Frøy: fruktbarhetens gud

Han rår for sol og regn, for grøden på åkeren og for freden mellom folk. Frøy var vanenes store gud, og i Uppsala sto bildet hans side om side med Odin og Tor. Likevel huskes han best for en forelskelse som kostet ham sverdet, og til slutt livet.

Hvem er Frøy i norrøn mytologi?

Frøy er sønn av Njord og bror av Frøya. Alle tre hører til vanene, gudeslekten som særlig er knyttet til fruktbarhet, rikdom og fred. Etter krigen mellom vaner og æser kom Njord og Frøy til Åsgard som gisler, og siden regnes de med blant æsene. Navnet, norrønt Freyr, betyr «herre».

Snorre Sturlason kaller ham den gjeveste av æsene. Ifølge Gylvaginning styrer Frøy regnet og solskinnet og dermed det jorden gir, og det er godt å påkalle ham for godt år og fred. Han rår også over menneskenes rikdom. I eddadiktet Loketretten forsvarer Ty ham mot Lokes hån med at Frøy er den beste av alle, at han ikke får kvinner til å gråte, og at han løser fanger fra lenkene.

Kildene er uenige om familien. I Gylvaginning får Njord barna etter at han har kommet til æsene. I Ynglinga saga er Frøy og Frøya barn av Njord og hans egen søster, noe som var tillatt hos vanene, men ikke hos æsene. Hvor han hører hjemme blant de andre gudene, ser du i oversikten over norrøne guder.

Skibladne og Gullinbuste: Frøys eiendeler

Frøys beste gjenstander er dvergarbeid, og de kom til gudene gjennom et veddemål der Loke satte sitt eget hode i pant. Ivaldesønnene smidde skipet, brødrene Brokk og Sindre galten.

Alvheim er ifølge Snorre lysalvenes hjem, og plasseringen der viser at Frøy hørte sammen med alvene, som også var knyttet til fruktbarhet. Les mer om hvordan Alvheim og de andre gudeboligene henger sammen i artikkelen om de ni verdenene.

Frøy og Gerd: kjærligheten som kostet sverdet

Eddadiktet Skirnesmål forteller historien. En dag setter Frøy seg i Lidskjalv, Odins høysete, der man kan se ut over alle verdener. I Jotunheimen får han øye på jotunkvinnen Gerd, datter av Gyme. Da hun løfter armene for å lukke en dør, lyser det av dem over luft og hav. Frøy går hjem, og han verken sover, drikker eller snakker.

Njord ber tjeneren Skirne finne ut hva som er galt, og Frøy sender Skirne for å fri på hans vegne. Skirne setter én betingelse: Han vil ha Frøys hest og sverdet. Med seg til Gerd har han elleve gullepler og ringen Draupne, men hun avviser alt. Først når Skirne truer med sverdet, en tryllestav og forbannelser ristet i runer, gir hun etter. Hun skal møte Frøy i lunden Barre om ni netter. Diktet slutter med at Frøy klager over at en halv natt med venting føles lengre enn en hel måned.

Snorre gjenforteller myten i Gylvaginning og legger til konsekvensen: Uten sverdet måtte Frøy senere drepe jotnen Bele med et hjortehorn. Det gikk bra den gangen. Verre blir det i Ragnarok, der Frøy går mot ildjotnen Surt uten våpen og faller.

Frøy i Uppsala og Ynglingeætten

Den tyske kirkehistorikeren Adam av Bremen skrev rundt 1070 om tempelet i Uppsala, der det sto bilder av Odin, Tor og Frøy. Frøy-figuren beskrev han med en stor fallos. Fra Rällinge i Sverige finnes en liten bronsefigur fra 1000-tallet av en sittende mann med skjegg og erigert penis, som ofte blir knyttet til Frøy.

I Ynglinga saga gjør Snorre Frøy til en svensk konge, også kalt Yngve-Frøy, som bygde et stort hov i Uppsala. I hans tid var det gode år og fred, og svearne takket Frøy for det. Da han døde, bar de ham i hemmelighet inn i en haug og lot som han levde i tre år, mens skatten ble ført inn gjennom tre glugger: gull, sølv og kobbermynt. Etterpå ble han dyrket som verdens gud. Ynglingeætten regnet seg som hans etterkommere, og kona hans var ifølge sagaen Gerd. Navnet Yngve lever videre som mannsnavn.

Også på Island fantes Frøy-dyrkere. Sagaen om Ramnkjell Frøysgode, skrevet på 1200-tallet, handler om en høvding som eide en hingst, Frøyfakse (norrønt Freyfaxi), sammen med guden og drepte gjeteren som red den.

Frøy i stedsnavn og navn i dag

Frøy finnes i mange stedsnavn i Skandinavia, i Norge for eksempel Frøyshov og Frøysland, og det tyder på at han ble dyrket mange steder. Kvinnenavnet Frøydis kommer av norrønt Freydís, der første ledd er gudenavnet. I Nordsjøen produserte oljefeltet Frøy fra 1995 til 2001. Vil du lese Skirnesmål selv, ligger det på norrønt hos heimskringla.no, og Store norske leksikon har en grundig artikkel om guden.