Bunad og folkedrakt · Bunad
Nordmørsbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Nordmørsbunaden er kvinnebunaden fra Nordmøre, en grundig rekonstruksjon av draktskikken på indre Nordmøre i første halvdel av 1800-tallet. Den har liv i rødt eller rosa fugletøy, damask eller brosjert stoff, mørk stakk med tette rynker over hoftene, rutete eller hvitt forkle og skjorte med hvitsøm. Dagens utgave er fra revisjonen i 1984. Til herrene finnes en bunad fra 1922 og en rekonstruert bunad fra 1988.
Innhold på siden
Et rødt eller rosa liv i mønstervevd ull, mørk stakk med tette rynker over hoftene, rutete forkle og en skjorte med hvitsøm som Nordmøre er kjent for. Nordmørsbunaden ble til i flere runder fra rundt 1920, og etter revisjonen i 1984 er alle plaggene nøyaktige kopier av gamle plagg fra området.
Hvilke bunader finnes fra Nordmøre?
Nordmøre regnes som ett draktområde. Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) har disse bunadene:
| Bunad | Bakgrunn | Kategori |
|---|---|---|
| Kvinnebunad fra Nordmøre | Revidert 1984, med egen variant fra Rindal | 3 |
| Kvinnebunad fra Aure og Hemne | Draktskikk på tvers av dagens fylkesgrense | 3 |
| Rekonstruert mannsbunad | Første halvdel av 1800-tallet, lansert 1988 | 3 |
| Nordmørsbunad for mann | Tegnet i 1922, ikke kopiert etter gamle plagg | 5 |
Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.
Historien: fra Heimen til revisjonen i 1984
Den første kvinnebunaden laget Karoline Grude ved Heimen i Oslo rundt 1920, etter gamle plagg hun lånte fra Nordmøre. Hun valgte silkedamask i liv og forkle, og det falt ikke i god jord: Nordmøringene syntes bunaden hadde for lite lokalt preg. Johanne Halse la fram et nytt utkast i 1925, og både husflidslag og bondekvinnelag satte ned egne nemnder. Et utkast fra 1939 brant under krigen, og først i 1949 var den første bunaden ferdig, med et håndvevd liv kopiert etter et gammelt kalemankliv. Samme år lærte Inga Farstad å veve brosjert damask, med stipend fra Nordmøre Husflidslag. Stoffet veves fortsatt for hånd.
I 1951 fastsatte en felles nemnd hvordan bunaden skulle se ut. Da arbeidet med et ytterplagg startet midt på 1970-tallet, viste det seg at bunaden hadde endret seg mye. Kepen sto ferdig i 1981, flere gamle plagg ble registrert og kopiert, og i 1984 ga Bunad- og folkedraktrådet den nye modellen god omtale for både kopiering og håndverk. Ifølge Norsk Flid Husfliden svarer den til draktskikken på indre Nordmøre i første halvdel av 1800-tallet.
Kjennetegn på kvinnebunaden
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Snitt etter et liv fra Sunndalen; høyrødt eller rosa fugletøy, blå eller grønn tofarget ulldamask, eller håndvevd brosjert stoff i rosa; kantet med sølvbånd, gullbånd eller metallkniplinger |
| Stakk | Mørkeblå eller svart toskaftet ull, piperynket sju centimeter ned på hoftene og glatt foran |
| Belte | I stakkestoffet med sølvstøler og sølvspenne |
| Skjorte | Hvitt lin med tellesøm, eller lin eller bomull med labbsaum |
| Forkle | Rutet «Romfoforkle» i bomull og mohair, eller hvitt linforkle med bord i dobbel uttrekkssøm |
| Lomme | Rødt, svart eller mørkeblått vadmel, båret på høyre side halvt skjult under forkleet |
| Hodeplagg | Linhatt med tellesøm og silketørkle, eller pikhue i svart fløyel med brodert bord |
| Ytterplagg | Trøye i svart eller blått vadmel; kep etter forbilde fra Aure |
Til bunaden hører en rød understakk med svarte bånd og røde eller svarte ullstrømper. Linhatten er det eldste av de to hodeplaggene. En periode på 1800-tallet ble den brukt under lua, før lua tok over alene.
Kvitsaum og labbsaum
Nordmøre har sterke tradisjoner for hvitsøm. Den geometriske kvitsaumen har slektskap med italiensk reticella og dermed også med hardangersøm. Labbsaum er det lokale navnet på plattsøm. Mer om valg og stell av skjorta står i artikkelen om bunadskjorter.
Sølvet til nordmørsbunaden
Mange gamle sølvsmykker er kopiert til bunaden. Øverst i skjorta brukes en halsknapp eller en sprette med heng, og det er også laget kopi av en offerdåse med heng. Beltet har sølvstøler, og det finnes flere beltespenner og tre typer støler å velge mellom. Kep-hekta og mansjettknappene er også i sølv, mens lommelåsen er i sølv eller forsølvet bronse. Les mer om smykketypene i artikkelen om bunadsølv.
Rindalsvarianten og brudebunaden
Rindal bunadnemnd har rekonstruert en egen variant som fikk uttalelse i 1985. Trøye, stakk og sølv er felles med nordmørsbunaden, men livet er i rød og gyllen ulldamask, beltet er bredt og flerfarget brodert, og hodeplagget er en rynkelue i svart fløyel. Forbildet for beltet ligger på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.
