Bunad og folkedrakt · Bunad
Romsdalsbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Romsdalsbunaden er en brodert kvinnebunad fra Romsdal som finnes i fire varianter: Rødven, Malo, Vågstrand og Bolsøy. Den vanligste er Bolsøybunaden, laget av Mali Furunes og tatt i bruk i 1947, med rødt brodert liv, blå stakk med brodert ranke og lue i stakkens farge. Romsdal har også rutastakken, en rutete livkjole, og rekonstruerte bunader fra Romsdalsmuseet.
Innhold på siden
Rødt liv med broderte roser foran og bak, blå stakk med en brodert ranke langs kanten og lue i samme farge som stakken: slik ser de fleste romsdalsbunader ut. Bak dem står særlig én person, Mali Furunes, som laget tre av de fire broderte kvinnebunadene fra Romsdal. Området har i tillegg rutastakken og to grundige rekonstruksjoner fra Romsdalsmuseet.
Hvilke bunader finnes fra Romsdal?
Romsdal regnes som ett draktområde. Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) deler bunadene slik:
| Bunad | Bakgrunn | Kategori |
|---|---|---|
| Romsdalsbunad (kvinne) | Fire broderte varianter: Rødven, Malo, Vågstrand og Bolsøy | 5 |
| Rekonstruert romsdalsbunad (kvinne) | Romsdalsmuseet, lagt fram 1986 | 3 |
| Rutastakk fra Romsdal (kvinne) | Rutete livkjole, i produksjon i nær hundre år | 3 |
| Romsdalsbunad (mann) | Grå trøye, i bruk fra tidlig på 1920-tallet | 4 |
| Rekonstruert romsdalsbunad (mann) | Rød trøye etter en brudgomsdrakt fra rundt 1800 | 3 |
De broderte kvinnebunadene står i kategori 5 fordi broderiet er fritt komponert, selv om det bygger på gamle liv. Forskjellen på kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.
Mali Furunes og de fire broderte bunadene
Hulda Garborg kjente først bare til rutastakken fra Romsdal. Da hun senere fikk høre om bevarte broderte liv, og om at folk i distriktet laget bunader etter dem, støttet hun arbeidet og omtalte rutastakken som hverdagsbunad. Historisk viser de broderte livene og rutastakken festklær fra to ulike perioder.
| Variant | Opphav |
|---|---|
| Rødvenbunaden (Lerheimbunad) | I bruk rundt 1915, etter et gammelt liv som trolig er fra Rødven; regnes i dag mest som en familiebunad |
| Malobunaden | Mali Furunes, slutten av 1920-tallet, etter brudelivet til Anne Malo fra tidlig 1800-tall |
| Vågstrandbunaden | Mali Furunes, trolig 1920-tallet, etter et brudeliv fra rundt 1800; først tenkt som barnebunad |
| Bolsøybunaden | Mali Furunes, tegnet under andre verdenskrig, første bunad i 1947; den mest brukte |
Malobunaden har en særlig historie. Brudelivet kom til Romsdalsmuseet sammen med brudekista til Anne Malo, og hun hadde tydelig hentet broderiet fra rosemalingen på kista. I bunadarbeidet på 1900-tallet var det vanlig å gjøre rosemaling om til broderi, men Store norske leksikon kjenner ikke til at det ble gjort i gamle folkedrakter andre steder enn i Romsdal. Til Vågstrandbunaden sa Mali Furunes selv at hun hadde strødd de små blomstene fra livet utover skjørtet.
Kjennetegn på Bolsøybunaden
Bolsøybunaden er den vanligste romsdalsbunaden i dag. Broderiet er ikke kopiert fra ett bestemt plagg, men er i nær slekt med de gamle broderte livene fra Romsdal. Mali Furunes arbeidet videre med mønsteret til hun døde i 1968, og siden har man forsøkt å holde det så nær hennes mal som mulig.
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Skjøteliv med to oppsplittede skjøter foran og motfolder bak; som regel rødt ullstoff, brodert foran og bak |
| Stakk | Oftest blått ullstoff, foldet med rynket parti bak og brodert ranke langs nederkanten |
| Skjorte | Hvitt lin med broderi på hals, ermelinninger, halssplitt og skulderstykker |
| Lue | Samme stoff og farge som stakken, brodert bak, med hvit blonde langs kanten |
| Lomme | Samme farge og broderi som livet; lås i sølv, messing eller forsølvet messing |
| Kep | Fra midten av 1960-tallet, i stakkens farge med rødt ullfôr og sølvspenne |
| Strømper | Røde eller mørkeblå |
Den første Bolsøybunaden var helt blå, og det er også laget rustrøde og grønne utgaver, men rødt liv og blå stakk er vanligst i dag. Ranken på stakken skal ifølge tradisjonen stamme fra en brodert understakk fra Bolsøy. Til sølvet hører en halsknapp med heng, en stor bringesølje og mansjettknapper, laget etter gammelt sølv fra Romsdal. Les mer i artikkelen om bunadsølv.
Rutastakken: livkjolen Hulda Garborg fant
På reisene sine fant Hulda Garborg en livkjole i rutete ullverken i Romsdal. Hun lånte den, kledde opp Tilla Valstad i den og viste fotografiet i bladet Heimen i 1914 og i boka Norsk Klædebunad i 1917. Rutastakken regnes derfor som en av de første lokale bunadene. I et hefte fra 1926 skrev Konrad Nerheim og Maria Øvstedal at den ikke var en festbunad, men passet til servering på kaffistover. Siden er den mest brukt som helgedagsbunad og barnebunad, også fordi den er rimeligere og lettere å justere enn de broderte.
