Multekrem: oppskrift og tradisjon

Multekrem er bare tre ingredienser: multer, sukker og pisket krem. Likevel er den en av de mest ettertraktede dessertene på det norske julebordet, fordi bæret bak er sjeldent, skal plukkes på myra i sensommeren og må tas vare på til desember. Selve desserten lages på et kvarter.

Forholdet mellom multer og krem

Oppskriftene er enkle, men forholdet mellom bær og krem varierer. Matprat bruker 5 dl multer og 3 spiseskjeer sukker til 4 dl kremfløte, altså mer bær enn fløte. Tine bruker like mye av hver: 3 dl lett sukrede multer til 3 dl kremfløte pisket med 2 spiseskjeer sukker, nok til seks personer. Mer bær gir en syrligere, mer fruktig krem, mer fløte en mildere og luftigere dessert.

Slik får du luftig multekrem

Bland multene med sukkeret først, så sukkeret rekker å trekke litt saft ut av bærene. Pisk kremfløten stiv, men stopp før den blir kornete. Vend deretter multene forsiktig inn med en slikkepott, med rolige bevegelser fra bunnen og opp. Rører du for hardt, blir bærene til mos og kremen faller sammen. Riskrem lages på samme måte, bare med kald grøt i stedet for bær, og teknikken er beskrevet i artikkelen om riskrem.

Bruker du multesyltetøy, er det allerede søtet, og da bør du kutte ned på sukkeret i kremen, slik Opplysningskontoret for frukt og grønt anbefaler. Frosne multer kan brukes direkte fra fryseren til halvtint, slik at de holder formen. Smak alltid til før servering: multer er syrlige, og behovet for sukker varierer fra bær til bær.

Servering: krumkaker, sandkaker og julaften

Multekrem serveres gjerne i glass eller skåler, eller fylt i krumkaker eller sandkaker. Den er en klassiker til jul. I Matprats juleundersøkelse fra 2025 svarte 19 prosent at multekrem er favorittdesserten på julaften, bak riskrem og foran karamellpudding. Store norske leksikon beskriver multekrem som høyt verdsatt julemat, og den brukes også i bløtkaker og til andre fester gjennom året. Hvilke andre retter som hører julaften til, står i oversikten over julemat i Norge.

Multa: gull fra myra

Molte og multe er to navn på samme plante, Rubus chamaemorus. Ifølge Store norske leksikon vokser den på kalkfattig torvjord, i sumpskog og på lyngheier opp til rundt 1400 meter over havet. Den blomstrer i mai–juni, og bærene modnes i juli–august. Plantene er særbu, det vil si at det finnes egne hann- og hunnplanter, og bare hunnplantene gir bær. Frost under blomstringen kan ødelegge avlingen, noe som er med på å forklare hvorfor gode multeår er så ujevne.

Umodne multer, kart, er harde og røde. Modne bær er gyllenoransje, myke og saftige. Plukk derfor ikke før bærene har skiftet farge. Det var lenge til og med forbudt: Store norske leksikon nevner en lov fra 1970 mot plukking av moltekart, som ble opphevet i 2003. Været varslet også multeåret i den gamle folketroen; ifølge norsk overtro lovet en stjerneklar nyttårsnatt godt med multer.

Hvor kan du plukke multer? Regelen i Nord-Norge

Allemannsretten gir deg rett til å plukke og ta med deg ville bær i utmark, også multer, så lenge du gjør det hensynsfullt. Unntaket gjelder multebærland i Nordland, Troms og Finnmark. Der kan eieren eller brukeren av grunnen legge ned uttrykkelig forbud mot plukking, og da må du respektere det. Ifølge friluftsloven § 5 kan du likevel alltid plukke multer som spises på stedet. I resten av landet er multer ville bær som alle andre. Mer om rettighetene dine i naturen finner du i artikkelen om allemannsretten.

Slik tar du vare på multene til jul

Multer inneholder naturlig benzosyre, og friske bær holder seg derfor en tid i kjøleskapet ved 2–4 °C. De kan likevel begynne å gjære, og Frukt.no anbefaler å fryse dem. Norges Jeger- og Fiskerforbund beskriver tre måter: fryse bærene hele, fryse dem lagvis med tørt sukker, eller lage rårørte multer med 1–2 dl sukker per liter bær. Til multekrem på julaften gir hele, frosne bær den fineste desserten, og da trenger du heller ikke mye sukker i kremen.