Røldal stavkirke og krusifikset

I fjellbygda Røldal i Ullensvang står en liten stavkirke som i flere hundre år trakk syke og uføre langveisfra. De kom for krusifikset over koråpningen, som ifølge tradisjonen svettet natt til jonsok, og svetten skulle kunne helbrede.

Hvor gammel er Røldal stavkirke?

Røldal stavkirke er fra 1200-tallet, men den nøyaktige dateringen er usikker, og anslagene spriker. Store norske leksikon plasserer den et sted mellom første halvdel av 1200-tallet og tiden etter 1300, mens det lokale reiselivet bruker årstallet 1250. Røldal sogn er først nevnt i skriftlige kilder i 1462, men kirken er altså eldre.

Kirken ligger på flaten ned mot elva, like før den renner ut i Røldalsvatnet. Den er liten: skipet er i underkant av åtte meter langt og knapt sju meter bredt innvendig, og koret er rundt fire og en halv meter i hver retning. Konstruksjonen har staver midt i veggene i tillegg til hjørnestavene, en løsning som ikke har bevarte paralleller blant stavkirkene.

Krusifikset som svettet natt til jonsok

Krusifikset i Røldal er et triumfkrusifiks fra rundt 1250. Kristusfiguren er 85 centimeter høy, og korset måler halvannen meter. Det ble trolig skåret til på 1800-tallet for å få plass over den utvidede koråpningen.

Ifølge tradisjonen svettet Kristusfiguren hver natt til jonsok, og de som fikk tørket svetten på syke kroppsdeler, skulle bli friske. Ifølge flere kilder ble jonsok her regnet etter den gamle kalenderen, slik at pilegrimsnatten falt rundt 6. juli etter dagens kalender. Mer om midtsommerfeiringen står i artikkelen om sankthans og jonsok.

Pilegrimsmålet i Røldal

I middelalderen var Røldal et av de viktigste pilegrimsmålene i Norge. Noen kilder kaller det det viktigste etter Nidarosdomen, der pilegrimene søkte til helgenkongen Olav, som du kan lese om i artikkelen om olsok. Det spesielle med Røldal er at valfarten fortsatte i nesten 300 år etter reformasjonen, selv om den var forbudt. Biskoper forsøkte flere ganger å stanse jonsokmessene og ofringene til krusifikset.

Først i 1830-årene ble det slutt, da en prost oppdaget hva som foregikk under en visitas og satte en stopper for det. Ifølge Store norske leksikon kom enkelte pilegrimer likevel også etter 1850. Mange etterlot krykker, stokker og andre hjelpemidler i kirken som tegn på at de var blitt helbredet.

Andre skatter i kirken

Et malt alterbilde fra første halvdel av 1300-tallet med korsfestelsen er også fra Røldal, men er i dag i Universitetsmuseet i Bergen.

Ombygging og restaurering

På 1630-tallet fikk kirken ny himling og galleri, og i 1840-årene ble skipet forlenget med fem meter mot vest. Kirken var privateid fra 1722 og kommunal fra 1898. Den store restaureringen kom i 1910-årene under arkitekt Jens Z. Kielland, med maleren Domenico Erdmann på interiøret. Utvendig fikk kirken da brunmalt panel, skifertak og småruter, slik den ser ut i dag. Stavkonstruksjonen er dermed skjult bak senere kledning, men står fortsatt.

Røldal stavkirke i dag

Røldal stavkirke er i vanlig bruk som sognekirke i Den norske kirke. Pilegrimstradisjonen er også tatt opp igjen: Hver sommer kommer organiserte pilegrimsvandringer fra Telemark, Stavanger og Moster, og de to siste når fram til pilegrimssamlingen i Røldal i begynnelsen av juli.

Kirken er åpen for omvisning fra mai til september. Åpningstider og billettpriser finner du hos Visit Røldal.