Bunad og folkedrakt · Bunad
Rondastakken: kjennetegn og historie
Kort svar
Rondastakken, i fagspråket råndastakk, er livkjolen fra Nord-Gudbrandsdalen med rødrutet liv sydd fast til en stripete ullstakk. Navnet kommer av rånda, som betyr randet eller stripet, og har ingenting med Rondane å gjøre. Drakten var i bruk fra 1830-årene og gikk uten brudd over til bunad. Til den hører hvit skjorte, stivet hodetørkle og dingsilknapp i sølv.
Innhold på siden
Et rødrutet liv sydd fast til en stripete ullstakk, et stivet tørkle knyttet under haka og en sølvknapp med lange filigransheng i halsen: råndastakken er den mest kjente bunaden fra Gudbrandsdalen. Den er også en av få bunader som gikk rett over fra folkedrakt til bunad, uten at tradisjonen ble brutt.
Rondastakk eller råndastakk: hva betyr navnet?
Navnet skrives ofte rondastakk, og mange tror det har med Rondane å gjøre. Det har det ikke. Rånda er dialekt for randet, altså stripet, og navnet beskriver stakkestoffet. Store norske leksikon påpeker at drakten var mest utbredt i bygdene i Ottadalen, som ikke har noen geografisk tilknytning til Rondane. Fagfolk skriver råndastakk, mens mange butikker selger den som rondastakk.
Fra hverdagsklær til bunad
Råndastakken er en livkjole: et ermeløst liv sydd fast til en stakk. Typen oppsto i Nord-Gudbrandsdalen i en tid med dårlige kår tidlig på 1800-tallet, da mange sydde om eldre klær i stedet for å sy nye. Kvinnene klippet skjøtene av 1700-tallets rokokkoliv og sydde livet sammen med en stakk. Fra 1830-årene var råndastakken i bruk både til hverdag og fest, og tidlig på 1900-tallet ble den et festplagg. Enkelte eldre kvinner gikk kledd i livkjole til rundt 1940, og livkjolene fra Gudbrandsdalen står i kategori 1 i bunadleksikonet, som siste ledd i en folkedrakt som aldri gikk ut av bruk.
De rutete ullstoffene var høyeste mote under nyrokokkoen på midten av 1800-tallet, og de skråstilte rutene fra motebildet fant veien inn i draktskikken. Det er spurt om rutene kan stamme fra skottetoget i 1612, siden enkelte mønstre er identiske med skotske tartaner. Det regnes som lite trolig, for det gikk nesten 200 år før rutalivene dukket opp.
Kjennetegn: rutaliv, randet stakk og stivaturkle
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Rødrutet ullstoff; som de andre livkjolene med smale seler, dyp halsringing og skjulte hekter foran |
| Stakk | Stripet ullstoff, gjerne med mørke render og innslag av rødt, og en hengefold som skjuler skjøten |
| Skjorte | Oftest hvit bomull med nupereller og nedbrettet krage; også lin med ståkrage og broderi |
| Forkle | Svart eller rødt ullforkle med tverrstriper, eller silkeforkle med blomsterbroderi |
| Hodeplagg | Stivaturkle; noen bruker den eldre botthuva |
| Trøye | Svart klede med vide ermer lagt i folder ved skulder og håndledd |
| Strømper | Tette, svarte |
De gamle stakkene hadde en presset brett der stoffet var brettet på midten, kalt perseskrukk, og mange nye har det samme. Stakkelengden har variert fra helt fotsid til nesten knekort, og i dag sys mange til midt på leggen, andre til ankelen. Løslomme har aldri hørt til råndastakken.
Verdt å vite
De stripete forklærne som i dag regnes som typiske, er ganske unge og kom i bruk rundt 1935. Tidlig på 1900-tallet var det vanlig med hvite forklær med hardangersøm, tydelig inspirert av hardangerbunaden, men de er sjeldne nå.
Stivaturkleet: hodeplagget som hører til
Først i perioden brukte kvinnene fortsatt den gamle botthuva, men den ble etter hvert avløst av stivaturkleet, et tynt bomullstørkle ofte med trykt mønster og noen ganger blonde eller nupereller langs kanten. Tørkleet stives, brettes i snipp og knytes under haka slik at brettene danner en firkant i nakken. Måten det skal stives og brettes på, var fast. Mange hadde fine tørklær ferdig knyttet på en stang, klare til kirkebruk. Om vinteren brukte de et mykere tørkle i ull eller bomull, kalt mjuktørkle. Fra slutten av 1800-tallet viser fotografier at unge kvinner gikk barhodet også ute, mens gifte bare gjorde det inne.
