Bunad og folkedrakt · Bunad
Hedmarksbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Hedmarksbunaden er kvinnebunaden fra Hedmarken, bygdene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Den kom første gang i 1935 og finnes i dag som 1955-modellen, med liv i damask og stakk i ull med broderte blomster, og 1985-modellen, med liv og stakk i ull. Alle bruker samme hvitsømsskjorte i lin. I tillegg finnes en rekonstruert kvinnebunad fra 1994 og en rekonstruert mannsbunad fra 1986.
Innhold på siden
Når folk snakker om hedmarksbunaden, mener de som regel kvinnebunaden fra Hedmarken, bygdene på østsiden av Mjøsa: en stakk i ull med broderte blomster, et liv i damask og en hvitsømsskjorte i lin. Den finnes i tre modeller fra 1935, 1955 og 1985, og i tillegg kommer en rekonstruert kvinnebunad og en rekonstruert mannsbunad.
Hedmarken og resten av Hedmark
I bunadsammenheng deles det gamle Hedmark fylke i fem draktområder: Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Trysil-Engerdal, Hedmarken og Solør-Odal. Hedmarken omfatter Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Ifølge Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) skiller bare Nord-Østerdal seg tydelig ut. Ellers dreide det seg mest om mote fra hovedstaden og utlandet som kom litt forsinket, og det kan diskuteres om dette var lokale folkedrakter eller folkelig mote. Ingen draktskikk i Hedmark er ført videre i ubrutt tradisjon. Bunadene fra Solør og Odal har en egen artikkel om Solør-Odal-bunaden.
Navnet skrives både Hedemarken og Hedmarken. Den offisielle formen i dag er Hedmarken, men flere av bunadene har den eldre formen i navnet.
Tre modeller: 1935, 1955 og 1985
Den første bunaden ble laget i 1935 av Hedmark Fylkes Husflidskomité, med konservator Toralv Bleken-Nilssen ved Hedmarksmuseet og Husfliden i Oslo. Allerede Hulda Garborg hadde pekt på akvarellen «Bondepige fra Hedemarken» av F.F.L. Dreier som et godt utgangspunkt. Livet fikk forbilde i et skjøteliv fra Løten, og stakken i et gammelt stoffstykke fra Vang med 45 ulike blomster brodert på stripene, hvorav seks ble valgt ut. Fordi mange steder i fylket manglet egen bunad, regnet mange den som en bunad for hele Hedmark.
Under og etter krigen var det vanskelig å skaffe gode materialer, og Husfliden på Hamar stanset salget tidlig på 1950-tallet. Landsnemnda for bunadsspørsmål ville ha en grundigere revisjon enn bare nytt stoff, og resultatet ble 1955-modellen, med nytt liv og ny lue. I 1985 laget Ringsaker Bondekvinnelag en tredje bunad på samme kildemateriale, med liv og stakk i ull som i 1935. Store norske leksikon regner 1955-modellen som den som ligger nærmest den gamle draktskikken.
| 1955-modellen | 1985-modellen | |
|---|---|---|
| Liv | Kopi av et skjøteliv fra Rekstad i Stange; blå eller rød ulldamask, også gul silkedamask; skjult snøring foran | Blått ullstoff med røde kanter, snørt med sølvlenke gjennom maljer |
| Stakk | Ull med forenklede striper og blomsterbroderi med rødt som hovedfarge | Samme stoff som livet med mørkeblå striper; omarbeidet broderi |
| Hodeplagg | Tobladslue i brosjert silkedamask med metallknipling | Samme lue, eller flettet hårbånd i rødt ullgarn |
| Lomme | Av stakkestoffet med brodert blomst; lås i forsølvet messing | Veske i samme stoff, med lås i forsølvet messing |
| Ytterplagg | Kep i mørkeblått ullstoff med rødt fôr | Kep i samme stoff som livet, med rødt fôr og ståkrage |
| Understakk og strømper | Mørkerød understakk; grå eller svarte strømper | Rustrød understakk; grå eller svarte strømper |
Alle tre modellene bruker samme skjorte: hvitt lin med hvitsøm på krage, skuldre, halssplitt og håndlinninger, utarbeidet av Helga Snarud. Ifølge Husfliden Hamar ble livet til 1955-modellen revidert i 2011 for å komme nærmere originalen i snitt og sømteknikk, og både det gamle og det reviderte livet er i produksjon.
Verdt å vite
De grå strømpene til hedmarksbunaden kommer fra Dreiers akvarell, som viser jenta med gråaktige strømper. Svarte strømper er like vanlig i dag.
Den rekonstruerte kvinnebunaden fra 1994
En prosjektgruppe knyttet til folkedanslaget Sølja rekonstruerte en kvinnebunad etter draktskikken på Hedmarken på slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tall, og den kom i produksjon i 1994. Plaggene har tydelig preg av rokokkoen og av importerte stoffer, som passer med at de rike jordbruksbygdene handlet mye med byene. Bunaden har enten skjøttrøye eller et snøreliv av korsettype med serk under, en knelang linskjorte som også fungerer som understakk. Stakken er i damask, forkleet i trykt kattun eller svart silke, og til hodet finnes tobladslue og botthue. Retten til produksjon er overført til Husfliden Hamar.
