Sunnmørsbunaden: kjennetegn og historie

Svart eller mørkeblått ullstoff, rød kant langs halsen og et broderi i mange farger på liv, forkle og lomme: sunnmørsbunaden er ikke én drakt, men en hel gruppe broderte bunader. Den mest kjente er Ørskogbunaden, som etter en kongelig bryllupsgave i 1929 også fikk navnet Märthabunaden.

Fra forfall til Ørskogbunaden i 1927

Allerede tidlig på 1900-tallet sydde folk på Sunnmøre broderte bunader, og i 1914 presenterte Hulda Garborg broderimønstre fra Sunnmøre i bladet For Bygd og By. Mange av bunadene som ble laget i årene etter, fjernet seg likevel langt fra forbildene. Da Klara Semb kom til Sunnmøre rundt 1920 for å holde kurs i folkedans, påpekte hun at broderiene hadde lite igjen av de gamle mønstrene.

Sunnmøre Husflidslag og Sunnmøre frilynde Ungdomslag satte i gang registrering av gamle plagg, og resultatene ble vist på en utstilling i Sykkylven i 1926. Ragnhild Vogt Svendsen og to andre kvinner fikk i oppdrag å legge fram en ny versjon av bunaden, og i 1927 kom Ørskogbunaden. Broderiet bygger på et gammelt forkle fra garden Gjære i Ørskog. Fra 1927 og utover ble det lansert flere broderte bunader fra ulike deler av Sunnmøre.

Märthabunaden

I 1929 fikk kronprinsesse Märtha en Ørskogbunad i bryllupsgave, og bunaden ble etter dette kjent som Märthabunaden. Kongehusets bruk har bidratt til at Ørskogbunaden er den mest utbredte av sunnmørsbunadene. Prinsesse Märtha Louise har også brukt den ved flere anledninger.

Én bunad eller mange?

Sunnmøre regnes som ett draktområde, men har et stort utvalg broderte kvinnebunader. De er komponert av tradisjonelle elementer uten å være kopier av gamle folkedrakter, og står derfor i kategori 5. Det som skiller dem, er først og fremst broderiet. Hver bunad er satt sammen slik at livkjole, forkle og lomme hører sammen som en helhet, og delene er laget for å brukes sammen. Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.

Delene i sunnmørsbunaden

De fleste broderte bunadene, fra indre og nordre Sunnmøre, er bygget over samme lest:

• Livkjole: Liv og stakk i svart og/eller mørkeblått klede eller toskaftet ullstoff, med rundet halsåpning foran og bak og skjulte hekter. Kantet med rødt bånd. Broderiet sitter på framstykkene og ryggen.
• Stakk: Piperynket rundt livet med et flatt stykke foran, ensfarget eller med grindvevd bånd nederst.
• Forkle og belte: Samme stoff og farge som livkjolen, rynket inn i en brodert linning. Beltet er sydd fast til forkleet og har eget broderi.
• Lomme: Løs, i samme stoff, brodert foran og med lås i messing eller forsølvet metall.
• Skjorte: Flere modeller i hvitt lin med hvitsøm. Ingen er direkte kopier av gamle skjorter, og du står fritt til å velge.
• Kep: Svart eller mørkeblått ullstoff, piperynket i halsen, med ståkrage og sølvhekter.
• Understakk og strømper: Rød understakk i bomull og røde eller svarte strømper.

Bunadene fra Søre Sunnmøre og Vigra skiller seg ut med et rødt liv i ullstoff eller ulldamask, med dyp, firkantet utskjæring foran og brede kanter. Vigrabunaden har stripete forkle med broderte roser mellom stripene, mens forkleet fra Søre Sunnmøre har motiver i korssting. Til disse brukes ikke lue.

Lue eller skaut

Lua til de broderte bunadene er en pullue med stor, tallerkenformet pull som ligger flatt mot bakhodet. Den sys i ullflanell i samme stoff som bunaden, eventuelt med broderi bak på pullen, eller i svart silke. Lua knytes med bånd under haka. Forbildene er luer fra andre halvdel av 1800-tallet, men modellen er ikke en nøyaktig kopi.

Skautet er i hvitt lin med en smal blondekant. Her skilles det mellom gift og ugift: Jenteskautet har broderi i mange farger, mens koneskautet har svartsøm. Skautet holdes på plass av et svart silkebånd med kantbroderi i gult, grønt og rødt, som legges over panna, krysses i nakken og knytes foran.

Sølvet til sunnmørsbunaden

Sølvet er utarbeidet etter gammelt materiale fra Sunnmøre, men ingen av delene er nøyaktige kopier. De viktigste er:

• To ulike sunnmørsknapper, halsknapper med heng
• Märthaknappen, en kortere dobbel halsknapp med heng
• Bringesølje i fem ulike utforminger
• Mansjettknapper, kephekte og skospenner

Mange velger også sølv uten særlig tilknytning til Sunnmøre. Les mer om sølje og stell i artikkelen om bunadsølv.

Sunnmørsbunad for herre

Mannsbunaden kom i bruk tidlig på 1900-tallet og ble vist i For Bygd og By i 1914 og 1916. På midten av 1920-tallet registrerte Sunnmøre frilynde Ungdomslag gamle draktplagg fra Stranda, og bunaden ble vist på utstilling i 1926 før en skredder fra Stordal satte den i produksjon. Den står i kategori 4.

• Trøye: Svart ullstoff med ståkrage, slag og to knapperader i sølv eller tinn.
• Vest: Rødt ullstoff, dobbeltspent og uten krage.
• Bukse: Knebukse i svart ull med klaff foran og spenne og tre knapper ved kneet.
• Tilbehør: Hvit linskjorte med tellesøm, hvite mønsterstrikkede eller svart-hvite strømper med flerfargede strømpebånd, og rød strikket topplue.

Flere mannsbunader er samlet i oversikten over herrebunader.

Den rekonstruerte sunnmørsbunaden

Ved siden av de broderte bunadene finnes en rekonstruert sunnmørsbunad i kategori 3. Bunadnemnda på Sunnmøre satte den i produksjon i 1990. Den bygger på draktskikken fra omkring 1820 til 1860, blant annet slik kunstneren Joachim Frich dokumenterte den i akvareller fra 1845, og alle plaggene er kopier av gamle plagg fra Sunnmøre. Den ser helt annerledes ut enn Ørskogbunaden: rødt eller grønt liv i vadmel, mørk stakk, forkle i trykt bomull eller stripet halvull, og lite sølv. Bunadnemnda har også rekonstruert en mannsbunad etter draktskikken fra første halvdel av 1800-tallet.

Nabodistriktene har egne bunader, som du finner i artiklene om romsdalsbunaden og nordmørsbunaden. Store norske leksikon har bilder av de ulike broderiene. Fra samme kant kommer også svela, kjent fra ferjene på Sunnmøre.