Bunad og folkedrakt · Bunad
Solør-Odal-bunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Solør-Odalsbunaden er kvinnebunaden fra Solør og Odal med snøreliv i brokadelignende stoff kantet med lyst skinn, ensfarget stakk og rynkelue i svart silke. Den ble laget av fylkeslaget Varden av Noregs Ungdomslag med Signe Støve i spissen og var ferdig i 1958. Distriktet har også en brodert bunad fra 1940, Lundebydrakta, Finnskogsbunader og en herrebunad med rød vest og skjoldluve.
Innhold på siden
Et snøreliv i mønstret brokade kantet med lyst skinn, en ensfarget stakk og en rynket silkelue: Solør-Odalsbunaden ser ut som et glimt fra 1700-tallet, og det er nettopp det den er ment å være. Distriktet har likevel ikke én, men åtte bunader og drakter, fra en brodert festbunad fra 1940 til kunstnerskapte og helt nye drakter.
Hvilke bunader finnes fra Solør og Odal?
I bunadsammenheng regnes Solør-Odal som ett draktområde. Ifølge Store norske leksikon lignet draktskikken mye på den i Hedmarken og Sør-Østerdal, og den var i hovedsak forsinket mote fra hovedstaden. Det kan derfor diskuteres om distriktet hadde egne folkedrakter i det hele tatt. Ingen av bunadene er rekonstruksjoner i streng forstand.
| Bunad | Bakgrunn | Kategori |
|---|---|---|
| Solør-Odalsbunaden (kvinne) | Brokadeliv, ferdig 1958, Signe Støve og fylkeslaget Varden | 4 |
| Solør-Odalsbunaden (mann) | Samme nemnd, i produksjon tidlig på 1960-tallet | 4 |
| Finnskogsbunad (kvinne og mann) | Åsta Holth, i produksjon rundt 1970 | 4 |
| Brodert bunad fra Solør-Odal (kvinne) | Kongsvinger og omegns Husflidsforening, ferdig 1940 | 5 |
| Lundebydrakt (kvinne) | Kunstmaleren Alf Lundeby, rundt 1930 | 5 |
| Vålerdrakt (kvinne og mann) | Jubileene i Våler 2003 og 2004 | 5 |
| Lunderseterdrakt (kvinne) | Karin Nordstrand, 1990-tallet | 5 |
| Brattfossdrakt (kvinne) | Berit Haaland, Nord-Odal, 1990-tallet | 5 |
Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.
Solør-Odalsbunaden med brokadeliv
Bunaden ble laget av leiknemnda i fylkeslaget Varden av Noregs Ungdomslag, med Signe Støve som formann og drivkraft. Støve danset også i leikarringen til Bondeungdomslaget i Oslo, og der møtte hun Klara Semb, som oppfordret henne til å lage en bunad nærmere den gamle draktskikken i distriktet. Semb hadde selv sett et snøreliv fra 1700-tallet i Grue da hun holdt leikkurs der i 1920-årene. Det livet er aldri funnet igjen, men et lignende liv fra Heradsbygda ved Elverum dukket opp på Glomdalsmuseet, og resten av bunaden ble bygd opp rundt det. Arbeidet ble regnet som ferdig i 1958.
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Brokadelignende stoff i rødt, beige eller svart med samme mønster, kantet med lyst, glatt skinn og snørt med sølvlenke gjennom maljer |
| Stakk | Toskaftvevd ull i svart, grønt, blått eller rødt, med bred midtfold foran og rynket bak |
| Skjorte | Ubleiket lin med oppstående krage og tagger på krage og mansjetter, etter ermet på en brudgomsskjorte fra Odalen |
| Hodeplagg | Rynkelue i svart silke med smal hvit blonde, knyttet under haka |
| Lomme | I livstoffet, med skinn bak, etter en gammel lomme fra Odalen |
| Ytterplagg | Svart ullsjal med frynser, kopiert etter et sjal fra Solør |
Snittet i livet er kopiert, men stoffet er det ikke: Originalen er i taboret, et mønstervevd ullstoff, mens bunadlivet sys i viskose. Stakken ble formgitt i samråd med Landsnemnda for bunadsspørsmål uten noe gammelt forbilde, og bunadskaperne la vekt på at brukerne skulle kunne kombinere farger i liv og stakk fritt.
Verdt å vite
Mariasølja, søljen som selges til bunaden, er kopiert etter en sølje funnet i Solør. Planen var tre søljer å velge mellom, men bare én kom i produksjon. Ifølge Store norske leksikon ligner ingen av dem det tradisjonelle draktsølvet i distriktet, og de ble trolig kjøpt i hovedstaden senere enn perioden bunaden ellers viser. Forhandleren anbefaler å bruke arvesølv som passer i stilen.
Den broderte bunaden fra Solør-Odal
Før brokadebunaden fantes det allerede en brodert festbunad. En komité knyttet til Kongsvinger og omegns Husflidsforening arbeidet med den på 1930-tallet etter Hulda Garborgs prinsipper: lokalpreg, men fri bruk av det gamle materialet. Den var ferdig sommeren 1940, men krigen gjorde at få ble sydd før 1945. Livkjolen sys i mellomblått ullstoff, og broderiet er overført fra en silkelue med silkebroderi fra Solør til ullgarn på ull. Noen mener mønsteret forestiller røsslyng og kongler, men motivene er stiliserte blomster i rokokkostil. Lua minner om hornluene fra Nord-Østerdalen, og sølvet, blant annet en hjerteformet sølje med krone, ble lansert av en lokal sølvprodusent.
