Folkekunst og folkemusikk · Forklart
Duodji: samisk håndverk
Kort svar
Duodji er det nordsamiske ordet for samisk håndverk og brukskunst, både det å lage noe og det som blir laget. Det deles i hard duodji (garraduodji) i tre, bein og horn, som drikkekoppen guksi og kniver, og myk duodji i skinn, pels, ull og stoff, som kofter og belter. Ekte duodji kan kjennes igjen på Sámi Duodji-merket, som eies av Samerådet.
Innhold på siden
En drikkekopp skåret ut av en bjørkeknoll, en kniv med skaft av reinhorn, et belte med tinntrådbroderi: duodji er samenes håndverk, og det er både nyttig og vakkert på samme tid. Tradisjonen lever i familier, i verksteder og på høyskolenivå over hele Sápmi.
Hva betyr duodji?
Duodji er et nordsamisk ord som betyr både det å lage noe og det som blir laget. På lulesamisk heter det duodje og på sørsamisk duedtie. På norsk oversettes det gjerne med sløyd, håndverk eller brukskunst, men ingen av ordene dekker helt det samme. Duodji beskrives også som et kunnskapssystem: Valg av materialer, former, mønstre og teknikker bærer kunnskap og identitet videre fra generasjon til generasjon, og mange gjenstander forteller hvilket område og hvilken familie de kommer fra.
Hard og myk duodji
Ifølge Store norske leksikon deles duodji i to hovedgrupper etter materialene. Hard duodji, på nordsamisk garraduodji, er arbeid i tre, bein og horn, ofte kombinert med metall. Myk duodji er arbeid i skinn, pels, ull og stoff. Tradisjonelt var den harde duodjien mennenes arbeid og den myke kvinnenes.
| Hard duodji (garraduodji) | Myk duodji | |
|---|---|---|
| Materialer | Tre, rot, bein, horn, metall | Skinn, pels, ull, stoff, perler, tinntråd |
| Typiske gjenstander | Drikkekopper (guksi), kniver, kar, ski, sleder, smykker, redskaper | Kofter (gákti), belter, votter, vevnader, bånd |
| Teknikker | Skjæring, snekring, ornamentikk, rotflett | Søm, båndveving, strikking, tinntrådbroderi, perlearbeid |
| Tradisjonelt utført av | Menn | Kvinner |
Materialene: alt fra reinen og naturen
Duodji bruker i stor grad naturmaterialer: skinn, pels, tre, røtter, horn og bein. I tillegg kommer glassperler, tinn og ull. Reinen har hatt en særlig plass, og prinsippet har vært at hele dyret skal utnyttes. Garvet reinskinn kalles sisti, og horn og bein blir blant annet til knivskaft og smykker.
Den mest kjente gjenstanden av hard duodji er kanskje guksi, en drikkekopp som tradisjonelt skjæres ut av en knoll på bjørk. Knollen gir et tett og sterkt treverk, og en godt laget guksi kan vare et helt liv. Mange bruker den fortsatt på tur.
Verdt å vite
Duodji handler like mye om forholdet til naturen som om selve gjenstanden. Prosessen fra innsamling av materialer til bruk, gjenbruk og til slutt nedbryting regnes som en del av helheten.
Kofta og tinntrådbroderiet
Den samiske drakten, kofta eller gákti, er den mest synlige formen for myk duodji. Snitt, farger, border og tilbehør varierer mellom områdene og forteller hvor bæreren kommer fra. Mye av pynten er laget i teknikker som båndveving, perlearbeid og broderi med tinntråd. Les mer i artikkelen om kofta.
Sámi Duodji-merket: slik kjenner du igjen ekte duodji
For å beskytte samisk håndverk mot etterligninger har Samerådet egne varemerker. Merket Sámi Duodji eies av Samerådet på vegne av det samiske folket. Det ble etablert på 1980-tallet og er fornyet de siste årene. Merket kan brukes på produkter som er håndlaget av en same med tradisjonell bruk av materialer, form, teknikk og bruksområde. Maskiner kan brukes som hjelp, men fabrikkproduserte varer godkjennes ikke. De gamle merkene kunne ikke brukes etter utgangen av 2023.
Ved siden av finnes merket Sámi Made, som viser at et produkt er laget av samer, men uten kravet om tradisjonell duodji. Lisenskontorene er Duodjeinstituhtta i Norge, Sámi Duodji ry i Finland og Sámi Duodji Sameslöjdstiftelsen i Sverige.
Tips
Vil du kjøpe duodji, se etter Sámi Duodji- eller Sámi Made-merket, og spør hvem som har laget gjenstanden og hvor. Kjøper du direkte fra en duojár, en som utøver duodji, går pengene til den som har kunnskapen.
