Mat og tradisjon · Oppskrift
Risengrynsgrøt: oppskrift, ovnsmetode og mandeltradisjonen
Kort svar
Til fire personer koker du 2 dl grøtris i 4 dl vann i ca. 10 minutter, til vannet nesten er borte. Tilsett 1 liter melk, kok opp og la grøten småkoke på svak varme i ca. 1 time, eller sett kjelen med lokk i ovnen på 100 °C i ca. 75 minutter. Smak til med salt og server med smørøye, sukker og kanel.
Hopp til oppskriften ↓Innhold på siden
Risengrynsgrøt går under mange navn – risgrøt, julegrøt, nissegrøt – og er den grøten flest nordmenn spiser i desember. Den krever bare ris, vann, melk og salt, men den trenger tid. Kokt i ovnen passer den seg selv uten å svi seg i bunnen.
Oppskrift
Risengrynsgrøt
Ovnsmetode: 100 °C med lokk i ca. 75 minutter – grøten brenner ikke seg.
Ingredienser
Grøt
Til servering
Slik gjør du
- Kok opp vannet og tilsett grøtrisen. La det småkoke i ca. 10 minutter, til vannet nesten er kokt inn.
- Hell i melken og kok opp under omrøring, så melken ikke svir seg.
- På komfyren: Skru ned til svak varme og la grøten småkoke i ca. 1 time. Rør av og til med en tresleiv langs bunnen.
- I ovnen: Sett kjelen med lokk midt i ovnen på 100 °C i ca. 75 minutter. Rør forsiktig før servering.
- Smak til med salt. Spe med litt varm melk hvis grøten er blitt for tykk.
- Server grøten varm med en smørklump, sukker og kanel.
Til ovnsmetoden trenger du en tykkbunnet kjele med tettsittende lokk og ovnsfaste håndtak.
Grøtris, vann og melk: forholdet som gir kremet grøt
Grunnforholdet er det samme hos Matprat og Opplysningskontoret for meieriprodukter: 2 dl grøtris, 4 dl vann og 1 liter melk. Det gir grøt til fire personer. Vil du lage mer, skalerer du alle tre likt.
- Grøtris er korte, runde riskorn som slipper mye stivelse og gir den tykke, kremete konsistensen. Langkornet ris blir liggende som enkeltkorn og gir ikke samme grøt.
- Vannet koker risen mens den sveller de første ti minuttene. Det forkorter tiden med melk i kjelen, og det er melken som brenner seg.
- Melken bør være helmelk hvis du vil ha den fyldigste grøten, men lettmelk eller en blanding fungerer også.
Saltet skal med. Uten salt smaker grøten flatt, selv om den skal ha sukker og kanel på toppen. Begynn med en halv teskje, og smak til når grøten er ferdig.
Komfyr, ovn eller dyne: tre måter å koke grøten på
Alle tre metodene starter likt: risen kokes i vann til vannet nesten er borte, så tilsettes melken og grøten kokes opp. Deretter skiller de lag.
| Metode | Varme | Tid etter oppkok | Fordel |
|---|---|---|---|
| Komfyr | Svak varme, rør av og til | Ca. 1 time | Du ser og styrer konsistensen hele veien |
| Ovn | 100 °C, kjele med lokk | Ca. 1 time–75 minutter | Brenner ikke seg, krever ingen omrøring |
| Dynegrøt | Kjelen pakkes i dyne, ullteppe eller aviser | 3–4 timer | Lager seg selv mens komfyren brukes til annet |
Ovnsmetoden er den tryggeste på julaften. Kjelen må ha tett lokk og håndtak som tåler ovnsvarme. Dynegrøten er en gammel metode som utnytter varmen som allerede er i grøten: Melk.no beskriver både å pakke kjelen i en dyne et lunt sted og å sette den innpakket i en ovn på 30 °C i to–tre timer. Spe med litt varm melk før servering hvis grøten har blitt for tykk.
Tips
Bruk en kjele med tykk bunn og en tresleiv som du drar langs bunnen når du rører. Har grøten likevel satt seg, så ikke skrap opp det som har brent fast – da får hele grøten svidd smak.
Servering: smørøye, sukker og kanel
Risengrynsgrøt serveres varm med en smørklump i midten – smørøyet – og sukker og kanel strødd over. Noen koker rosiner i grøten fra starten. Til jul gjemmes det ofte en skållet mandel i grøten, og den som finner den, får en marsipangris. Ifølge Norsk Folkemuseums julekonservator Geir Thomas Risåsen går skikken tilbake til en lek fra 1500-tallet med en bønne gjemt i en pudding.
Det er vanligere å spise risgrøt i desember enn mange tror. En Norstat-undersøkelse for Opplysningskontoret for meieriprodukter fra 2016 viste at åtte av ti nordmenn spiste risgrøt én eller flere ganger i desember, og nesten like mange på lille julaften som på julaften. På Vestlandet spiste nesten halvparten grøt på selve julaften, i Nord-Norge bare én av fem.
