Kvitebjørn kong Valemon: eventyret og filmen

En kongsdatter drømmer om en gullkrans, og den eneste som har den, er en hvit bjørn i skogen. Prisen er henne selv. Eventyret om Kvitebjørn kong Valemon er et av de mest romantiske i den norske eventyrskatten, og det har gitt både et rekordmaleri og to filmer.

Eventyret fortalt med egne ord

En konge hadde tre døtre. De to eldste var stygge og slemme, men den yngste var vakker og snill, og alle var glade i henne. En natt drømte hun om en gullkrans som var så vakker at hun ikke kunne leve uten den. Kongen lot gullsmeder i alle land prøve å lage en maken, men ingen av kransene var den rette.

En dag i skogen så hun en hvit bjørn som lekte med nettopp den kransen mellom labbene. Hun ville kjøpe den, men bjørnen ville ikke ha penger, bare henne. De ble enige om at han skulle hente henne om tre dager, på en torsdag. Kongen satte ut hele hæren for å stoppe bjørnen, men verken jern eller stål bet på ham. To torsdager på rad slo bjørnen ned soldatene, og kongen sendte først den eldste og så den mellomste datteren i stedet. Begge ble avslørt da bjørnen spurte om de noen gang hadde sittet mykere eller sett klarere, og begge svarte ja: i mors fang og i fars gård. Tredje gang fikk bjørnen den yngste, og hun svarte nei.

Bjørnen tok henne med til et slott som var langt gildere enn farens. Om dagen var han bjørn, om natta menneske, men hun fikk aldri se ham. Tre år gikk, og hvert år fødte hun et barn som han tok med seg straks det var født. Da hun fikk reise hjem på besøk, ga moren henne et lys, mot farens råd. Om natta tente hun det og så at han var en vakker mann. Men en dråpe varmt talg falt på pannen hans, og han våknet. Hadde hun ventet én måned til, ville han vært fri. Nå måtte han dra til trollkjerringa som hadde forhekset ham, og gifte seg med henne.

Kongsdatteren klamret seg fast i pelsen hans til hun ikke orket mer. Så gikk hun alene gjennom skogen. Hos tre små jenter fikk hun en gullsaks som klipper silke og fløyel av lufta, en flaske som aldri blir tom, og en duk som dekker seg selv med mat. Ved foten av et loddrett berg delte hun gavene med en fattig kone og en stor barneflokk, og mannen hennes, en smed, smidde klør av stål som hun kunne klatre opp med.

På toppen lå trollkjerringas slott, og bryllupet skulle stå om tre dager. Kongsdatteren byttet bort saksen, flasken og duken mot å få sove hos kongen én natt for hver. De to første nettene fikk han sovedrikk og våknet ikke, men en håndverker hørte henne gråte og varslet ham. Den tredje natta lot han bare som han drakk. Kong Valemon fikk tømmermennene til å lage en svingbru, og da trollbruden red først over den, slik skikken var, vippet brua rundt med henne og alle brudekonene hennes. På veien hjem hentet kongen de tre døtrene deres. Det var de som hadde hjulpet moren på veien.

Hvor kommer eventyret fra?

Eventyret ble fortalt i Valle i Setesdal og skrevet ned av August Schneider rundt 1870, ifølge Norsk Folkeminnesamlings database. Peter Christen Asbjørnsen tok det med i Norske Folke-Eventyr. Ny Samling, som kom ut i 1871, under tittelen «Hvidebjørn Kong Valemon». Les mer om samlerne i artikkelen om Asbjørnsen og Moe.

I den internasjonale eventyrkatalogen hører eventyret til type 425, fortellingene om jakten på den forsvunne ektemannen. Det er nær i slekt med Østenfor sol og vestenfor måne, som sto i Asbjørnsen og Moes første samling, og som Norsk Folkeminnesamling fører under samme type. Begge har det forbudte blikket, dråpen som vekker den sovende, og den lange vandringen for å finne ham igjen. Ifølge Store norske leksikon blir typen ofte sammenlignet med «Skjønnheten og udyret» og den antikke fortellingen om Amor og Psyke.

Kittelsens Kvitebjørn kong Valemon

Det mest kjente bildet av eventyret er Theodor Kittelsens maleri fra 1912, malt to år før han døde. I slutten av november 2024 ble maleriet solgt hos Grev Wedels Plass Auksjoner for 36 millioner kroner, 45 millioner med omkostninger. Ifølge NRK var det ny norsk rekord. Den forrige rekorden var også et Kittelsen-bilde, Andersnatten, som gikk for 14 millioner kroner. Nasjonalmuseet sørget for utførselsforbud, så maleriet blir i Norge, men det er opp til den ukjente kjøperen om publikum får se det. Mer om kunstneren finner du i artikkelen om Theodor Kittelsen.

Filmen fra 1991

Den første filmen kom i 1991. Kvitebjørn Kong Valemon ble regissert av Ola Solum og var en samproduksjon mellom Norge, Tyskland og Sverige. Maria Bonnevie debuterte som filmskuespiller i rollen som prinsessen, mens hun ennå gikk på videregående, ifølge Store norske leksikon. Filmen hadde premiere i Tyskland i november og i Norge i desember 1991, og den gikk også ut internasjonalt som The Polar Bear King. Handlingen bygger på eventyret, men forteller mer om Valemon selv, som blir gjort til isbjørn av en heks som vil bli dronningen hans. En egen omtale av filmversjonen fra 1991 gir oversikt over handlingen og skuespillerne.

Animasjonsfilmen Kvitebjørn fra 2024

Første juledag 2024 hadde animasjonsfilmen Kvitebjørn – Østenfor sol og vestenfor måne premiere. Den er regissert av Mikkel Brænne Sandemose og bygger på Maja Lundes bok fra 2022, en moderne gjenfortelling av eventyret. Heltinnen heter her Liv og får egne motiver for å dra av gårde, ikke bare drømmen om en prins. Kristine Kujath Thorp gir stemme til Liv, og Gunnar Eiriksson til Valemon. Odd Nordstoga har laget sanger til filmen og har også en stemmerolle.

Å lese eventyret i dag

Eventyret er langt, men egner seg godt til høytlesing over flere kvelder, med naturlige pauser ved hver av de tre torsdagene og de tre stuene i skogen. Det trolske i fortellingen hører til samme verden som trollene i norsk folketro, og flere korte eventyr å lese høyt finner du i oversikten over norske eventyr for barn.