Bunad og folkedrakt · Bunad
Vossabunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Vossabunaden er kvinnebunaden fra Voss, en av få bunader i ubrutt tradisjon fra folkedrakt. Den har høyrødt liv med grønne kanter, svart eller mørkeblå stakk, perlebrodert bringeduk og hvitt forkle. Gifte og ugifte skilles på stakkekanten, beltet og hodeplagget: Gifte har grønn stakkekant, sølvbelte og skaut med svartsøm, ugifte fløyelsband og perlebelte. Det finnes også vinterbunad og to herrebunader.
Innhold på siden
Høyrødt liv med grønne kanter, en mørk stakk, perlebrodert bringeduk og et hvitt skaut med svart korssting: vossabunaden er en av de bunadene der folkedrakten aldri gikk ut av bruk. Klærne kvinnene gikk i til kirke på 1800-tallet, gled direkte over i bunadbruken, og skillene mellom gift og ugift lever videre i stakk, belte, sølv og hodeplagg.
Hvilke bunader finnes fra Voss?
Draktområdet omfatter Voss, Modalen, Eksingedalen, Bergsdalen og deler av Dale. Innenfor området har det vært påvirkning utenfra: På Vossestrand var det en periode i bruk samme hodeplagg som i Sogn, og rundt 1900 tok flere bygder i bruk skautet fra Hardanger, trolig under påvirkning av nasjonalromantikken.
| Bunad | Bakgrunn | Kategori |
|---|---|---|
| Vossabunad (kvinne) | Ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad | 1 |
| Vossabunad (mann) | Rundtrøyeklær fra andre halvdel av 1800-tallet, fritt satt sammen | 4 |
| Rekonstruert vossabunad (mann) | Studieoppgave fra 1999, draktskikk 1750–1860 | 3 |
Kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.
Kjennetegn: aoliv, doss og bringeduk
| Del | Ugift | Gift |
|---|---|---|
| Liv (aoliv) | Høyrødt klede med grønne kanter og en perlesnor imellom; noen har mørkeblått liv med grønn fløyel | |
| Stakk (doss) | Svart eller mørkeblå med tre smale fløyelsband | Svart eller mørkeblå med bred grønn kant og sølvbord |
| Bringeduk | Perlebroderi, ofte åttebladsroser i stavperler, med svart fløyel øverst | |
| Belte | Perlebelte med sølvspenne | Sølvbelte på rødt klede |
| Skjorte | Oftest hvitsøm | Oftest svartsøm |
| Forkle | Hvitt, i bomull eller lin, med bredt innfelt broderi langt nede | |
| Hodeplagg | Barhodet i dag | Skaut med svartsøm |
Fargebruken med rødt liv, grønne kanter og mørkeblå stakk går tilbake til renessansen, mens det smale ryggstykket kom inn med biedermeiermoten mot midten av 1800-tallet. Det nesten flaggrøde livet er nyere: Før nasjonaldraktperioden varierte fargen mer. Som ytterplagg brukes helst herdaklut, et rutet ullsjal brettet dobbelt over skuldrene. Det finnes også en kep, men den har ikke belegg i området.
Verdt å vite
At gifte bruker svartsøm og ugifte hvitsøm på skjorta, er et nyere skille. I folkedrakttiden brukte både gifte og ugifte alle variantene. Ugifte hadde dessuten egne måter å sette opp flettene på, blant annet med et rødt og et svart band kalt raudebore og svartebore, men det er ikke i bruk til bunaden i dag.
Skautet: svartenastduk og kvitenastduk
Det er skautet som skiller vossabunaden tydeligst fra de andre bunadene i det gamle Hordaland, som ellers har mange likhetstrekk. Til festbunaden hører svartenastduken, et hvitt skaut i lin eller bomull brodert med svart korssting, samme teknikk som på skjorta. Til vinterbunaden hører kvitenastduken, med hvitsøm. Skautet er et rektangulært stoffstykke som brettes omtrent som en konvolutt, stives og legges over en valk av trespiler og strå trukket med skinn. Det gjøres ferdig rundt valken før det settes på hodet. Uten skaut går de fleste ugifte barhodet, mens småjentene har en rød lue pyntet med perler.
Vinterbunaden fra Voss
Vinterbunaden har trøye i stedet for liv og hvite skjorteermer. Det finnes to: breitrøya, med samme skjæring som livet og en bringeduk i åpningen, og rukketrøya, med rund, dyp utringing og sølvknapper. Trøyene var ute av vanlig bruk rundt 1900, men ble tatt opp igjen etter initiativ fra Voss Bondekvinnelag i 1930-årene. Under trøya brukes et halsklede, en skjorteoverdel som slutter under skuldrene, og forkleet er svart med plattsøm i rødt, grønt og hvitt og en brodert linning i stedet for belte.
Brudestasen
Brudeutstyret fra Voss er fortsatt i bruk. Brudekronen er en valk trukket med rødt stoff og pyntet med glassperler og stavperler, med sølvheng rundt kanten. Den kalles krone, men er av samme type som det som kalles lad andre steder. Til brudestasen hører også en trøye med ekstra sølvpynt, brudedaler i kjede, sølvbelte og blå stakk.
