Gløgg: hjemmelaget med og uten alkohol

Gløgg er varm, krydret drikk med rosiner og mandler i koppen, og for mange er den første gløggen like mye et adventstegn som det første lyset i staken. Den lages på rødvin eller på saft, og krydderne er de samme. Det viktigste å huske er at gløgg med alkohol skal trekke, ikke koke.

Krydderne i gløggen

Kanel, nellik og kardemomme er grunnstammen i nesten all gløgg. Store norske leksikon nevner også appelsin- eller pomeransskall, og moderne norske oppskrifter bruker gjerne vanilje, stjerneanis og frisk ingefær i tillegg. Bruk hele krydder. De gir klar smak og er lette å sile fra, mens malt krydder gjør drikken grumsete.

Mengdene spriker mye mellom oppskriftene. Matprats rødvinsgløgg bruker 20 kardemommekapsler, 12 nellik og fire kanelstenger til én flaske vin, mens den alkoholfrie solbærgløggen deres klarer seg med fem kardemommekapsler, fire nellik og én kanelstang til en liter. Begynn i nedre del av skalaen og la gløggen heller trekke lenger.

Gløgg med rødvin: 70 grader, ikke kok

Alkoholholdig gløgg varmes forsiktig. Både Matprat og Vinmonopolet varmer vin, krydder og sukker til rundt 70 °C, så det damper, men ikke koker. Alkohol koker allerede ved rundt 78 °C, så koker gløggen, forsvinner både alkohol og mye av aromaen.

La gløggen trekke på svak varme i minst 30–40 minutter. Matprat anbefaler å lage den dagen før, så smakene får utvikle seg. Sil fra krydderne og tilsett brennevin og portvin til slutt, gjerne først når gløggen varmes opp igjen før servering. Sukkermengden er et smaksspørsmål: Vinmonopolet oppgir 200–400 gram til en flaske. Vinmonopolet anbefaler en fruktig rødvin.

Alkoholfri gløgg med solbær eller eple

Alkoholfri gløgg kan godt koke opp, siden det ikke er alkohol som skal tas vare på. Solbær er den vanligste basen, fordi den mørke, syrlige saften ligner rødvin i farge og fylde. Eplemost gir en lysere og mildere gløgg.

Alkoholfri gløgg kan lages i større mengder og tappes varm på rene flasker. Tine oppgir at den da holder seg en til to uker i kjøleskapet. Det gjør den også til en grei hjemmelaget julegave.

Rosiner og mandler

Rosiner og mandler hører med i selve definisjonen av gløgg hos Store norske leksikon. Legg en teskje av hver i koppen før du heller over, og server med en liten skje. Skåll gjerne mandlene og hakk dem grovt. Rosinene blir saftigere hvis de får ligge en stund i den varme gløggen. Matprat foreslår appelsinskiver ved siden av for friskhetens skyld.

Gløggens historie

Varm, krydret vin er gammel i Europa. I middelalderen het den ypocras eller hippocras, oppkalt etter den greske legen Hippokrates. Ordet gløgg kommer ifølge Store norske leksikon fra det svenske uttrykket for glødet, altså oppvarmet, vin. Som juledrikk er gløggen likevel ung. Den ble en juletradisjon i Sverige først på slutten av 1800-tallet, og rundt 1900 begynte svenske brennevinsprodusenter å selge gløgg på flasker med fargerike etiketter av julenisser og andre julefigurer.

Fra Sverige kom skikken til Norge, slik også luciafeiringen og lussekattene gjorde. Når gløggen ble vanlig her, er dårlig dokumentert. Før gløggen var det andre varme vindrikker i bruk, og Matprat omtaler bisp, varm rødvin smakt til med appelsin, som en forløper.

Når og hvordan gløgg serveres

Gløgg hører adventstiden til: på julemarkeder, ved tenning av juletreet på torget, i vennelag og etter luciatoget. Den serveres rykende varm i små kopper eller glass med hank, og ofte med pepperkaker eller lussekatter ved siden av. Mange byr også på gløgg som velkomstdrikk på julebord. Når barn og bilførere er med, er det lurt å lage en egen kjele uten alkohol. Flere smaker fra førjulen finner du blant de tradisjonelle julekakene.