Lucia 13. desember: tradisjonen, luciatoget og lussekattene

Tidlig om morgenen 13. desember går barn i hvite kjoler gjennom mørke barnehager, skoler og kirker med lys i hendene. Luciatoget er en ung tradisjon i Norge, men datoen har vært viktig i flere hundre år, og i den eldre norske folketroen var natten før noe ganske annet enn lys og safranboller.

Hvem var Lucia?

Lucia var en ung kristen kvinne fra Syrakus på Sicilia. Hun døde trolig som martyr rundt år 304, under keiser Diokletians forfølgelse av de kristne, og ble tidlig dyrket som helgen. Hun er i dag skytshelgen for Syrakus. Navnet henger sammen med latin lux, lys, og lyset har fulgt henne i kunst og fortellinger siden.

Legendene om henne er mange. Etter en av dem ga hun medgiften sin til de fattige i stedet for å gifte seg, og ble stilt for retten da hun nektet å ofre til de romerske gudene. En senere legende forteller at hun rev ut sine egne øyne for å bli kvitt en beiler, og at hun fikk nye og enda vakrere øyne igjen. Derfor blir hun i kunsten ofte vist med et ekstra par øyne. Dante gir henne en fremtredende plass i Paradiset i Den guddommelige komedie.

Hvorfor 13. desember?

Den katolske kirken minnes Lucia på dødsdagen hennes, 13. desember. At akkurat denne dagen fikk så stor betydning i Norden, har med kalenderen å gjøre. Den julianske kalenderen kom etter hvert mer og mer i utakt med solåret, og vintersolverv falt til slutt rundt 13. desember. Natten mot luciadagen ble dermed regnet som årets lengste og mørkeste. Da Norge gikk over til den gregorianske kalenderen i 1700, flyttet solvervet til rundt 21. desember, men datoen for Lucia ble liggende.

Lussinatt og Lussi i norsk folketro

Lenge før luciatoget kom til Norge, var natten mellom 12. og 13. desember kjent som lussinatt eller Lussi langnatt. Det var en farlig natt. Folk mente at onde makter hadde særlig stor kraft, og at sola snudde denne natten.

I sentrum sto Lussi, et uhyggelig kvinnelig vesen som passet på at juleforberedelsene var kommet langt nok. All spinning, kinning og baking skulle være gjort til lussinatt. Den som slurvet, kunne bli straffet med lammelser i hendene, og fant Lussi et skittent fjøs, kunne hun skjemme grøten. Navnet er trolig en sammenblanding av helgenen Lucia og djevelen Lucifer.

For å beskytte seg skar eller tjærebredde folk kors over dører og vinduer, og stål og levende lys skulle holde det onde unna. Skikken med å «gå Lussi», der ungdom kledde seg ut 12. desember for å skremme folk eller tigge godsaker, var særlig utbredt på Jæren, i Dalane og i Ryfylke, og den lever fortsatt noen steder i Rogaland. Lussi hører til samme mørke juletid som oskoreia og resten av de overnaturlige skikkelsene i norsk folketro.

Luciatoget: fra Sverige til norske barnehager

Luciafeiringen med hvitkledd tog er svensk. Det eldste kjente bildet av en luciaskikkelse er fra 1848, men den moderne feiringen oppsto på 1920-tallet, og i 1928 gikk det et luciaopptog i gatene i Stockholm. Skikken kan også ha hentet inspirasjon fra den tyske figuren Christkind, ofte en ung, hvitkledd jente med krone og lys. Fra Sverige spredte tradisjonen seg, og ifølge Store norske leksikon kom den til Norge på 1950-tallet.

I Norge ble luciatoget først og fremst en skikk for barnehager og skoler. Fremst går Lucia med en krone av lys på hodet. Bak følger de andre med et lys i hånden, og mange kaller dem terner og stjernegutter. Tradisjonen er at klærne skal være lyse. Toget går i kirker, skoler, barnehager, på arbeidsplasser og i hjem, mens deltakerne synger luciasangen. Den norske kirke understreker at det ikke finnes noen regel for hvem som kan være Lucia.

Luciasangen

Melodien som synges i luciatoget, er den napolitanske sangen «Santa Lucia», skrevet i 1850 av komponisten Teodoro Cottrau. Den norske teksten bygger på en svensk versjon av Arvid Rosén, som ble trykt i 1928.

Lussekatter

Til luciafeiringen hører lussekatter, gule gjærboller farget med safran og pyntet med rosiner. De formes i spiraler, et gammelt symbol på sol og liv. Safranen var dyr og ga både farge og festpreg. I Sverige ble bollene vanlige på 1800-tallet, og navnet lussekatt dukket opp der mot slutten av århundret. I Norge kom de først på slutten av 1950-tallet, i takt med luciatogene på skolene. Andre fasonger har egne navn, som luciakrone, kirkedør og fugl.

Lucia i 2026

I 2026 faller 13. desember på en søndag, som samtidig er tredje søndag i advent. Barnehager og skoler markerer da gjerne dagen på nærmeste hverdag. Den norske kirke har en egen side om luciadagen med bakgrunn og forslag til markering.

Lucia er bare én av flere merkedager i førjulstiden. Hvordan den henger sammen med resten av høytiden, fra adventslys til tjuendedagen, kan du lese i oversikten over juletradisjoner i Norge.