Julegrøten: fra luksusmat til folkemat
Ris er ikke norsk råvare, og grøten var lenge forbeholdt de få. Ifølge Risåsen kom risengryn til Norge allerede på 1300-tallet, men de var dyre og fantes bare i velstående hjem. Store norske leksikon skriver at risengryn ikke ble utbredt før mot slutten av 1700-tallet. Dagboknotater fra Bergen viser at julegrøt var kjent blant byfolk rundt 1800, og rundt midten av 1800-tallet hadde de fleste tatt risengrynsgrøten i bruk på julaften.
At risen var dyr og sjelden, er trolig noe av grunnen til at grøten fikk en så sterk plass i julefeiringen. Den var festmat, og den har holdt på plassen sin selv om risen for lengst er blitt hverdagsvare. Norges andre store tradisjonsgrøt, rømmegrøten, bygger på rømme og har en helt annen historie.
Grøt til nissen på julaften
I folketroen hadde gården sin egen nisse, og han skulle ha sin del av julematen. Store norske leksikon beskriver hvordan det var viktig å sette ut julegrøt med smørøye til nissen på låven julaften. Fikk han grøten, hjalp han til på gården det kommende året; ble han glemt, kunne han lage mye bråk. Skikken lever videre i en mildere form: En Ipsos-undersøkelse fra 2014 viste at 6 prosent satte ut grøt til nissen hvert år. Hvordan gardsnissen etter hvert ble til gavebringeren vi kjenner i dag, kan du lese om i artikkelen om julenissen.
Rester: riskrem, rislapper og fryseren
Lag gjerne dobbel porsjon. Kald risengrynsgrøt er grunnlaget for riskrem, som mange serverer som dessert på julaften, og grøtrester kan stekes til rislapper. Grøten tåler også frysing; tin den i kjøleskapet og varm den forsiktig opp med litt ekstra melk.
Spørsmål og svar
Hvor lenge skal risengrynsgrøt koke?
Først koker risen i vann i ca. 10 minutter. Etter at melken er tilsatt og kokt opp, trenger grøten rundt en time på svak varme på komfyren, eller 60–75 minutter i ovnen på 100 °C. Som dynegrøt, pakket inn i dyne eller ullteppe, tar den tre–fire timer. Grøten er ferdig når riskornene er helt møre og grøten er tykk og kremet.
Hvor mye grøtris trenger jeg per person?
Med standardforholdet 2 dl grøtris, 4 dl vann og 1 liter melk får du grøt til omtrent fire personer, altså rundt en halv desiliter ris per person. Skal du ha rester til riskrem dagen etter, lønner det seg å doble oppskriften. Husk at en større grøt trenger en større kjele og litt lengre tid.
Kan jeg bruke vanlig ris i stedet for grøtris?
Grøtris er rundkornet ris som slipper mye stivelse, og det er den som gir den tykke, kremete grøten. Langkornet ris, som jasmin- eller basmatiris, holder formen og blir liggende som enkeltkorn i melken. Resultatet blir tynnere og mindre kremet. Har du bare annen rundkornet ris, for eksempel risottoris, kommer du nærmere.
Hvorfor setter man ut grøt til nissen?
I folketroen hadde hver gård sin nisse, som passet på dyr og folk. Store norske leksikon beskriver at det var viktig å sette ut julegrøt med smørøye til nissen på låven julaften, ellers kunne han lage bråk. Skikken lever videre: I en Ipsos-undersøkelse fra 2014 svarte 6 prosent at de satte ut grøt til nissen hvert år.
Kan risengrynsgrøt fryses?
Ja, risgrøt kan fryses. Fordel den gjerne i porsjoner, så er den lett å tine. Tin grøten i kjøleskapet og varm den forsiktig opp på svak varme med litt ekstra melk, for den tykner når den står. Kald grøt kan også brukes direkte til riskrem eller stekes til rislapper.
Kilder
- Risgrøt – Matprat
- Risgrøt i ovn – Matprat
- Risengrynsgrøt som dynegrøt – Melk.no (Opplysningskontoret for meieriprodukter)
- grøt – Store norske leksikon
- nisse – Store norske leksikon
- Ungdom spiser mest julegrøt – forskning.no / Opplysningskontoret for meieriprodukter
Mer om mat og tradisjon
Pinnekjøtt: utvanning, damping og mengde per person
Mengde per person, utvanning, damping på pinner eller rist og en tidsplan bakover fra servering – alt du trenger for pinnekjøtt på julaften.
Ribbe: slik får du sprø svor – klassisk og langtidsstekt
Tynnribbe eller familieribbe, salting, ritsing og steketider for klassisk og langtidsstekt ribbe – med feilsøking når svoren ikke vil bli sprø.
Lutefisk: slik tilbereder du den i ovn – med tilbehør og historie
Salting, ovn med folie, mengde per person og regionalt tilbehør – og hvordan tørrfisk blir til lutefisk.
Riskrem med rød saus: oppskrift og tradisjonen
Riskrem av gårsdagens grøt, pisket krem og rød saus – med mengder, sausvarianter og historien om mandelen i bollen.
Medisterkaker: hjemmelagde julekaker av medisterfarse
Saftige medisterkaker av medisterdeig til juleribba – slik spes farsen, steker du kakene og varmer dem opp på julaften.
Rakfisk: hva det er, hvordan den lages og hva du serverer til
Gjæret ørret fra Valdres: hvordan rakfisk lages, tilbehøret, mengde per person, Rakfiskfestivalen og hva du bør vite om mattrygghet.