Lundebydrakt, Finnskogsbunad og de nye draktene
Lundebydrakta ble komponert rundt 1930 av kunstmaleren Alf Lundeby, som hadde røtter i Våler, opprinnelig som en gave til en venninne på Lillehammer. Broderiet er inspirert av folkedraktene i Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet, og under andre verdenskrig, da farget ullstoff var mangelvare, ble den brodert på hvitt. Finnskogsbunadene ble utarbeidet av forfatteren Åsta Holth, som fant det viktigste kildematerialet på svensk side av Finnskogen, og Grue Finnskog husflidslag fører arbeidet videre. Vålerdrakta, Lunderseterdrakta og Brattfossdrakta er fritt komponerte og lansert som lokale festantrekk. På Brattfossdrakta kan du velge Sand eller Mo kirke brodert på ryggen av jakka.
Solør-Odalsbunad for herre
Mannsbunaden kom i produksjon tidlig på 1960-tallet, med Klara Semb som rådgiver. Trøya i vadmel bygger på en gammel trøye fra Nord-Østerdal og har to rader tinnknapper som ikke kan kneppes. Vesten er i rødt ullstoff med svarte, innvevde striper og har ikke noe gammelt forbilde, mens knebuksa er laget etter en bukse i gul plysj på Norsk Folkemuseum. Til bunaden hører hvite kilhoser og skjoldluve. Selv om den ofte oppfattes som en «makker» til kvinnebunaden, representerer de to verken samme tid eller samme forhold til tradisjonen. Flere mannsbunader er omtalt i oversikten over herrebunader.
Skjoldluva
Den svarte lua med skygge i tre spisser er et av få plagg i Hedmark som aldri har gått ut av bruk. Den er kjent fra Dreiers akvarell fra Vinger tidlig på 1800-tallet, ble satt i masseproduksjon i 1917 og brukes fortsatt både til hverdag og til flere mannsbunader.
Bunadene i resten av gamle Hedmark
Solør-Odal er ett av fem draktområder i det gamle Hedmark fylke, og bunadene fra Hedmarken og Østerdalen er beskrevet i artikkelen om hedmarksbunaden. Om smykkene til bunadene kan du lese mer i artikkelen om bunadsølv, og Store norske leksikon har egne artikler om hver av bunadene fra Solør-Odal.
Spørsmål og svar
Kan jeg kombinere farger i liv og stakk på Solør-Odalsbunaden?
Ja. Da bunaden ble laget, var det et poeng at den skulle gi rom for variasjon. Livet finnes i rødt, beige eller svart, og stakken sys i svart, grønt, blått eller rødt. Du kan kombinere som du vil. Tidligere hadde de tre livfargene hvert sitt mønster, men to av stoffene gikk ut av produksjon, så i dag har alle samme mønster.
Hva er Mariasølja?
Mariasølja er søljen som selges til Solør-Odalsbunaden. Den er kopiert etter en sølje funnet i Solør, og var en av tre søljer som var tenkt til bunaden, men den eneste som kom i produksjon. Store norske leksikon påpeker at den ikke ligner det tradisjonelle draktsølvet i distriktet. Arvesølv som passer i stilen, er et godt alternativ.
Hva er forskjellen på Solør-Odalsbunaden og den broderte bunaden fra Solør-Odal?
Den broderte bunaden fra 1940 er en livkjole i mellomblått ullstoff med ullgarnsbroderi hentet fra en gammel silkelue, laget etter Hulda Garborgs idealer. Solør-Odalsbunaden fra 1958 forsøker å fange rokokkoens tidsbilde, med snøreliv i brokade kantet med skinn og ensfarget stakk. Den første regnes som fritt komponert, den andre som bygd på mangelfullt gammelt materiale.
Hva er en skjoldluve?
Skjoldluva er en svart lue med skygge i tre spisser og innvendige øreklaffer. Den er kjent fra en akvarell fra Vinger tidlig på 1800-tallet og har aldri gått ut av bruk i Østerdalen og Solør. Lua ble satt i masseproduksjon i 1917 og hører i dag til flere mannsbunader, blant annet herrebunaden fra Solør og Odal.
Kilder
- Solør-Odal-bunader – Store norske leksikon
- Solør-Odalsbunaden – kvinne – Store norske leksikon
- Solør-Odalsbunaden – mann – Store norske leksikon
- Brodert bunad fra Solør-Odal – Store norske leksikon
- Lundebydrakt – Store norske leksikon
- Bunader og folkedrakter fra Hedmark – Store norske leksikon
Mer om bunad og folkedrakt
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.
Oslobunaden: historie og kjennetegn
Oslobunaden ble komponert til Steen & Strøms 150-årsjubileum i 1947. Her er broderiet, fargene, sølvet og herrebunaden.
Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Rødtrøyebunaden, Anne Bamles Heddalsbunad og gråtrøya for herre: bunadene fra Øst-Telemark og hva som skiller dem fra beltestakken.
Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie
Ragnar Nordbys vestfoldbunad fra 1932 og den reviderte modellen fra 1956, Kjosebunaden og de to rekonstruerte herrebunadene med rød og blå trøye.
Gudbrandsdalsbunaden: kjennetegn og varianter
Råndastakk, damaskkjol og trykktykjol, de broderte bunadene fra Graffer og Heimen, rekonstruerte 1700-tallsbunader, dingsilknappen og herrebunadene.
Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Den broderte bunaden, bringeduk og fløyelsliv, Eldrid Robberstads modeller og tre herrebunader: bunadene fra Vest-Telemark og hva som kjennetegner de…