Gutten som kappåt med trollet

Et troll som er sterkere enn alle, en gutt som ikke er det, og en grøtgryte midt mellom dem. Eventyret om gutten som kappåt med trollet er et av de korteste Askeladden-eventyrene og et av de klareste eksemplene på at list slår kraft.

Eventyret fortalt med egne ord

En gammel og fattig bonde har tre sønner som helst ikke vil gjøre noe. Til gården hører en stor skog, og faren vil at guttene skal hugge ved der, så de kan betale ned litt av gjelden. Den eldste går først. Han har så vidt begynt å hugge i en gammel gran da et digert troll dukker opp og truer med å drepe ham hvis han hugger i skogen dets. Gutten kaster øksa og løper hjem, og faren kaller ham et harehjerte. Dagen etter går det akkurat likedan med den mellomste.

Så vil Askeladden prøve. Brødrene ler av ham, for han har knapt vært utenfor stuedøra. Han svarer ikke, men ber om god niste. Moren har ikke noe pålegg i huset, så hun varmer melk til den skiller seg og lager en liten ost, som han får med seg i skreppa.

Når trollet kommer og truer, tar Askeladden fram osten og klemmer den så mysa spruter. Han roper at han skal klemme trollet på samme måte som han klemmer vannet ut av denne hvite steinen. Trollet blir redd, ber for seg og lover å hjelpe til med hogsten. Sammen feller de mange dusin trær den dagen.

Om kvelden blir gutten med trollet hjem, for det er kortere dit. Trollet skal gjøre opp varme, og Askeladden skal hente vann til grøten. Men vannbøttene er av jern og så tunge at han ikke får løftet dem. Da sier han at det ikke er verdt å gå med slike fingerbøl, han vil heller hente hele brønnen. Det vil ikke trollet, som ikke har råd til å miste brønnen sin, så de bytter oppgaver.

Da grøten er kokt, foreslår Askeladden at de skal kappete. Trollet er med på det, for det regner med å vinne. Men gutten har knyttet skinnskreppa foran seg under bordet, og han øser mer ned i den enn han spiser selv. Når skreppa er full, skjærer han en flenge i den med kniven. Til slutt legger trollet fra seg skjeen. Det orker ikke mer. Askeladden sier at han selv er knapt halvmett, og at trollet bare kan gjøre som ham og skjære hull på magen, så kan det spise så mye det vil. Trollet spør om det gjør vondt. Ikke noe å snakke om, svarer gutten. Trollet gjør det, og det blir dets død. Askeladden tar med seg gullet og sølvet i berget, og med det kan han betale av på gjelden hjemme.

Askeladden eller gutten? Om tittelen

I dagens utgaver heter eventyret Askeladden som kappåt med trollet. I den første utgaven het det «Askepot, som kapaad med Troldet». Askepot var navnet på yngstebroren i flere av eventyrene i førsteutgaven, mens senere utgaver bruker Askeladden. Tittelen Gutten som kappåt med trollet er særlig kjent fra Ivo Caprinos dukkefilm fra 1966.

Å kappete betyr å spise om kapp. Ordet er så knyttet til dette eventyret at Det Norske Akademis ordbok bruker nettopp eventyrtittelen som eksempel på hvordan verbet brukes.

Hvor kommer eventyret fra?

Ifølge Store norske leksikon skrev Jørgen Moe ned eventyret i 1838 etter Lars Hansen Svendserud i Hole i Buskerud. Det kom med i første del av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr, som ble gitt ut i hefter fra 1841 og samlet i 1843. SNL oppgir 1843 som året eventyret ble trykt første gang, og i den samlede utgaven står det som nummer seks.

Fortellingen hører til en stor gruppe eventyr som folkloristene kaller «gutten og det dumme trollet». De er gjerne satt sammen av flere episoder der en liten helt lurer en sterk, men enfoldig motstander. Typen er mest populær i Europa, men finnes over hele verden. Norsk folkeminnesamling har 121 varianter fra alle deler av landet. I den internasjonale katalogen svarer episodene til typene ATU 1060, der helten klemmer vann ut av en «stein», og ATU 1088, spisekonkurransen.

To knep som avgjør alt

Begge knepene, og skrytet om brønnen, bygger på det samme: Trollet ser hva gutten gjør, men forstår ikke hva det ser. Det har kraft nok til å drepe ham, men lar seg skremme av en ost og overtale av et skryt. I mange andre eventyr er det kongsdatteren og halve riket som står på spill. Her er gevinsten mer jordnær: gjelden på gården.

Eventyret i bilder og på film

Theodor Kittelsen laget en illustrasjon av Askeladden og trollet til eventyret. Trollet hans er av den tunge, store og ikke særlig skarpe typen som har preget bildet av eventyrtrollene siden.

Ivo Caprinos Gutten som kappåt med trollet fra 1966 var den siste av fire kortfilmer han laget etter Asbjørnsen og Moes eventyr. Filmene hadde en rammefortelling der man følger Asbjørnsen mens han samler inn eventyrene. Planen var å sette dem sammen til en helaftens film, men det ble aldri gjort.

På engelsk ble eventyret kjent som Boots Who Ate a Match with the Troll i George Webbe Dasents oversettelse fra 1859.

Les videre

Liker du eventyr der den lille lurer den store, kan du fortsette med Smørbukk og De tre bukkene Bruse. Flere eventyr med lesetider finner du i norske eventyr for barn, og mer om motstanderen i troll i norsk folketro og eventyr. Selve teksten ligger gratis hos Prosjekt Runeberg.