Sølvet til vossabunaden
Øverst i halsen brukes en dobbel halsknapp eller en liten sølje, og i bringa gjerne en større sølje. Mansjettknappene er også i sølv. Gifte kan bære en sølvlenke med en daler, helst mindre enn brudens, og sølvbelte, mens ugifte bare har sølvspenne i perlebeltet. Det meste av sølvet er forgylt, bortsett fra kjedet, halsknappen og mansjettknappene. Mer om smykketypene står i artikkelen om bunadsølv.
Vossabunad for herre
Mannsklærne ble lagt bort en periode før de ble tatt opp igjen som bunad. Den mest brukte mannsbunaden bygger løst på rundtrøyeklærne fra andre halvdel av 1800-tallet: kort trøye i svart klede, rød vest med et innfelt grønt parti som skal se ut som to vester over hverandre, knebukse eller langbukse, mønsterstrikkede hvite strømper og svart filthatt. Det er vanlig med sølvknapper, klokkekjede og slirekniv.
I 1999 undersøkte Torgeir Lirhus og Kristbjørg Aldal helge- og høytidsklærne til menn på Voss fra 1750 til 1860. Det ble grunnlaget for en rekonstruert bunad med vamp, en sid vadmelstrøye uten knepping, rød eller blå sid vest, knebukse i vadmel eller skinn og kollelue. Til den kan det også brukes en kopi av en brodert skinnbukse fra 1801; slike bukser kunne den gang være verdt like mye som en ku. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.
Hva koster vossabunaden?
Norsk Flid Husfliden på Voss og i Bergen syr bunadene. Per oktober 2026 oppga de kr 40 850 for konebunaden og kr 47 050 for jentebunaden, begge med perleliv, stakk, forkle og bringeduk, og jentebunaden også med belte. Vinterbunaden kostet kr 35 100 og herrebunaden kr 54 300 med trøye, vest og knebukse. Skjorte og sølv kommer i tillegg, for konebunaden også sølvbeltet. Nabobunadene er omtalt i artiklene om hardangerbunaden og sognebunaden, og Store norske leksikon har egne artikler om bunadene fra Voss.
Spørsmål og svar
Kan jeg bruke skaut til vossabunaden hvis jeg ikke er gift?
Skautet hører tradisjonelt til gifte kvinner, og det er de som bærer det i dag. Ingen bestemmer over din bunad, og Norsk institutt for bunad og folkedrakt skriver at det ikke er noe i veien for at for eksempel samboere bruker hodeplagget for gifte. De fleste ugifte går barhodet, siden de gamle jenteoppsettene av håret ikke er tatt opp igjen.
Når brukes vinterbunaden fra Voss?
Begge trøyene til vossabunaden regnes i dag som vinterplagg, så vinterbunaden er først og fremst et alternativ i den kalde årstiden. Trøya erstatter livet og de hvite skjorteermene og brukes ikke utenpå livet. Til den hører et svart forkle med plattsøm og brodert linning, halsklede i stedet for hel skjorte og kvitenastduk for gifte. Stakken har smalere grønn kant enn til festbunaden.
Finnes det barnebunad fra Voss?
Ja. Småjentene har sin egen bunad som ligner de voksnes, men er enklere, og den tydeligste forskjellen er en rød lue sydd av tre stykker og pyntet med perler. Småguttene har sjelden trøye, men ensfarget rød vest med smale grønne kanter, skjorte gjerne med nuperellekant og rød strikket lue, kalt strytehue, i stedet for svart hatt.
Hva er en herdaklut?
Herdakluten er ytterplagget med sterkest tradisjon på Voss: et rutet ullsjal som brettes dobbelt og legges over skuldrene. Det er et bedre valg etter tradisjonen enn kepen, som er lansert til bunaden, men som ikke har belegg i området. Kepen sys halvsid eller sid i mørkeblått ullstoff med rødt fôr og har kommet inn etter påvirkning fra andre bunader.
Kilder
- Vossabunader – Store norske leksikon
- Vossabunad – kvinne – Store norske leksikon
- Vossabunad – mann – Store norske leksikon
- Rekonstruert Vossabunad – Store norske leksikon
- Ofte stilte spørsmål – Norsk institutt for bunad og folkedrakt
- Voss konebunad – Norsk Flid Husfliden
Mer om bunad og folkedrakt
Rogalandsbunaden: kjennetegn og historie
Rogalandsbunaden er en familie av drakter med samme snitt og ulike broderier. Her er historien, mønstrene, sølvet og mannsbunaden.
Hardangerbunaden: den mest kjente bunaden
Fra kirkeklær til «nasjonalen»: hardangerbunaden med rødt liv, bringeduk, hvitt forkle og skaut, del for del, med sølv og mannsbunad.
Sunnmørsbunaden: kjennetegn og historie
Ørskogbunaden fra 1927 ble Märthabunaden etter en kongelig bryllupsgave. Her er de broderte sunnmørsbunadene, sølvet og herrebunaden.
Nordmørsbunaden: kjennetegn og historie
Kvinnebunaden fra Nordmøre fra Karoline Grude til revisjonen i 1984, Rindalsvarianten, brudebunaden og de to mannsbunadene fra 1922 og 1988.
Sognebunaden: kjennetegn og historie
Sognebunaden fra Indre Sogn, den rekonstruerte bunaden fra 2005, Brekkebunaden og herrebunaden med hvit steglatrøye, med sølv og priser.
Romsdalsbunaden: kjennetegn og historie
Rødven-, Malo-, Vågstrand- og Bolsøybunaden, rutastakken Hulda Garborg fant, Romsdalsmuseets rekonstruksjoner og herrebunaden med grå trøye.