Soria Moria slott: eventyret og uttrykket

En liten gutt står og ser et slott glitre langt borte. Bildet er Theodor Kittelsens, fortellingen er et av de lengste eventyrene hos Asbjørnsen og Moe, og navnet Soria Moria er blitt et norsk ord for et fjernt og nesten uoppnåelig drømmested.

Eventyret om Soria Moria slott fortalt med egne ord

Halvor er en gutt som aldri vil gjøre noe annet enn å sitte i grua og rote i asken. Foreldrene setter ham i lære, men han rømmer hjem hver gang. En dag får han tilbud om å bli med en skipper til sjøs, og det vil han gjerne. En storm driver skipet mot en fremmed kyst, og Halvor går i land for å se seg om.

Langs en vei så jevn at man kunne trille et egg på den, kommer han til et slott der en prinsesse sitter og spinner. Hun er fanget av et troll med tre hoder. Halvor får ikke løftet trollets sverd, men en slurk fra flasken som henger ved siden av, gir ham krefter, og han hugger hodene av trollet. Det samme skjer på to andre slott, med et troll med seks hoder og et med ni. Halvor kan velge hvilken av de tre prinsessene han vil ha, og den yngste er den som liker ham best.

Etter en tid lengter han hjem. Prinsessene gir ham fine klær og en ring som lar ham ønske seg fram og tilbake, men han må ikke kaste den eller nevne dem. Foreldrene kjenner ham ikke igjen før moren ser ansiktet hans i lyset fra glørne i peisen, der han sitter og graver i asken som før. Men så skryter han av prinsessene til noen kaute jenter på storgården i nærheten, ønsker at de var der, og vips står de i stua. Mens han sover med hodet i fanget til den yngste prinsessen, bytter hun ut ringen og ønsker seg og søstrene til Soria Moria slott.

Halvor drar ut for å finne dem. Månen vet ikke veien, for en sky lå foran den den gangen den skinte der. Men vestavinden skal nettopp til Soria Moria for å tørke klær til et bryllup. Med et par støvler som går femten fjerdinger i hvert steg, følger Halvor etter. Han kommer fram akkurat når prinsessen hans skal gifte seg med en annen. Under skålen slipper han ringen i glasset hennes. Prinsessen spør gjestene hvem som fortjener henne mest, den som reddet dem, eller han som sitter som brudgom. Svaret er gitt, og hun gifter seg med Halvor.

Hvor kommer eventyret fra?

Ifølge Store norske leksikon er Peter Christen Asbjørnsens versjon fra Røyken. Den sto i første del av Norske Folkeeventyr, samlet utgitt i 1843, under tittelen «Soria Moria Slot». Det er et langt undereventyr med typenummer ATU 400 i den internasjonale eventyrkatalogen, der helten vinner en brud, mister henne og må lete henne opp igjen. Halvor er en askeladd med eget navn: gutten ved grua som alle undervurderer.

Hva betyr Soria Moria?

Ingen vet sikkert hvor navnet kommer fra. Store norske leksikon nevner tre forklaringer:

• Kuria Muria. Språkforskeren Moltke Moe satte navnet i forbindelse med Kuria Muria-øyene i Det arabiske hav.
• Finsk. Navnet ligner finsk suuria muuria, som betyr store steinmurer.
• Bibelen. Ifølge Andre krønikebok bygde kong Salomo tempelet på Moria-berget. På en tid da bibelhistoriene var godt kjent, kan det ha gitt klang til navnet.

Hvor det enn kommer fra, er navnet blitt en del av språket. «Soria Moria» brukes om et sted der alt er godt, gjerne et sted man lengter etter, men aldri helt når fram til. Det Norske Akademis ordbok har oppslagsordet soriamoriaslott om en praktfull bygning som minner om et eventyrslott. Både Henrik Ibsen og Knut Hamsun brukte navnet. I Peer Gynt minner Peer sin døende mor Åse om da de lekte at de kjørte til Soria-Moria-slottet, «vestenfor måne og østenfor sol».

Kittelsens Soria Moria slott

I 1900 malte Theodor Kittelsen serien Til Soria Moria slott, en eventyrserie i tolv bilder. Det mest kjente er Der lå Soria Moria slott, et oljemaleri på 46 x 69 cm, der en liten skikkelse ser mot et lysende slott langt borte. Bildet ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet samme år og tilhører i dag Nasjonalmuseet.

Hos Kittelsen er helten Askeladden. I det mest kjente bildet står ikke kampen mot trollene i sentrum, men lengselen: en liten gutt og en lang vei. Det er blant annet dette bildet som har gjort Soria Moria til et symbol på det som ligger bak neste ås.

Soria Moria i dag

Den som leter etter et slott ingen vet veien til, er et kjent motiv i norske eventyr. Det samme skjer i Østenfor sol og vestenfor måne, der det er en jente som må få vindene til å vise vei. Flere eventyr for lange lesekvelder finner du i norske eventyr for barn, og mer om trollene Halvor kjemper mot i troll i norsk folketro og eventyr.