Varianter og kvalitet
Råndastakken lages i dag i alt fra håndvevde ullstoffer kopiert etter gamle plagg til tynne bomullsetterligninger. Det forhandles blant annet et håndvevd randet halvullstoff kopiert etter en stakk fra Ottadalen, som brukes med rødrutet eller ensfarget liv. Bomullsutgavene er stort sett forenklede barnebunader, og på barnebunader gjør hengefolden det mulig å regulere lengden. I Ottadalen fantes også livkjoler med ruter i både liv og stakk, kalt overråndastakk, og i Lesja er en egen rutastakk tatt opp igjen. Samme mote ga rutastakken i Valdres, og de andre livkjolene fra dalen, som damaskkjolen og trykktykjolen, er beskrevet i artikkelen om gudbrandsdalsbunaden.
Sølv og skjorte til råndastakken
Det mest karakteristiske draktsølvet fra Gudbrandsdalen er dingsilknappen, en halsknapp med store heng i filigran. Den festes i skjorta, gjerne med en sølje under, og søljene er ofte hjerteformede med krone. I skjorteermene brukes mansjettknapper. Mer om sølvtypene står i artikkelen om bunadsølv. Den vanligste skjorta har nupereller, et knyttet blondearbeid, på krage og håndlinninger; om skjortetypene og stell, se artikkelen om bunadskjorte.
Hva koster en rondastakk?
Hos A. Larsen Husflid kostet rutaliv og rondastakk i ull, sydd etter mål til voksne, kr 9 423 per oktober 2026, og hodetørkleet kr 1 950. Skjorte, forkle og sølv kommer i tillegg. Prisen stiger med håndvevde stoffer og håndsøm, så spør tilvirkeren hva slags stoff som brukes. Store norske leksikon har en egen artikkel om råndastakken.
Spørsmål og svar
Hvordan knyter man stivaturkleet?
Tørkleet stives først, deretter brettes det i snipp og knytes under haka. Brettene skal legge seg slik at de danner en firkant i nakken. Måten det stives og brettes på, er fast etter tradisjonen, og det krever litt øvelse. Be gjerne tilvirkeren eller noen som har gjort det før, om å vise deg teknikken første gang. Før i tiden hang mange ferdig knyttede tørklær klare på en stang.
Hvilken skjorte passer til rondastakken?
Den vanligste er en hvit bomullsskjorte i primærsnitt med nupereller på krage og håndlinninger og nedbrettet krage. Samme skjorte finnes med broderi i kryssting med trådtunger eller musetagger, også i lin. En eldre type er linskjorte med ståkrage og plantemønster i broderiet. Til mindre fint bruk er det tatt opp igjen en blårutet skjorte etter gamle hverdagsskjorter.
Hvor lang skal rondastakken være?
Det finnes ingen fast lengde. Gjennom tidene har stakken variert fra fotsid til nesten knekort. I dag sys mange råndastakker til midt på leggen, mens andre lager dem ankelsider. Spør tilvirkeren hva som passer stoffet og bunaden din. På barnebunader gjør hengefolden over skjøten det mulig å legge ned stakken etter hvert som barnet vokser.
Er rondastakk det samme som gudbrandsdalsbunad?
Råndastakken er den best kjente gudbrandsdalsbunaden, men ikke den eneste. Fra samme draktskikk kommer damaskkjolen og trykktykjolen, og Gudbrandsdalen har i tillegg broderte bunader som Grafferbunaden og Gudbrandsdalens festbunad, rekonstruerte 1700-tallsbunader og en rutastakk fra Lesja. Felles for livkjolene er liv sydd fast til stakken og stivaturkle som hodeplagg.
Kilder
- råndastakk – Store norske leksikon
- Livkjoler fra Gudbrandsdalen – Store norske leksikon
- Gudbrandsdalsbunader – Store norske leksikon
- Gudbrandsdal, Rondastakk og Rutaliv – A. Larsen Husflid
Mer om bunad og folkedrakt
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.
Oslobunaden: historie og kjennetegn
Oslobunaden ble komponert til Steen & Strøms 150-årsjubileum i 1947. Her er broderiet, fargene, sølvet og herrebunaden.
Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Rødtrøyebunaden, Anne Bamles Heddalsbunad og gråtrøya for herre: bunadene fra Øst-Telemark og hva som skiller dem fra beltestakken.
Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie
Ragnar Nordbys vestfoldbunad fra 1932 og den reviderte modellen fra 1956, Kjosebunaden og de to rekonstruerte herrebunadene med rød og blå trøye.
Gudbrandsdalsbunaden: kjennetegn og varianter
Råndastakk, damaskkjol og trykktykjol, de broderte bunadene fra Graffer og Heimen, rekonstruerte 1700-tallsbunader, dingsilknappen og herrebunadene.
Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Den broderte bunaden, bringeduk og fløyelsliv, Eldrid Robberstads modeller og tre herrebunader: bunadene fra Vest-Telemark og hva som kjennetegner de…