Brudebunaden fra Nordmøre har samme snitt som festbunaden, men er helt rød. Til den hører krone med krans og heng, krage med sølv, sølvbelte og hvitt forkle. Ifølge Norsk Flid Husfliden gikk den røde brudedrakten av moten rundt 1840–1850 og ble avløst av en svart.
Nordmørsbunad for herre
Den eldste mannsbunaden kom i 1922. Tre studenter fra Nordmøre i Oslo ville ha bunad, og husflidsutsalget til Bondeungdomslaget i Oslo fikk den klar til landsstevnet i Noregs Ungdomslag samme år, med Anna Johannesen som sentral i arbeidet. Den har brun trøye og bukse med mørkerøde applikasjoner og blå vest med ullbroderi. Hvilke forbilder den bygger på, er ikke kjent.
Nordmøre Ungdomslag satte ned en bunadnemnd i 1975, og fra 1984 registrerte de rundt 1200 gamle plagg på tre år. Resultatet ble en rekonstruert mannsbunad, sydd av Husfliden Surnadal og lansert under folkedansstevnet Norleik i Bergen i 1988. Den har trøye i mørkeblått vadmel med høy ståkrage etter forbilde fra Ålvundeid, brodert skinnbukse i elgskinn eller vadmelsbukse, klinkebelte og rød strikket topplue eller svart filthatt. Knappene er i messing. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Hva koster nordmørsbunaden?
Norsk Flid Husfliden syr begge bunadene på systua i Kristiansund. Per oktober 2026 oppga de kr 35 500 for kvinnebunaden og kr 73 300 for den rekonstruerte mannsbunaden. Skjorte, sølv og annet tilbehør kommer i tillegg. Nabobunadene sørover er omtalt i artiklene om romsdalsbunaden og sunnmørsbunaden, og Store norske leksikon beskriver alle draktdelene i detalj.
Spørsmål og svar
Hva er fugletøy?
Fugletøy er et mønstervevd ullstoff med fugler i mønsteret. Til nordmørsbunaden lages livet blant annet i høyrødt eller rosa fugletøy, kopiert etter gamle liv i privat eie. Stoffet brukes også til andre bunader, blant annet til Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, der det har erstattet den opprinnelige lindamasken i livet.
Hvor skal lomma henge på nordmørsbunaden?
Løslomma bæres på høyre side og skal henge slik at den er halvt skjult under forkleet. Det er kopiert to ulike lommer i rødt, svart eller mørkeblått vadmel, den ene med blå og den andre med svart kant, og med ulikt broderi. Begge har lås i sølv eller forsølvet bronse. Til eldre utgaver av bunaden finnes også lommer med blank lås eller messinglås.
Hva er et Romfoforkle?
Romfoforkleet er det rutete forkleet til nordmørsbunaden, oppkalt etter Romfo, stedet der det gamle forbildet ble funnet. Det har bomull i renningen og mohairull i innslaget, og striper i blått, grønt, brunt, rosa og svart som danner ruter. Forkletypen har vært i bruk til bunaden siden 1951. Det hvite linforkleet med uttrekkssøm regnes som den eldste forkletypen.
Kan ugifte bruke belte til nordmørsbunaden?
Store norske leksikon beskriver beltet som en del av dagens bunad, uten forbehold om sivilstand. Tradisjonelt var det annerledes: De gamle stølebeltene var trolig mest brukt til brudestas, ikke alle hadde råd til dem, og man brukte ikke belte før man var gift. Bunadens belte er sydd i stakkestoffet med sølvstøler og lukkes foran med en sølvspenne.
Kilder
- Nordmørsbunader – Store norske leksikon
- Nordmørsbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Nordmørsbunad – mann – Store norske leksikon
- Rekonstruert Nordmørsbunad – mann – Store norske leksikon
- Kvinnebunaden fra Nordmøre – Norsk Flid Husfliden
- Mannsbunaden fra Nordmøre – Norsk Flid Husfliden
Mer om bunad og folkedrakt
Rogalandsbunaden: kjennetegn og historie
Rogalandsbunaden er en familie av drakter med samme snitt og ulike broderier. Her er historien, mønstrene, sølvet og mannsbunaden.
Hardangerbunaden: den mest kjente bunaden
Fra kirkeklær til «nasjonalen»: hardangerbunaden med rødt liv, bringeduk, hvitt forkle og skaut, del for del, med sølv og mannsbunad.
Sunnmørsbunaden: kjennetegn og historie
Ørskogbunaden fra 1927 ble Märthabunaden etter en kongelig bryllupsgave. Her er de broderte sunnmørsbunadene, sølvet og herrebunaden.
Sognebunaden: kjennetegn og historie
Sognebunaden fra Indre Sogn, den rekonstruerte bunaden fra 2005, Brekkebunaden og herrebunaden med hvit steglatrøye, med sølv og priser.
Romsdalsbunaden: kjennetegn og historie
Rødven-, Malo-, Vågstrand- og Bolsøybunaden, rutastakken Hulda Garborg fant, Romsdalsmuseets rekonstruksjoner og herrebunaden med grå trøye.
Sunnfjordbunaden: kjennetegn og historie
Sunnfjordbunaden fra Florø 1925, den rekonstruerte bunaden fra Jølster, høgehua, sølvet og herrebunadene, med priser per oktober 2026.