Sunnfjordbunaden: kjennetegn og historie

Et grønt liv dekorert med vevde band, en svart, tettfoldet stakk med grønn kant nederst og en høy, stivet lue fra Jølster: Sunnfjordbunaden har et uttrykk som skiller seg tydelig fra nabobunadene i Sogn og Nordfjord. Bak den ligger to ulike løp. Den ene bunaden ble sydd ved en fiskarskole i Florø i 1925, den andre er resultatet av et av de mest omfattende rekonstruksjonsprosjektene i landet.

Hvilke bunader finnes fra Sunnfjord?

Sunnfjord regnes som ett draktområde, selv om draktskikken varierte noe mellom bygdene. Det rikeste kildematerialet kommer fra Jølster, og det er dette materialet de rekonstruerte bunadene bygger på.

Hva kategoriene betyr, er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Slik ble sunnfjordbunaden til

Olina Fossheim fra Jølster begynte tidlig på 1900-tallet å samle opplysninger om den gamle klesskikken i bygda. Hun ville ha en bunad med lokal forankring, men som samtidig skilte seg fra nasjonaldraktene som var i bruk i Sunnfjord rundt 1900. Valget falt på grønt ullstoff i livet, og belegget for fargen fant hun i et trykt liv med ermer fra Søgnesand i samlingene til Bergen Museum.

Det var likevel ikke Fossheim som satte bunaden i produksjon. Mattea Engja, lærer ved Fylkesfiskarskulen i Florø, fikk låne draktmaterialet hennes: en skjorte, en rød trøye, vevde forklær, et mønstret bomullsforkle, stakker og flere liv. Vinteren 1925–1926 sydde det første elevkullet seg bunader, og skolen holdt kveldskurs for andre som ville sy. Fossheim var lite fornøyd med resultatet, særlig det vevde beltet, som hun ikke kjente igjen fra tradisjonen. Hun fortsatte arbeidet med den gamle draktskikken resten av livet.

Bunaden har endret seg en del siden, og flere tilvirkere syr den i dag med litt ulike detaljer.

Kjennetegn: grønt liv, svart stakk og høgehua

De første bunadene fra 1925–1926 hadde verken lomme, hodeplagg eller ytterplagg. Løslomme, understakk i rødt eller grønt og trøye har kommet til senere. Til bunaden brukes svarte strømper.

Den rekonstruerte sunnfjordbunaden fra Jølster

Allerede i 1966 forsøkte bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag å revidere 1920-tallsbunaden, uten å lykkes. En ny nemnd ble valgt i 1982 og gikk i gang med en grundig registrering av gamle plagg. Den rekonstruerte kvinnebunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1987, og rådet roste både håndverket og arbeidet med å få fram variasjonen i det gamle materialet. Bunaden bygger på draktskikken slik den var fram til rundt 1860.

Livet heter opplut på lokalt mål, og liv med ermer i en annen farge heter ermopplut. Det er kopiert en rekke oppluter i rødt, blått, grønt og rødbrunt vadmel, hver med sine egne dekorband. Fordi stakken i den gamle drakten ble hektet til livet, kunne kvinnene kombinere liv og stakker etter anledning, og den samme friheten gjelder bunaden i dag. Til den hører også rødbrune og høyrøde trøyer, kalt raudetrøyer, vevde forklær med striper og broderte forkleband.

Jølster er også kjent for bruresylvet, sølvpynten bruden bærer. Den har aldri gått ut av bruk og er overlevert direkte fra folkedraktbrukerne til dagens brudepar. Ellers i Sunnfjord brukte brudene krone, og kopier eid av Førde bygdekvinnelag og Florø Husflidslag kan leies.

Sølvet til sunnfjordbunaden

Til 1920-tallsbunaden brukes vanligvis en dobbel halsknapp eller en nål formet som en, en bringesølje, mansjettknapper og maljer med kjede. Både sølvfarget og forgylt sølv har tradisjon i området. Til den rekonstruerte bunaden anbefaler nemnda vestlandssølv med forgylte løv: dobbel halsknapp og en forgylt ansiktssølje. Store norske leksikon påpeker at rosesøljen, som ofte selges til bunaden, ikke har forankring i vestnorsk drakttradisjon. Arvesølv fra distriktet passer godt. Mer om smykketypene står i artikkelen om bunadsølv.

Sunnfjordbunad for herre

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Sunnfjord Ungdomslag bygger på en trøye, en vest, en bukse, et belte og en skjorte fra museet for Sunnfjord. Trøya er i rødbrunt vadmel med grønne band og åtte broderte knapphull, men kneppes ikke. Til den hører en grønn vest fra tidlig 1800-tall, svart knebukse i vadmel, lærbelte med messingspenner, hvite mønsterstrikkede strømper og svart hatt eller strikket lue. Nemnda har også rekonstruert en variant fra siste del av 1700-tallet med brodert trøye og en variant med ullaskjorte, en svart trøye fra første halvdel av 1800-tallet, som ble lansert i 1992.

Heimens mannsbunad fra rundt 1960 har rød trøye uten krage, grønn vest kantet med svart og svart knebukse. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Hva koster sunnfjordbunaden?

Norsk Flid Husfliden Bergen syr sunnfjordbunadene. Per oktober 2026 oppga de fra kr 29 900 for kvinnebunaden, med liv, stakk, belte, lomme og fangbånd inkludert. Skjorte, veske og sølv kommer i tillegg. Herrebunaden kostet kr 62 700. Bunadene fra resten av fylket er omtalt i artiklene om sognebunaden og nordfjordbunaden, og Store norske leksikon har egne artikler om hver av bunadene fra Sunnfjord.