 gudstjenester i Den norske kirke på julaften, ifølge kirken selv. Etterpå venter julemiddagen: ribbe eller pinnekjøtt for de fleste, lutefisk, torsk eller kalkun for andre. Så følger gangen rundt juletreet med julesanger og til slutt gavene, gjerne levert av julenissen. Hele dagen, fra risengrynsgrøten med mandel til Tre nøtter til Askepott på NRK, er beskrevet i artikkelen om julaften.

Første og andre juledag

Første juledag, 25. desember, er dagen kirken feirer Jesu fødsel. I det gamle bondesamfunnet var den en stille dag. Man skulle helst ikke arbeide utover det nødvendige, og det var ikke skikk å gå på besøk. Ifølge Norsk Folkemuseum var det mange steder husbonden og husmoren som serverte mat og drikke for folket på sengen denne morgenen, en snudd rekkefølge for én dag.

Andre juledag åpnet for besøk og selskaper. Unge menn red fra gård til gård, og det kunne bli kappritt og kappkjøring med slede. Julegjestebudene, der gårdene byttet på å holde fest, minner om det vi i dag kjenner som julebord.

Romjulen: julebukk og juletrefester

Romjulen er dagene fra 27. til 31. desember. Ordet kommer fra norrønt rúmr, «rommelig» eller «fri», og viser til at disse dagene ikke var lovpålagte helligdager slik som juledagene. For mange er romjulen i dag fridager med besøk, selskaper og juletrefester.

Romjulen er også tiden for julebukk. Nordmenn har gått julebukk i flere hundre år. Før var det unge og voksne i fillete klær og masker, gjerne med et klaprende bukkehode på en stang, og de ville ha øl eller dram. I dag er det mest barn med nisselue og malte kinn som synger for kaker og godteri.

I romjulen var det også tid for selskapsspill. Et av de eldste i Norden er gnav, der spillerne bytter brikker eller kort med hverandre og prøver å slippe unna den laveste – les mer om gnav og reglene for spillet.

Nyttårsaften og nyttårsdag

Nyttårsaften er ingen offisiell helligdag, men for de fleste er det årets store selskapskveld. Kongen holder nyttårstalen på kvelden, og etter tradisjonen blir det kong Haakon VIII som taler til folket nyttårsaften 2026, hans første som konge etter at kong Harald V døde 28. august 2026. Ved midnatt kommer fyrverkeriet, som privatpersoner bare kan fyre av mellom klokken 18 og 02. Nyttårsdag er helligdag, og statsministeren holder sin nyttårstale om kvelden. Mer om maten, talene og folketroen finner du i artikkelen om nyttårsaften.

Trettendedagen 6. januar

Trettendedagen har navnet sitt fordi 6. januar er den trettende dagen regnet fra julaften. Dagen minnes de vise mennene fra Østen og er en av kristendommens eldste fester. Den var helligdag i Danmark-Norge til helligdagsreduksjonen på 1770-tallet og regnes fortsatt av mange som julens avslutning. Tidligere gikk skolebarn utkledd som de hellige tre konger fra hus til hus som stjernegutter, og flere steder tente man lys i trearmede staker.

Tjuendedagen 13. januar: Knut driver julen ut

Tjuendedagen, 13. januar, er knyttet til den danske hertugen Knud Lavard, som ble drept 7. januar 1131. Minnedagen hans ble flyttet til 13. januar flere steder da kalenderen ble lagt om i 1700. Etter gammel skikk var dette dagen da julen ble «drevet ut»: man danset julen ut, drakk opp det siste juleølet og sendte julegjestene hjem. Juletreet fikk tradisjonelt stå til trettendedagen eller tjuendedagen. Da ble det «plyndret»: barna plukket av den spiselige pynten, som kaker, frukt og nøtter, og delte den før treet ble båret ut. I dag tar mange ned treet tidligere.

Julemat gjennom høytiden

Hva som står på bordet, avhenger mye av hvor i landet du er. Tabellen viser de mest kjente rettene. Den store oversikten finner du i artikkelen om julemat i Norge.

Folketroen i julen

Julen var tiden da det overnaturlige kom nær. Nissen på gården skulle ha grøt med smør på julaften, ellers kunne han gjøre skade på dyr og folk. Mange steder sto julebordet dekket hele natten, fordi de døde kunne komme og forsyne seg, og folket sov på halm på gulvet. I juletiden kunne oskoreia, et bråkete følge av døde og overnaturlige vesener, fare over bygdene. Folk malte kors med kritt eller tjære på dørene og la stål over dørkarmen for å beskytte seg. Kornbånd til fuglene, julenek, hører også til de gamle juleskikkene.

Den hjelpsomme, men lunefulle gårdsnissen er en annen skikkelse enn julenissen med gavesekken. Hvordan de to smeltet sammen på slutten av 1800-tallet, kan du lese om i artikkelen om julenissen og i omtalen av nissen i folketroen.

Nyere juletradisjoner

Mye av det som føles som eldgammel norsk jul, er forholdsvis nytt. Julegaver ble vanlige først etter midten av 1800-tallet. Det første norske julekortet med sikker datering ble postlagt i 1883, samme år som Wilhelm Larsen tegnet det første norske julekortet med nisse. Rundt 1900 var det blitt vanlig å sende kort. Julekalenderen kom etter krigen; den første norske trykte kalenderen er fra 1947, og NRKs første TV-julekalender, Jul i Skomakergata, ble sendt i 1979.

Under okkupasjonen fikk julen en politisk side. Den røde nisseluen ble et tegn på motstand, og i februar 1942 forbød okkupasjonsmakten den. Etter krigen kom nye importer, som den elektriske sjuarmede lysestaken fra Sverige, som ble svært populær på 1970-tallet. Den østtysk-tsjekkoslovakiske filmen Tre nøtter til Askepott ble vist første gang på NRK i 1975 og er siden blitt en fast del av julaften.

Vil du lese mer om den eldre julen, har Norsk Folkemuseum flere artikler om hvordan den ble feiret i bondesamfunnet. Flere merkedager gjennom året finner du i tradisjonskalenderen.