Balder: den gode guden og hans død

Alle elsket Balder, og alt i verden hadde sverget på ikke å skade ham. Bare en liten kvist misteltein ble glemt. Fortellingen om hvordan den kvisten drepte den beste av gudene, er en av de mest kjente i norrøn mytologi, og den varsler at verden skal gå under.

Hvem er Balder?

Balder er sønn av Odin og Frigg. Snorre Sturlason skriver at han er så vakker og lys at det lyser av ham, og at han er den viseste, mest veltalende og mildeste av æsene. Men ingen av dommene hans blir stående, legger Snorre til. Balder bor i Breidablik, der ingenting urent finnes. Han er gift med Nanna, og sønnen deres er Forsete, guden for rett og forlik. Hva navnet Baldr betyr, er usikkert; det kan svare til gammelengelsk bealdor, «herre, fyrste».

Balders drømmer

Myten begynner med at Balder drømmer vonde drømmer om sin egen død. I eddadiktet Balders draumar legger Odin salen på Sleipner og rir ned til dødsriket, der han vekker en død volve med trollsang. Han kaller seg Vegtam, men volven forteller likevel: Mjøden er brygget i Hel, for Balder skal komme. Hod skal drepe ham, og Våle, en sønn Odin skal få med jotunkvinnen Rind, skal hevne ham når han bare er én natt gammel.

Frigg prøver å endre skjebnen. Hun tar ed av ild og vann, jern og alle metaller, steiner, jord, trær, sykdommer, dyr, fugler, gift og ormer på at de ikke skal skade Balder. Etterpå blir det en lek blant æsene å skyte, hogge og kaste stein på ham på tinget, for ingenting biter på ham.

Mistelteinen og Hod: slik døde Balder

Loke likte ikke at Balder var usårlig. Han skapte seg om til en kvinne, gikk til Frigg i Fensalene og fikk henne til å fortelle at én plante var for ung til å avlegge ed: en kvist misteltein vest for Valhall. Loke rev den opp og gikk til tinget. Der sto Hod, Balders blinde bror, utenfor ringen fordi han verken så eller hadde noe å kaste. Loke ga ham kvisten og viste ham hvor han skulle sikte. Skuddet gikk tvers gjennom Balder, og han falt død om.

Ifølge Snorre var dette den største ulykken som har rammet guder og mennesker. Æsene kunne ikke ta hevn på stedet, for tingplassen var fredhellig. De bare gråt.

Bålferden på Ringhorne

Æsene ville brenne Balder på hans eget skip, Ringhorne, det største av alle skip, men fikk det ikke på sjøen. Gygra Hyrrokkin kom ridende på en ulv med ormer som tøyler og dyttet skipet ut med ett tak, så det sprutet ild fra rullestokkene. Da Nanna så Balder bli båret om bord, brast hjertet hennes, og hun ble lagt på bålet ved siden av ham. Tor vigslet bålet med Mjølner, Odin la gullringen Draupne på det, og Balders hest ble ført opp med alt sitt utstyr. Eddadiktet Vavtrudnesmål legger til en gåte som aldri blir løst: Odin hvisket noe i Balders øre før han ble lagt på bålet.

Hermods ritt til Hel

Frigg spurte hvem som ville ri til Hel og by løsepenger for Balder. Hermod, en annen av Odins sønner, lånte Sleipner, red ni netter gjennom mørke daler, over broen Gjallarbru og hoppet over Helgrinden. Hel svarte at Balder kunne komme tilbake hvis alt i verden, levende og dødt, gråt for ham.

Alt gråt: mennesker, dyr, jorden, steinene, trærne og metallene. Snorre forklarer at det er derfor slike ting «gråter» når de kommer fra frost og inn i varmen. Men i en hule satt en jotunkvinne som kalte seg Tokk. Hun ville bare gråte tørre tårer, og Balder måtte bli hos Hel. Folk mente, skriver Snorre, at det var Loke. Straffen kom da æsene bandt ham i en hule til Ragnarok.

Saxos versjon: Balder som kriger

Den danske historieskriveren Saxo Grammaticus forteller en annen historie i Gesta Danorum fra omkring 1200. Der er Hod en menneskelig konge og Nanna en kongsdatter som både Hod og Balder vil ha. Balder er Odins sønn og en krigersk rival, og Hod dreper ham i kamp med sverdet til trollet Miming. Loke er ikke med, og mistelteinen er borte.

Balder etter Ragnarok

Balders død er et tegn på at undergangen nærmer seg, men den rommer også håp. I Voluspå spår volven at åkrene skal gro uten å bli sådd, at alt vondt skal bli bedre, og at Balder skal komme tilbake. Han og Hod skal bo forsonet sammen i den nye verdenen. Forskere har lest myten som påvirket av fortellingen om Kristus, som en myte om naturens død og gjenfødsel og som et bilde på skjebnen ingen slipper unna. Store norske leksikon gir en oversikt over kildene og tolkningene.

Balderbrå, misteltein og Balder i dag

Snorre skriver at den hviteste av alle planter er sammenlignet med Balders brå, og balderbrå, den hvite og gule kurvplanten fra åkerkanten, har navnet sitt etter guden. Mistelteinen er sjelden i Norge. Den vokser mest rundt Oslofjorden og har vært fredet siden 1956. Der den finnes, ble den brukt som pynt til jul og nyttår, og rundt Horten var handelen tidlig på 1900-tallet så stor at man fryktet at den skulle bli utryddet.

Balder er også mannsnavn, som 395 menn i Norge bar i 2022. Oljefeltet Balder vest for Karmøy var det første oljefunnet på norsk sokkel, gjort i 1967, og nabofeltet heter Ringhorne. De andre gudene finner du i oversikten over norrøne guder.