Julemat i Norge: hva spiser nordmenn på julaften?

Få måltider i Norge er så faste som julemiddagen. De fleste spiser det samme år etter år, og valget mellom ribbe og pinnekjøtt følger landsdel og familie mer enn mote. Her er tallene for hva nordmenn faktisk spiser på julaften, hvordan det varierer rundt i landet, og resten av julematen fra lille julaften til nyttår.

Hva spiser nordmenn på julaften?

Ribbe og pinnekjøtt er helt dominerende. I Matprats juleundersøkelse fra 2025, gjennomført av Opinion med over 2000 svar, oppga 51 prosent at de spiste ribbe som hovedrett sist julaften, og 37 prosent pinnekjøtt. Til sammen er det nesten ni av ti. Kalkun er en klar nummer tre, mens fisk, vilt, vegetarmat og andre retter deler resten.

Tallene er påfallende stabile. Ribbe har ligget mellom 44 og 51 prosent siden 2019, og pinnekjøtt mellom 35 og 40 prosent. Undersøkelsen viser også hvor sterkt tradisjonen står: 84 prosent sier at de setter stor pris på tradisjonene rundt julematen, og to av tre kunne ikke tenke seg å spise noe annet enn tradisjonell julemat på julaften.

Ribbe i øst, pinnekjøtt i vest

Landsdelen sier mer om julemiddagen enn noe annet. På Vestlandet spiser tre av fire pinnekjøtt, mens ribba står sterkest på Østlandet og Sørlandet.

Mønsteret har historiske røtter. Ifølge Store norske leksikon har pinnekjøttet sitt utspring på Vestlandet og langs kysten nordover til Trøndelag. Ribba har sterkest fotfeste i kornbygdene, et mønster leksikonet knytter til kanaliseringspolitikken som ble innført i landbruket etter andre verdenskrig. Sørlandet er den landsdelen der flest spiser kalkun.

Fisk på julaften: lutefisk, torsk og fastetiden

Før reformasjonen i 1536 var det fastetid fra 1. desember til første juledag, og da var bare fisk tillatt. Kjøttet kom først på bordet om morgenen første juledag. Det er bakgrunnen for at fisk fortsatt er julaftensmat i en del familier. Lutefisk var lenge julemat over hele landet, men i dag spiser bare rundt 1 prosent lutefisk på selve julaften, og like mange torsk. Lutefisken har i stedet funnet sin plass i førjulstiden, på julebord og i familiemiddager i desember.

Blant de andre konserverte rettene som hører til førjulen, er rakfisk, som feires på Rakfiskfestivalen på Fagernes i november og står på mange julefrokostbord, og smalahove, som i noen bygder ble spist på skoltesøndag, siste søndag før jul.

Tilbehøret: det som gjør middagen

For mange er tilbehøret like viktig som kjøttet. Det henger fast til hovedretten og varierer lite innenfor samme familie.

• Til ribbe: medisterkaker, julepølse, surkål, rødkål, kokte poteter, sjysaus og gjerne tyttebær, svisker og epler.
• Til pinnekjøtt: kålrotstappe, kokte poteter og sjyen fra gryta, ofte med vossakorv ved siden av.
• Til lutefisk: ertestuing, sprøstekt bacon med fett, kokte poteter og sennep. I Gudbrandsdalen hører potetlefse med, og mange steder brukes revet brunost og sirup.

Hvor mye julemat per person?

Mengdene under er de samme som i oppskriftene våre, og de fleste bygger på anbefalinger fra Matprat. Regn alltid ut fra vekten slik du kjøper kjøttet: tørt pinnekjøtt, rå ribbe og rå lutefisk.

Barn trenger mindre: 200–250 gram ribbe holder for de fleste, og rundt 300 gram lutefisk. Står det flere hovedretter på bordet, kan du trekke ned alle mengdene.

Desserten: riskrem, multekrem og karamellpudding

Desserten er like tradisjonsbundet som middagen. I juleundersøkelsen fra 2025 svarte 40 prosent at riskrem er favorittdesserten på julaften, fulgt av multekrem med 19 prosent, karamellpudding med 11 prosent og is med 7 prosent. Riskremen står aller sterkest på Sørlandet og Vestlandet, ifølge en undersøkelse fra 2016. Mange gjemmer en skållet mandel i riskremen eller grøten, og den som finner den, får en mandelgave, gjerne en marsipangris.

Lille julaften, juledagene og nyttår

Julemat er mer enn julaftensmiddagen. Måltidene gjennom høytiden har hver sine faste innslag:

En undersøkelse fra 2016 viste at åtte av ti nordmenn spiste risengrynsgrøt minst én gang i desember. På julefrokosten er egg det folk helst vil ha med: 52 prosent nevnte egg i juleundersøkelsen fra 2025, 44 prosent røkelaks, laks eller ørret, og 37 prosent ost. Sylte og sild er klart mest populært blant de eldste, mens spekemat er populært i alle aldersgrupper. På nyttårsaften er kalkunen den store, med 38 prosent, mens 14 prosent spiste pinnekjøtt.

Julebord

Julebord betyr opprinnelig et bord dekket med julemat. Ifølge Store norske leksikon ble ordet brukt om firmafester i forbindelse med jul fra tidlig på 1900-tallet, da hoteller og restauranter begynte å tilby egne julemenyer. Skikken spredte seg fra byborgerskapet til resten av landet i etterkrigstidens velstand, og i dag holdes julebord i november og desember. Maten er gjerne den samme som hjemme, bare mer av den: ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og rakfisk står ofte side om side. Mer om tradisjonen står i artikkelen om julebord.

Julebakst og drikke

Julebaksten begynner gjerne i advent. Mange holder fast ved skikken med sju slag småkaker, og blant de vanligste julekakene er sirupsnipper, berlinerkranser, smultringer, fattigmann, sandkaker, goro og krumkaker. Pepperkaker brukes både som småkaker og til pepperkakehus, og lussekatter bakes til luciadagen 13. desember. Kransekaken er en klassiker på nyttårsbordet.

I bondesamfunnet ble juleølet brygget i god tid før jul, og ifølge Norsk Folkemuseum begynte mange rundt marimesse 8. desember. I dag hører juleøl, akevitt, julebrus og gløgg med i mange hjem.

Historien: fra fastemat til ribbe

Julematen har endret seg mer enn mange tror. Pinnekjøtt er dokumentert fra 1700-tallet, men var ikke julaftensmat før reformasjonen, fordi kjøtt var forbudt i fasten. Ifølge Store norske leksikon viser kilder fra midten av 1800-tallet at fersk fisk og fersk melk var viktig på julaften. Melkegrøten ble først kokt på byggryn, og risgryn kom til landet på 1700-tallet. Ris var lenge en luksusvare, og risengrynsgrøten ble julemat for folk flest rundt midten av 1800-tallet.

Ribba er den yngste av de store juletradisjonene. Slik den serveres i dag, med medisterkaker, surkål og poteter samtidig, krever den en ordentlig ovn og flere kokeplater. Retten ble derfor vanlig først da støpejernskomfyren kom inn i folk flests kjøkken fra begynnelsen av 1900-tallet. Hele julefeiringen, fra advent til tjuendedagen, er beskrevet i artikkelen om juletradisjoner i Norge, og dagen time for time i artikkelen om julaften. Flere klassiske retter gjennom året finner du i oversikten over norsk tradisjonsmat og på temasiden mat og tradisjon.