Duodji som næring og utdanning
Duodji er også et yrke. Sametinget har en egen næringsavtale med duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi, og avtalen for 2023 hadde en ramme på 7,1 millioner kroner til blant annet driftstilskudd, stipend, kurs og markedsføring. Fra 2024 ble hovedavtalen og næringsavtalen slått sammen til ett dokument. Stiftelsen Duodjeinstituhtta i Guovdageaidnu/Kautokeino ble opprettet i 1993 for å skape arbeidsplasser basert på duodjitradisjonene, og har kontorer fra Snåsa i sør til Varangerbotn i nordøst.
I videregående skole kan elever ta duodji gjennom utdanningsprogrammet design og håndverk, med læretid i bedrift og til sammen fire års utdanning. På Sámi allaskuvla, Samisk høgskole i Kautokeino, finnes et treårig bachelorprogram i duodji og design (Duoji ja hábmema bachelorprográmma), som kan føre videre til master i duodji.
Hvor kan du se duodji?
RiddoDuottarMuseat i Karasjok har landets største museumssamling fra samisk kulturhistorie, med over 5000 gjenstander i De samiske samlingene, og Sámi Dáiddamagasiidna forvalter en av de største samlingene av samisk samtidskunst og dáiddaduodji. Innendørsutstillingene ved De samiske samlinger er stengt permanent, og samlingen flyttes, så sjekk museets nettsider før du reiser. Mange museer i Sápmi har duodji i samlingene, og på DigitaltMuseum kan du søke på duodji og se gjenstander fra hele landet.
Duodji hører sammen med joiken som et av de bærende uttrykkene for samisk kultur, og begge er ofte å se og høre på samefolkets dag 6. februar. Flere tradisjoner finner du under folkekunst og folkemusikk.
Spørsmål og svar
Hva er forskjellen på Sámi Duodji og Sámi Made?
Begge er varemerker som eies av Samerådet. Sámi Duodji er for gjenstander som er håndlaget av en same, med tradisjonell bruk av materialer, form, teknikk og bruksområde; maskiner kan brukes som hjelp, men fabrikkvarer godkjennes ikke. Sámi Made viser at et produkt er laget av samer, men stiller ikke krav om at det er tradisjonell duodji.
Hva er en guksi?
Guksi er en samisk drikkekopp som tradisjonelt skjæres ut av en knoll på bjørk. Knollen gir et tett treverk som tåler bruk, og en godt laget guksi kan vare et helt liv. Den ble brukt som personlig drikkekopp og er i dag mye brukt på tur. Den skylles tradisjonelt bare i rent vann og tørkes etter bruk.
Kan man lære duodji uten å være same?
Duodji læres i dag både i familier, på kurs, i videregående skole og på Sámi allaskuvla i Kautokeino, og mange kurs er åpne for alle. Samtidig er duodji knyttet til samisk identitet, og noen uttrykk, som kofta, bærer koder for område og slekt. Sámi Duodji-merket kan bare brukes av samiske utøvere. Spør gjerne kursholderen om hva som er passende å lage og bruke.
Hvor kan jeg se samisk håndverk på museum?
RiddoDuottarMuseat i Karasjok har den største museumssamlingen av samisk kulturhistorie i Norge, med over 5000 gjenstander, og Sámi Dáiddamagasiidna forvalter samtidskunst og dáiddaduodji. Innendørsutstillingene ved De samiske samlinger er stengt permanent, så sjekk museets sider først. Mange andre museer i Sápmi har duodji, og DigitaltMuseum har bilder av gjenstander fra hele landet.
Kilder
- duodji – Store norske leksikon
- Duodji/duodje/duedtie – UiT Norges arktiske universitet (Reaidu)
- Duodji i kunst og håndverk – Kunst- og kultursenteret (Nord universitet)
- Om Sámi Duodji – Samerådet / Sámi Trademarks
- Enighet om ny duodji næringsavtale for 2023 – Sametinget
- The Sámi Museum in Karasjok – RiddoDuottarMuseat
Mer om folkekunst og folkemusikk
Joik: den samiske sangtradisjonen
Joik er en av Europas eldste levende musikktradisjoner. Her er hva den er, hvorfor den ble stemplet som synd, og hvordan den kom tilbake.
Mariusgenseren: historien om Norges mest strikkede genser
Designet av Unn Søiland i 1953, oppkalt etter alpinisten Marius Eriksen og strikket i millioner: historien bak Norges mest kjente genser.
Ole Bull: felekunstneren fra Bergen
Fiolinisten fra Bergen som ble sammenlignet med Paganini, grunnla Det Norske Theater og bygde villaen på Lysøen: livet og arven etter Ole Bull.
Selbuvotter og selbustrikking
Fra en gjeterjentes første totrådvotter i 1857 til eksport over hele Europa: historien om selbuvotten, selburosa og bygda som strikket.
Lusekofta fra Setesdal
Svart ull, hvite «lus» og brodert hals: lusekofta oppsto i Setesdal rundt 1840. Her er historien, kjennetegnene og hvorfor den nederste delen er hvit.
Rosemaling: historien, stilene og hvordan du kommer i gang
Telemark, Hallingdal eller Rogaland? Historien bak rosemalingen, kjennetegnene på stilene, de kjente malerne og slik maler du dine første roser.