Verdt å vite
Stoffet til Vistdalsdrakta, en av rutastakkene, er kopiert etter et tøystykke Mali Furunes fant som fyll i en vinduskarm i Vistdalen. Andre varianter er Måndalsdrakta med ruter i grønt, rødt og svart og Tresfjorddrakta i rustrødt.
Den rekonstruerte kvinnebunaden
Romsdalsmuseet registrerte gamle draktplagg på 1980-tallet og laget en rekonstruert bunad etter draktskikken på slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Den ble lagt fram for Bunad- og folkedraktrådet i 1986 og fikk svært god omtale. Det er kopiert fire liv, trolig alle brudeliv, fra Nesjastranda, Rødven, Malo og Måndalen, og stakken er kopiert etter en svart moaréstakk fra Måndalen. Museet leier også ut brudeutstyr med en kopi av en brudekrone fra Kleive.
Romsdalsbunad for herre
Mannsbunaden med grå trøye har vært i bruk siden tidlig på 1920-tallet. Agnar Skeidsvoll var blant de første som fikk laget en, og mønsteret ble trykt i heftet om romsdalsbunaden i 1926. Trøya er i gråspettet vadmel, halvlang med grønne kanter etter en trøye fra Tresfjord, eller kort. Vesten er grønn eller rutet, knebuksa mørkeblå eller svart, og til den hører en grå strikket topplue med grønn kant.
Den rekonstruerte mannsbunaden bygger på en drakt fra rundt 1800 med rød trøye og gul silkevest, som skal ha vært en brudgomsdrakt. Deler av den er i dag på Norsk Folkemuseum. Romsdalsmuseet la den fram for Bunad- og folkedraktrådet i 1990. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Hva koster romsdalsbunaden?
Norsk Flid Husfliden Molde syr Bolsøybunaden og mannsbunaden. Per oktober 2026 oppga de kr 58 300 for Bolsøybunaden og fra kr 57 900 for mannsbunaden. Romsdalsmuseet leverer de rekonstruerte bunadene og flere av rutastakkene. Nabobunadene er omtalt i artiklene om nordmørsbunaden og sunnmørsbunaden, og Store norske leksikon har egne artikler om hver bunad.
Spørsmål og svar
Hva er forskjellen på Bolsøybunaden og Malobunaden?
Malobunaden fra slutten av 1920-tallet bygger på brudelivet til Anne Malo fra tidlig 1800-tall, der broderiet er hentet fra rosemalingen på brudekista hennes. Stakken har broderi etter nederste del av livet. Bolsøybunaden ble tegnet under andre verdenskrig og har et broderi som ikke er kopiert fra ett bestemt plagg, men som er i slekt med gamle broderte liv. Den har brodert ranke på stakken.
Hvilke farger finnes Bolsøybunaden i?
Den første Bolsøybunaden fra 1947 var helt blå. Senere er det laget rustrøde og grønne bunader, og i dag lages den som regel med rødt liv og blå stakk. Livet kan også være blått, grønt eller rustrødt, og stakken rustrød eller grønn. Lua og kepen lages i samme farge og stoff som stakken, mens lomma har samme farge som livet.
Er rutastakken en festbunad?
Rutastakken regnes ofte som mindre fin enn de broderte bunadene, og har mest vært brukt som helgedagsbunad og barnebunad. Store norske leksikon påpeker at dette egentlig handler om to ulike tidsperioder: Både de broderte livene og rutastakken er festklær fra sin tid. At heftet om romsdalsbunaden fra 1926 omtalte rutastakken som serveringsantrekk, har trolig bidratt til ryktet.
Kan man leie brudebunad i Romsdal?
Ja. Romsdalsmuseet leier ut et eget brudeutstyr til den rekonstruerte kvinnebunaden, med krone, brudedaler, brudesmekke og forkle. Krona er en kopi av en brudekrone fra Kleive, og forkleet er i tynt hvitt stoff. Pris og vilkår for leie får du hos museet.
Kilder
- Romsdalsbunader – Store norske leksikon
- Romsdalsbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Rekonstruert Romsdalsbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Rutastakk fra Romsdal – Store norske leksikon
- Romsdalsbunad – mann – Store norske leksikon
- Bolsøybunaden – Norsk Flid Husfliden
Mer om bunad og folkedrakt
Rogalandsbunaden: kjennetegn og historie
Rogalandsbunaden er en familie av drakter med samme snitt og ulike broderier. Her er historien, mønstrene, sølvet og mannsbunaden.
Hardangerbunaden: den mest kjente bunaden
Fra kirkeklær til «nasjonalen»: hardangerbunaden med rødt liv, bringeduk, hvitt forkle og skaut, del for del, med sølv og mannsbunad.
Sunnmørsbunaden: kjennetegn og historie
Ørskogbunaden fra 1927 ble Märthabunaden etter en kongelig bryllupsgave. Her er de broderte sunnmørsbunadene, sølvet og herrebunaden.
Nordmørsbunaden: kjennetegn og historie
Kvinnebunaden fra Nordmøre fra Karoline Grude til revisjonen i 1984, Rindalsvarianten, brudebunaden og de to mannsbunadene fra 1922 og 1988.
Sognebunaden: kjennetegn og historie
Sognebunaden fra Indre Sogn, den rekonstruerte bunaden fra 2005, Brekkebunaden og herrebunaden med hvit steglatrøye, med sølv og priser.
Sunnfjordbunaden: kjennetegn og historie
Sunnfjordbunaden fra Florø 1925, den rekonstruerte bunaden fra Jølster, høgehua, sølvet og herrebunadene, med priser per oktober 2026.