Sølvet til hedmarksbunaden
Det er ikke laget eget sølv til noen av de tre modellene. Det tradisjonelle smykket på Hedmarken er hjertesølja med heng, og det produseres flere søljer etter gamle forbilder ved Hedmarksmuseet. Til 1955-modellen er det vanlig med én eller to søljer i skjorta og mansjettknapper. Les mer om typene i artikkelen om bunadsølv.
Hedmarksbunad for herre
Mannsbunaden fra Hedmarken er rekonstruert av Odd Arnfinn Tømmerholen og ble lansert i 1986. Den bygger på hvordan bøndene kledde seg tidlig på 1800-tallet, og alle plaggene er kopiert etter gamle forbilder. Da den kom, hadde ingen andre rekonstruert en mannsbunad etter motepreget draktskikk fra tidlig 1800-tall.
- Kjol: Blått vadmel, dobbeltspent med nedbrettet krage og lange skjøter bak, kopiert etter en kjol fra Skøyen i Løten.
- Vest: Småmønstret stoff i lin og ull etter en vest fra Løten, eller to nyere varianter i stripet silke eller lin med blå prikker etter vester fra Ringsaker.
- Bukse: Knebukse i svart vadmel eller elgskinn, med høy livlinje, smal klaff og sølvknapper.
- Skjorte: Lin, etter en skjorte fra Skramstad i Vang som i dag er på Maihaugen.
Bunad- og folkedraktrådet godkjente nye vester i 2004. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Østerdalen og de broderte festbunadene
Lenger nord i det gamle fylket står Østerdalen for en annen historie. I 1946 ble det utlyst en konkurranse om en ny festbunad for Østerdalen, og Lødrup-bunaden og Maria Aaen-bunaden delte seieren i 1948. Begge er fritt komponerte og fortsatt i bruk. Forskjellen på komponerte og rekonstruerte bunader er forklart i hovedartikkelen om bunad, og Store norske leksikon beskriver alle tre modellene fra Hedmarken i detalj.
Spørsmål og svar
Hva er forskjellen på 1955- og 1985-modellen av hedmarksbunaden?
1955-modellen har liv i blå eller rød ulldamask eller gul silkedamask, kopiert etter et liv fra Rekstad i Stange, og stakk med rødt som hovedfarge i broderiet. 1985-modellen fra Ringsaker Bondekvinnelag har liv i blått ullstoff med røde kanter, snørt med sølvlenke, og stakk i samme stoff. Store norske leksikon regner 1955-modellen som nærmest den gamle draktskikken.
Hvilket hodeplagg hører til hedmarksbunaden?
Til 1955-modellen hører en tobladslue i brosjert silkedamask, kantet med rødt silkebånd og metallknipling, kopiert etter gamle luer fra Løten eller Stange. Til 1985-modellen kan du velge samme lue eller et flettet hårbånd i rødt ullgarn. Lua har forbilder i gamle luer fra Hedmarken, mens hårbåndet ikke har lokal forankring.
Hva er en serk?
En serk er en lang skjorte som går ned til knærne. Overdelen fungerer som skjorte og underdelen som en ekstra understakk. Til den rekonstruerte kvinnebunaden fra Hedmarken brukes serk under snørelivet, kopiert etter en serk fra Lykset i Furnes. Den er i halvbleket lin uten halskrage, med broderi på ermelinninger og skuldre, og grovere lin i underdelen enn i overdelen.
Hvorfor heter det både Hedemarken og Hedmarken?
Begge skrivemåtene har vært i bruk om området rundt Hamar. Den offisielle formen i dag er Hedmarken, men flere av bunadene har den eldre formen med ekstra e i navnet, som Hedemarksbunad. Store norske leksikon bruker derfor Hedemarken gjennomgående i bunadartiklene, mens Husfliden Hamar bruker begge formene.
Kilder
- Bunader og folkedrakter fra Hedmark – Store norske leksikon
- Kvinnebunader fra Hedemarken – Store norske leksikon
- Rekonstruert hedemarksbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Hedemarksbunad – mann – Store norske leksikon
- Hedemarksbunad 1955-modellen – Husfliden Hamar
Mer om bunad og folkedrakt
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.
Oslobunaden: historie og kjennetegn
Oslobunaden ble komponert til Steen & Strøms 150-årsjubileum i 1947. Her er broderiet, fargene, sølvet og herrebunaden.
Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Rødtrøyebunaden, Anne Bamles Heddalsbunad og gråtrøya for herre: bunadene fra Øst-Telemark og hva som skiller dem fra beltestakken.
Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie
Ragnar Nordbys vestfoldbunad fra 1932 og den reviderte modellen fra 1956, Kjosebunaden og de to rekonstruerte herrebunadene med rød og blå trøye.
Gudbrandsdalsbunaden: kjennetegn og varianter
Råndastakk, damaskkjol og trykktykjol, de broderte bunadene fra Graffer og Heimen, rekonstruerte 1700-tallsbunader, dingsilknappen og herrebunadene.
Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Den broderte bunaden, bringeduk og fløyelsliv, Eldrid Robberstads modeller og tre herrebunader: bunadene fra Vest-Telemark og hva som kjennetegner de…