Frøya: kjærlighetsgudinnen

Hun kjører i en vogn trukket av katter, bærer det vakreste smykket i gudeverdenen og deler de falne krigerne med Odin. Frøya er langt mer enn en kjærlighetsgudinne: Hun er også gudinne for død, trolldom og skjebne, og jotnene ville ha henne mer enn noe annet i Åsgard.

Hvem er Frøya?

Frøya er den mest kjente gudinnen i norrøn mytologi. Hun er datter av Njord og søster av Frøy, og hun hører egentlig til vanene, den gudeslekten som særlig rådet over fruktbarhet, rikdom og trolldom. Etter krigen mellom æser og vaner kom hun til Åsgard med faren og broren, og siden regnes hun blant åsynjene. Snorre skriver at hun er den gjeveste av dem ved siden av Frigg, og at det er godt å påkalle henne i kjærlighetssaker, for hun liker kjærlighetsdikt.

Navnet betyr «frue» eller «herskerinne». Snorre mente selv at tittelen på fornemme kvinner kom av navnet hennes. Hun har også mange andre navn. Ifølge Snorre fikk hun dem da hun reiste blant fremmede folk for å lete etter mannen sin, Od, som hadde dratt langt bort. Mens hun lette, gråt hun, og tårene hennes var rødt gull. Blant navnene er Mardoll, Horn, Gevn («den som gir»), Syr («purka») og Vanadis, «vanenes dis». Med Od har hun datteren Hnoss, så vakker at alt som er fint og kostbart, kalles hnosser etter henne. En annen datter heter Gersemi, «klenodiet».

Brisingamen: Frøyas halssmykke

Frøyas viktigste kjennetegn er halssmykket Brisingamen. Hvordan hun fikk det, fortelles i Sorle-tåtten, en sen fortelling i det islandske håndskriftet Flatøybok fra omkring 1390. Der ser Frøya fire dverger som smir et vidunderlig smykke. Hun byr gull og sølv, men dvergene vil bare ha én ting: at hun tilbringer en natt med hver av dem. Det går hun med på.

Smykket dukker opp i flere myter. Da jotnen Trym krevde å få Frøya til kone i bytte mot Tors hammer, ble hun så rasende at Brisingamen brast. Til slutt måtte Tor selv kle seg ut som brud, med smykket om halsen. Historien er fortalt i artikkelen om Tor. En annen fortelling, bare bevart i brokker, handler om at Loke stjal smykket og at Heimdall kjempet med ham i selskikkelse for å få det tilbake.

Kattene, galten og fjærhammen

Når Frøya reiser, kjører hun i en vogn trukket av to katter. Det er slik hun kommer til Balders bålferd, og en av de poetiske omskrivningene for henne er «eieren av hannkattene». Kildene gir ikke kattene noen navn.

Hun har også galten Hildesvin, som to dverger har smidd til henne, og i eddadiktet Hyndluljod rir hun på den til Valhall sammen med jotunkvinnen Hyndla, som rir på en ulv. Frøya eier dessuten en fjærham, en falkeham, som gjør at den som tar den på, kan fly. I Trymskvida låner Loke den for å lete etter Tors hammer, og i myten om Idunn låner han den igjen for å hente gudinnen hjem fra jotnen Tjatse.

Folkvang og de falne: Frøyas valkyrjerolle

Frøya rår også over døden. Hun bor i Folkvang, og hallen hennes heter Sessrumne, «den med mange seter». I eddadiktet Grimnesmål står det at hun hver dag velger ut halvparten av de falne, mens Odin får den andre halvparten. Snorre skriver at hun får halve valen hver gang hun rir til strid, og kaller henne «eieren av de falne». Hvordan delingen foregikk, sier kildene ingenting om.

Å velge de falne er nettopp det valkyrjene gjør, og navnet valkyrje betyr «den som velger de falne». Frøya står derfor nær valkyrjene og de kvinnelige skjebnemaktene, disene, slik også navnet Vanadis antyder. Ifølge Store norske leksikon var også kvinner som døde en ærefull død, velkomne i Folkvang. Den andre halvparten av de falne og valkyrjenes tjeneste i Odins hall finner du i artikkelen om Valhall og valkyrjene.

Seid: Frøya og trolldommen

Snorre forteller i Ynglinga saga at Frøya var blotgydje, en prestinne som ledet ofringer, og at det var hun som først lærte æsene seid, den trolldomskunsten som var vanlig blant vanene. Seid kunne brukes til å se inn i framtiden, for eksempel hvordan avlingen ville bli, men også til å skade. Den ble mest utøvd av kvinner, volver, og menn som drev med den, ble gjerne sett ned på. Likevel ble Odin selv en mester i kunsten.

Frøya og jotnene

Jotnene ville gang på gang ha Frøya. Byggmesteren som bygde muren rundt Åsgard, krevde henne sammen med sola og månen som lønn, og jotnen Trym ville ha henne i bytte mot Mjølner. Hver gang ble det regnet som en katastrofe for gudene om hun skulle gå tapt. I eddadiktet Loketretten beskylder Loke henne for å ha ligget med alle æser og alver i salen, også sin egen bror. Ifølge Store norske leksikon tyder flere kilder på at han i store trekk hadde rett.

Er fredag oppkalt etter Frøya eller Frigg?

Svaret er trolig begge deler, men Frigg først. Fredag er oversatt fra latin dies Veneris, kjærlighetsgudinnen Venus' dag. Hos de sørlige germanerne ble Venus' dag til dagen til gudinnen Frija, som tilsvarer Frigg, og nordboerne lånte navnet derfra. Det danske leksikonet Lex forklarer derfor fredag som «Friggs dag».

I norrøne kilder finnes ordet imidlertid i en lang rekke former. Store norske leksikon nevner blant andre friggjardagr, freyju- og frjádagr, og forleddene gjengir både Frigg og Frøya. Siden begge gudinnene var knyttet til kjærlighet og ekteskap, var det lett å forbinde dagen med dem begge. På Island fikk kirken senere byttet ut navnet med föstudagur, fastedagen.

Frøya etter vikingtiden

Frøya var en populær gudinne, og mange nordiske stedsnavn kan knyttes til henne. Ved overgangen til kristendommen gikk kirkens folk ifølge Store norske leksikon aktivt inn for å stanse kulten rundt henne. Den nykristne islandske høvdingen Hjalte Skeggjason diktet i 999 et nidvers der han kalte Frøya en tispe, og ifølge Lex ble han dømt for gudsbespottelse og landsforvist. Året etter var han med på å få kristendommen vedtatt på Alltinget.

I dag lever hun videre i fortellinger for nye lesere, blant annet i den norske tegneserien Katteguden Frøya (2023–2024), en sidegren av Odin Helgheims Ragnarok-serie. Vil du lese om henne i kildene, er Gylvaginning og Trymskvida på norrønt tilgjengelig hos heimskringla.no, og Store norske leksikon har en grundig artikkel om henne. De andre gudinnene finner du i oversikten over norrøne guder.