Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le

En prinsesse som aldri ler, en konge som har gått lei, og en gutt fra peiskroken som ingen har trodd på. Eventyret om Tyrihans er et av de morsomste i Asbjørnsen og Moes samling, og det løses ikke med styrke eller list, men med en gullgås og et helt tog av fastlimte mennesker.

Eventyret fortalt med egne ord

Det var en gang en konge som hadde en datter så vakker at hun var kjent vidt omkring. Men hun var så alvorlig at hun aldri lo, og hun avviste alle friere, enten de var prinser eller herremenn. Til slutt lot kongen kunngjøre at den som fikk henne til å le, skulle få henne og halve kongeriket. Men den som prøvde og ikke klarte det, skulle få skåret tre røde remmer av ryggen og salt strødd i sårene.

Friere kom fra alle kanter, men prinsessen fortrakk ikke en mine. Like ved kongsgården bodde en mann med tre sønner. Den eldste, Per, hadde vært soldat og fått folk til å le av eksersisen sin. Han stilte seg opp under vinduet til prinsessen og viste fram eksersisen sin, men hun forble like alvorlig, og han ble sendt hjem med tre brede remmer skåret av ryggen. Den mellomste, Pål, var skolemester. Han preket og sang etter sju prester og sju klokkere som hadde vært i bygda, og kongen lo så han måtte holde seg i en stolpe. Prinsessen var nær ved å smile, men så ble hun alvorlig igjen, og Pål gikk det like ille.

Så ville den yngste prøve, og det var Tyrihans. Brødrene gjorde narr av ham, og faren mente han ikke hadde vett til noe, for han satt bare i peisen, rotet i asken og spikket tyristikker. Men Tyrihans maste til han fikk lov. På kongsgården ba han ikke om å få prøve seg på prinsessen, bare om arbeid, og han fikk bære ved og vann for kokka.

En dag han hentet vann i bekken, fanget han en stor fisk i bøtta. På vei hjem møtte han en gammel kone som ledet en gullgås. Hun ville bytte gåsa mot fisken, og gåsa hadde en egenskap: Den som rørte ved den, ble hengende fast så snart eieren sa «Vil du være med, så heng på». Tyrihans byttet gjerne.

Snart ble gåsa et lim for hele bygda. En kjerring som ville klappe den, satt fast. En mann som ville gi kjerringa et spark for en gammel strid, satt fast med den ene foten og måtte hinke etter. Kongens smed, en skøyer som lo av hele følget, tok tak i mannen med smietanga og ble dratt med. Da de nærmet seg kongsgården, kom gardshunden bjeffende, prinsessen kikket ut av vinduet og begynte å le.

Men Tyrihans var ikke fornøyd ennå. Han tok en ekstra runde bak kongsgården, forbi kjøkkenet, der kokka sto med grøtsleiva. Hun lo så hun ristet, ville klappe gåsa, kom i krangel med smeden og slo etter ham med sleiva, og så satt hun også fast. Da det hinkende følget med kokka og grøtsleiva kom forbi vinduet igjen, lo prinsessen så kongen måtte holde henne oppe. Tyrihans fikk prinsessen og halve kongeriket, og det ble et bryllup som folk snakket om lenge.

Hvem er Tyrihans?

Navnet sier mye. Tyri er ifølge Bokmålsordboka død furuved som er full av kvae og brenner lett, og tyristikker er fliser av den, som brenner godt. Tyrihans er altså gutten ved peisen, den som har de enkleste oppgavene i huset fordi ingen regner med ham.

Han er i nær slekt med Askeladden, som også sitter i asken og blir undervurdert av brødrene Per og Pål. Mønsteret er det samme: De to eldste prøver først, stoler på det de kan, og mislykkes. Den yngste lykkes fordi han gjør noe annet enn det alle venter.

Hvor kommer eventyret fra?

Ifølge Norsk Folkeminnesamlings database ble eventyret skrevet ned på Ringerike av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Ringerike var et viktig sted for de to samlerne, som ifølge Store norske leksikon ble kjent med hverandre da de gikk på skole der. Les mer om dem i artikkelen om Asbjørnsen og Moe.

I den internasjonale eventyrkatalogen hører Tyrihans til type 571, som i Norsk Folkeminnesamling har navnet «Vil du være med så heng på». Den mest kjente utenlandske varianten er brødrene Grimms «Die goldene Gans» (Gullgåsa), der en undervurdert yngstebror også får en gullgås som folk henger fast i, og der målet også er å få en kongsdatter til å le.

Hva handler eventyret om?

På overflaten er Tyrihans ren komikk. Men eventyret sier også noe om hva som får folk til å le. Soldatens eksersis og skolemesterens etterligninger er planlagte nummer, og de virker ikke på prinsessen. Det som virker, er en uventet og ukontrollert situasjon der hver ny person blir straffet for sin egen nysgjerrighet, skadefryd eller sinne. Alle som henger seg på, gjør det fordi de vil noe: klappe, sparke, gjøre narr eller slå.

Tyrihans selv gjør nesten ingenting. Han bytter en fisk mot en gås, sier en regle og går. Det er en type helt som går igjen i mange norske eventyr, der den som virker minst, ender med kongsdatteren.

Flere eventyr om den undervurderte yngstebroren

Liker du Tyrihans, er Gutten som kappåt med trollet og Soria Moria slott naturlige neste steg. Flere korte eventyr å lese høyt finner du i oversikten over norske eventyr for barn.